Redigerer John McCain (avsnitt)

=== Perioden 1997–2001 ===
I 1997 ble McCain formann for handelskomiteen i Senatet. Han ble da kritisert for å motta penger fra konserner og forretninger som lå under komiteens tilsynsområde.{{tr}} Til dem svarte han at så å si hver eneste forretningsvirksomhet i Amerika falt under komiteens tilsyn, og at han avgrenset disse bidragenes størrelse til 1000 dollar slik at det ikke kunne hevdes at donasjonene kunne likestilles med slike som var problematiske i valgkampsammenheng.{{tr}}

[[Fil:McCain in Pentagon.jpg|thumb|McCain i Pentagon i 1997]]

Samme år kåret tidsskriftet ''[[Time (magasin)|Time]]'' McCain som en av Amerikas 25 mest innflytelsesrike personer.

McCain benyttet sitt formannskap i handelskomiteen til å ta for seg tobakksindustrien i 1998. Han foreslo lovgivning som ville øke prisen på sigaretter for å redusere antallet røkere blant tenåringene.<ref name="Tobacco01">{{Kilde avis|tittel=THE TOBACCO BILL: THE OVERVIEW; SENATE DROPS TOBACCO BILL WITH '98 REVIVAL UNLIKELY; CLINTON LASHES OUT AT G.O.P.|url=https://www.nytimes.com/1998/06/18/us/tobacco-bill-overview-senate-drops-tobacco-bill-with-98-revival-unlikely-clinton.html|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Rosenbaum|fornavn=David E.|språk=en}}</ref>

Tobakksindustrien svarte med en landsomfattende annonsekampanje verdt 40 millioner dollar.<ref name="Tobacco02">{{Kilde avis|tittel=SENATE GOP KILLS MCCAIN TOBACCO BILL|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/archive/politics/1998/06/18/senate-gop-kills-mccain-tobacco-bill/084c2008-b308-4321-8574-205d37bacc22/|besøksdato=2018-08-26|dato=1998-06-18|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref> Selv om McCains lovforslag hadde tilslutning fra Clinton-administrasjonen og mange helseorganisasjoner var de fleste republikanere motstandere av den, da de mente at den ville skape et nytt og tungt byråkrati.<ref name="Tobacco02"/> Forslaget kom opp for Senatet to ganger, men nådde aldri frem til avstemning. Saken ble betraktet som et politisk nederlag for McCain.

McCain ble gjenvalgt til en tredje termin i Senatet i november 1998, med 69 prosent mot 27 prosent – hans demokratiske konkurrent var advokaten og miljøvernforkjemperen Ed Ranger. Ranger var en motorsykkelentusiast som var relativt ny innen politikken, og som bare kort tid før hadde vendt tilbake til USA fra Mexico. McCain aksepterte ikke noe «soft money» under kampanjen, men klarte likevel å skaffe til veie 4,4 millioner dollar for sin valgkamp.{{tr}} Han sa at han trengte det i tilfelle i tilfelle tobakkselskaper eller andre særinteresser i Washington skulle ha prøvd seg på en kampanje mot ham.{{tr}} Ett av Rangers kampanjeargumenter var at McCain bare var halvhjertet interessert i Senatet fordi han heller ville bli president. McCain tok også skritt for å tilrettelegge for en presidentvalgkamp måneden etter.

I 1998 og 1999 ble McCain-Feingold-forslaget igjen presentert for Senatet, men det led også da samme skjebne som i 1995.

McCain drev i 1999-2000 valgkamp for å bli den republikanske presidentkandidaten for valgene i 2000.  Han hadde opprinnelig planlagt å kunngjøre sitt kandidatur og starte aktiv valgkamp i april 1999, men på grunn av [[Kosovokrigen]] la han om planene. Han kunngjorde uten stor fanfare at han ville stille, og gjorde det formelt i september i en tale i [[Nashua]] i [[New Hampshire]]. Det var mange republikanere som kjempet om nominasjonen, men den ledende hva gjaldt partistøtte og valgkampmidler var presidentsønnen og Texas-guvernøren [[George W. Bush]]. Da McCain begynte sin valgkamp, var andre republikanske kandidater som [[Lamar Alexander]], [[John Kasich]] og [[Dan Quayle]] i ferd med å trekke seg.

McCain hoppet over nominasjonsvalgene i [[Iowa]] og satset på den påfølgende, i [[New Hampshire]]. Etter en aktiv valgkamp der vant han i februar 2000 hele 49 prosent av stemmene mot Bush' 30 prosent. Ettersom andre republikanere var i ferd med å falle fra, stod det raskt mellom ham og Bush. I [[Sør-Carolina|South Carolina]] ble valgkampen meget brutal, og McCain fikk smake både negativ valgreklame, rykter og beskyldninger.<ref>[http://www.nytimes.com/2007/10/19/us/politics/19mccain.html?_r=1&adxnnl=1&oref=slogin&adxnnlx=1206882797-FD/1ZTrsF3sftOZAMxVM6w Artikkel i ''New York Times'' om kampen mellom Bush og McCain i South Carolina (engelsk)]</ref> Meningsmålingene hadde vist at McCain ville vinne der, men det snudde og Bush vant delstaten. McCains kampanje kom seg aldri helt, og etter en del svake resultater trakk han sitt kandidatur tidlig i mars.

McCain begynte 2001 med å gå på tvers av den nye George W. Bush-administrasjonen på en rekke områder. I januar 2001 kom den ferskeste versjonen av McCain-Feingold for Senatet. Det møtte motstand fra Bush og storparten av det republikanske establishment, men hjulpet av valgresultatene fra 2000 fikk loven først gjennomslag i Senatet inntil den ble nedbremset igjen av prosedyremessige hindre. I løpet av disse få månedene gikk McCain også imot Bush i saker som ''HMO''-reform, klimatiltak og våpenlovgivning. I mai stemte McCain mot '' Economic Growth and Tax Relief Reconciliation Act'', der Bush gikk inn på skatteletter over 11 år på 350 milliarder dollar. Han var den ene av to republikanere som stemte imot, og begrunnet det med at han ikke med god samvittighet kunne gå inn for å redusere skatten til landets bedrestilte, på bekostning av middelklassen som trengte skattelette sårest.{{tr}}

Det var på denne tid at den republikanske senatoren [[Jim Jeffords]] brøt med partiet og ble partiuavhengig, med den følge at Senatet kom under demokratenes kontroll. McCain forsvarte ham. Det oppstod spekulasjon om også han ville vende republikanerne ryggen, men dette var noe han hele tiden benektet at han vurderte.{{tr}}