Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

=== Radikalisering på presteseminaret i Tbilisi ===
[[Fil:Stalin 1894.jpg|thumb|Presteseminarets foto av Josef Dzjugasjvili (1894).]]
Avsluttende eksamen i Gori tok han med utmerkelse og han ble tatt opp ved presteseminaret i Tbilisi. Seminaret hadde undervisning på universitetsnivå og var den eneste universitetsutdanningen i Georgia og den lokale intelligensen hadde stort sett bakgrunn fra seminaret. Josef Dzjugasjvili begynte på det [[den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodokse]] [[presteseminar]] i [[Tbilisi]] i 1894. Seminaret ble drevet av munker. En av hans medstudenter der beskrev livet på seminaret som trist og ensformig der de var innsperret i en mellomting mellom kloster og kaserne. Tsarens inspektører hindret dem i å lese georgiske bøker og aviser for holde sosialistiske eller nasjonalistiske ideer i sjakk. Ett år før Dzjugasjvili kom til seminaret ble 87 studenter utvist etter å streiket med krav blant annet om undervisning i georgisk litteratur.<ref name="Fishman" /><ref name="Deutscher" />{{rp|side=18-25}} Selv om hans mor ville at han skulle bli prest (et håp hun holdt ved live også etter at han ble Sovjetunionens leder), var det ikke noe personlig prestekall som hadde bragt ham til seminaret. Undervisningsinstitusjonen var en av de få tilgjengelige i Georgia på denne tiden, siden man i det russiske keiserriket på 1800-tallet måtte reise til Moskva eller St. Petersburg for å studere ved et universitet.<ref name="universitet-russland" /> Moren hadde ikke råd til å holde sønnen ved seminaret og skolestyreren og sognepresten i Gori skaffet et stipend til den begavede gutten.<ref name="Deutscher" />{{rp|side=18-20}}

Seminaret var en religiøs institusjon, men avgrenset ikke sin læreplan til teologi. Det tiltrakk seg overklassegeorgiere fra hele området, og mange av dem var åpent ute etter noe annet enn presteutdannelse. Lærekreftene og ledelsen bestod av relativt strikte russisk-ortodokse prester, mens store deler av studentmassen var sekulært sinnede og ofte radikale ungdommer. Noen år før Josef Dzjugasjvili begynte der hadde det vært et antall voldelige utskeielser. Studentene hadde streiket, og en rektor var blitt drept. Men de fem årene Dzjugasjvili studerte der var relativt rolige. Skjønt under overflaten boblet det med radikale idéer. I oktober 1895 publiserte Dzjugasjvili sitt første dikt i det georgiske tidsskriftet Iberya under pseudonymet Soselo, trolig for å holde identiteten skjult for skoleledelsen.<ref name="Deutscher" />{{rp|side=18-25}}

På seminaret var Dzjugasjvili en ledende debattant som var kunnskapsrik, polemisk og standhaftig, men han tålte lite å bli overskygget av andre. Han ble hissig og furten ved nederlag i debatter og hevnet seg med sladder og baktalelser. Han beskrives som en vanskelig kamerat i skoledagene.<ref name="Deutscher" />{{rp|side=26}}

[[Fil:Tiflis.jpg|thumb|left|[[Tbilisi]] sent på 1800-tallet.]]

Da Josef Dzjugasjvili i en alder av 15 år avsluttet sitt annet studieår ved seminaret, kom han i kontakt med de hemmelige [[Marxismen|marxistiske]] kretsene i seminarmiljøet. Han oppsøkte bokhandelen til en viss [[Nikolai Semjonovitsj Tsjsjeidse|Tsjsjeidse]], der unge radikale fikk tak i venstreorienterte verk. Det finnes en nedtegnelse fra seminarets stedfortredende oppasser fra 1897 der det fremgår at han flere ganger hadde grepet Dzjugasjvili med forbudte bøker: [[Charles Jean Marie Letourneau]]s ''Folkenes litterære utvikling'', ''Sjøens arbeidere'', og [[Victor Hugo]]s ''1793'' og ''Havets slaver''. Han leste også [[Balzac]] og Marx.<ref name="Fishman" /> Han leste blant annet ''Vanity Fair'' av [[William Makepeace Thackeray]] i russisk oversettelse.<ref name="Deutscher" />{{rp|side=26}} I alt ble han tatt på fersk gjerning med slikt 13 ganger.

Dzjugasjvili sluttet seg i 1898 til den første georgiske sosialdemokratiske organisasjon. Han var da 18 år. Organisasjonen ble kalt ''Messame-Dassi-gruppen'' («Den tredje gruppen»), og ble ledet av [[Noe Sjordania]] (også omtalt som Noah Jordania), Nikolai Semjonovitsj Tsjsjeidse og G. Zereteli. Senere ble disse lederne ''[[mensjevikene|mensjeviker]]''.<ref name="Deutscher" />{{rp|side=36-40}}

Josef Dzjugasjvili begynte på denne tiden å agitere for marxismen. I 1898 ledet han en studiesirkel for arbeidere. På denne tiden studerte han også [[Georgij Valentinovitsj Plekhanov]]s verker og de første av [[Lenin]]s skrifter. I 1898 trådte han offisielt inn i [[Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti]].

Denne virksomheten gikk hånd i hånd med at han fullstendig tapte interessen for prestestudiene. Sjordania hadde forsøkt å få ham til å stå løpet ut og fullføre utdannelsen, men forgjeves. I slutten av mai 1898 ble han utvist fra presteskolen,<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Josef Stalin|url=http://snl.no/Josef_Stalin|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-05-31|besøksdato=2019-11-23|språk=no|fornavn=Ådne|etternavn=Goplen}}</ref> rett før han ville ha fullført sin utdannelse, fordi han forsømte å dukke opp til sine eksamener i vårsemesteret. Selv hevdet han senere å ha blitt kastet ut fordi han drev marxisitisk propaganda. Da han forlot seminaret var hans sosialistiske ideer vage og lite utviklet.<ref name="Deutscher" />{{rp|side=32-43}}

Selv om han vendte ryggen til sin kirkelige formasjon og utdannelse, var det noen trekk ved den som ble hengende ved ham: Det kan tenkes at hans glede over storslagne oppvisninger var en gjenklang av hans befatning med [[liturgi]], og det hevdes også at hans metodiske, logiske intellekt var formet av den metodikk som ble benyttet i den [[teologi]]ske undervisningen der.