Redigerer Jonas Lied (avsnitt)

=== Revolusjon ===
{{Sitatboks
|sitat=Jeg ble imponert over den personlige makt Lenin utstrålte. Han var en mann som utmerket godt visste hva han ville. Lenin gjennomskuet meg, Trotsky gjorde det ikke. Lenin hadde på ingen måte bruk for et menneske av min type.
|kilde=Jonas Lied<ref name="Lied" />
|bredde=250px
|side=right}}
Lied var selv i [[St. Petersburg|Petrograd]] (St. Petersburg) under [[oktoberrevolusjonen]]. Han hadde der møte med [[Vladimir Lenin|Lenin]] (1870–1924) og [[Lev Trotskij|Trotskij]] (1879–1940) på [[Smolnyj]]-instituttet i 1917 og skildrer i selvbiografien det personlige møtet. Hensikten med møtet var å finne en ordning med de nye makthaverne, men møtet var uten resultat. Lied vurderte da å selge kompaniets aksjer og eiendeler, men styret i Kristiania nølte og Lied trakk seg som direktør i februar 1918. Kompaniets eiendeler ble nasjonalisert av det nye regimet etter fredsavtalen med Tyskland i mars 1918.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Kjersem" /><ref>Marit Werenskiold [http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/prosjekter/lied/konsul/ Forskningsprosjekter: Konsul Jonas Lied] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/prosjekter/lied/konsul/ |date=20150717181138 }}; Universitetet i Oslo, 2010</ref> Fra 1917 til 1920 tapte kompaniet 16 millioner kroner.<ref name="Aasheim" />{{rp|177}} Ifølge Lieds egen beretning holdt Trotskij under hele møtet hånden på revolveren i jakkelommen. Lied beskriver også møtet med Lenin.<ref name="Lied" /> 

I 1918 la han i samarbeid med britisk etterretning planer for å redde tsarfamilien som satt i husarrest i [[Tobolsk]] ved hjelp av kompaniets båter i Sibir, men operasjonen ble avblåst av den britiske kong [[Georg V av Storbritannia|Georg V]] (1865–1936).<ref name="Aposten06102005">«[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Han-ville-smugle-ut-tsarfamilien-6369372.html Han ville smugle ut tsarfamilien]», Aftenposten, 6. oktober 2005.</ref> Lieds dagbok beskriver møte med [[Arthur Balfour]] 5. mars og med [[Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil|Robert Cecil]] 6. mars, og senere med [[Reginald Hall]] (sjef for [[MI6]]) og Michael Romanov (tsarens fetter som var i eksil i London). Det er uklart om planen ble initiert av Lied eller om han bare ble invitert til å bistå praktisk. Ifølge [[Anthony Summers]] var det på denne tiden [[Lloyd George]] som nølte med redningsforsøk av hensyn til relasjonen til de nye makthaverne, mens kong Georg presset på for å redde slektningene. Fire uker etter Lieds møter i London ble tsarfamilien flyttet fra Tobolsk. Lied skal ha vært skyldbetynget over at planen ikke ble noe av. Andre planer for å redde tsarfamilien er ikke kjent.<ref name="Summers">{{ Kilde bok | forfatter = Summers, Anthony | utgivelsesår = 1978 | tittel = Mordet på tsarfamilien: nytt lys over Romanovenes skjebne | isbn = 8203091822 | isbn = 8203091814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072106033 | side = }} </ref> ''[[Dag og Tid]]'' stilte spørsmål ved om Lieds selvbiografi er pålitelig når det gjelder denne redningsplanen.<ref name="DT2009">''Dag og Tid'': «Kongen av Sibir», 16. januar 2009</ref> Tronpretendent Vladimir Romanov bekreftet i 1974 at han kjente til Jonas Lied.<ref name="Summers" /> Lieds egen beretning om planen for å redde tsaren og hans familie har blitt bekreftet av nyere forskning. I et forsøk på å redde noe av kompaniets eiendom reiste han i 1919 via [[Vladivostok]] til Omsk der han møtte motrevolusjonens leder [[Aleksandr Koltsjak]] (1874–1920).<ref name="Werenskiold" /> Lied forhandlet i mai 1919 med Churchill på vegne av Koltsjak for å få sendt forsyninger til Sibir, planen ble ikke noe av.<ref name="Bykonia" />