Redigerer Jonathan Swift (avsnitt)

=== Irsk oppstyr ===
I 1723 ble Swift oppslukt av den irske agitasjonen og opprørt over Englands skjendige fremferd overfor Irland. Det førte til at han skrev og utgav ''Kleshandlerens brev'' (''Drapier’s Letters'') anonymt i 1724. [[Pamflett]]en gjorde forfatteren, kamuflert som en kleshandler (''drapier'') til en folkehelt og på en tilsynelatende enkel og forståelig måte utmalte han hvilken ulykke det økonomisk tiltaket at kong [[Georg II av Storbritannia|Georg II]] hadde gitt sin elskerinne, hertuginnen av Kendal, retten til å prege kobbermynter, vil bli for Irland.

Swift oppfordret til boikott av kobbermyntene og pamfletten skapte slik storm at privilegiet ble trukket tilbake. I tillegg hadde Swift i skriftet spurte om det var rett at irlenderne skulle leve en slavetilværelse. Det var en oppfordring til opprør. Myndighetene lovet 300 pund til den som kunne angi forfatteren.

Swift hadde grunn til å være anonym. [[Daniel Defoe]] hadde blitt satt i fengsel og [[gapestokk]] for hva han skrev. Swift brukte utallige dekknavn og han lot manusskriftene sine bli skrevet av slik at håndskriften hans ikke skulle bli sporet tilbake til ham og eventuelt bli brukt som bevis mot ham.

[[Fil:Swift works.png|thumb|Tittelsiden til Swifts 1735 ''Works'', som viser forfatteren på prekestolen og motta Irlands takknemlighet. Den latinsk inskripsjonen, fra [[Horats]], sier «Jeg har gjort et monument som varer lengre enn messing.»]]Mindre oppstyr ble det ikke med hans neste politiske skrift som han kalt ''Et beskjedent forslag'' (1729) hvor han «foreslo» med besk ironi å avhjelpe Irlands [[hungersnød]] ved å fø opp og slakte fattigfolks barn og selge kjøttet til rikfolk. Det bør nevnes at det var ikke reelt forslag, men en satire over de som så på andre mennesker som enkel statistikk. Med tørr saklighet beskrev han hvordan et spedbarn kun gi to måltider, inkludert gjester. Han kom også med tips på tilberedning: «et ungt, friskt og velpleiet barn i ettårsalderen er et meget herlig og ernærende måltid enten det er servert som stuing, stekt, bakt eller kokt.»