Redigerer John von Neumann (avsnitt)

== IAS-maskinen ==
[[File:Julian Bigelow.jpg|thumb|Fra venstre: [[Julian Bigelow]], [[Herman Goldstine]], [[J. Robert Oppenheimer]] og John von Neumann foran ''MANIAC'' (Mathematical Analyzer Numerical Integrator and Automatic Computer Model), en tidlig datamaskin.]]
Etter krigen fikk von Neumann tilbud om å bygge opp en gruppe i datateknologi ved [[Massachusetts Institute of Technology]], men til tross for at IAS ikke hadde annen laboratorievirksomhet, valgte han likevel å bli værende ved IAS.  Her ledet han et større prosjekt  for å bygge en ny datamaskin, i dag kalt [[IAS-maskinen]].  Også Goldstine startet i ny stilling ved IAS for å delta i prosjektet.  En annen viktig bidragsyter ble matematikeren [[Arthur Burks]], som hadde arbeidet med bygging av ENIAC.  IAS-maskinen tok seks-sju år å bygge, fra 1945 til 1951/52.

Sommeren 1946 ble det ved [[Moore School of Electrical Engineering]], der ENIAC-maskinen var bygget, arrangert det som regnes som det første kurs i konstruksjon av digitale datamaskiner.  Både Goldstine og von Neumann var inviterte som forelesere.  Kurset ble startskuddet på aktiviteter ved en rekke forskningsinstitusjoner for å bygge datamaskiner.

IAS-prosjektet var langt på vei finansiert av militære, men hadde ellers ikke offentlig støtte.  Prosjektet var fritt til å publisere alle resultat, og maskintegninger og rapporter ble distribuert åpent til andre universitet og forskningsinstitusjoner.  Dette førte til bygging av en rekke maskiner bygd over de samme prinsippene, inkludert IBMs første [[stormaskin]],  den såkalte 701-maskinen.  Sammen var Goldstine og von Neumann viktige pådrivere for å gjøre datateknologi til et akademisk forskningstema.  De første prinsippene for programmering ble formulert av de to, og de introduserte blant annet bruken av [[funksjon (programmering)|subrutiner]] og [[flytskjema]].