Redigerer John Mayall & the Bluesbreakers (avsnitt)

=== Andre periode ===
I løpet av de to første tiårene av sin karriere har John Mayall konstant eksperimentert med instrumentering og forskjellige musikere. I 1982 slo han seg sammen med tre musikere fra tidligere besetninger av The Bluesbreakers og turnerte en kort tid i [[Amerika]] og [[Australia]]. Mick Taylor hadde forlatt Rolling Stones og satset på en solokarriere. John McVie hadde tatt fri fra Fleetwood Mac. Colin Allen, etter å ha oppløst [[Stone the Crows]], hadde han vært medlem av [[Focus (band)|Focus]]. På den tiden var alle bosatt i [[USA]]. Av kontraktsmessige årsaker ga ikke John Mayall ut noe nytt materiale i løpet av første halvdel av 1980-tallet. ''The 1982 Reunion Concert'' er et livealbum fra en konsert under denne turneen, tatt opp i [[Washington D.C.|Washington DC]], men albumet ble først utgitt i 1994. Flere innspillinger fra turneen ble gitt ut i 2011.

I 1984 gjenopptok Mayall navnet The Bluesbreakers for en line-up bestående av de to gitaristene [[Walter Trout]] og [[Coco Montoya]], bassist [[Bobby Haynes]] og trommeslager [[Joe Yuele]].

På sitt livealbum, ''Behind The Iron Curtain'', fra 1986 bruker John Mayall navnet "Bluesbreakers" for første gang på 18 år. Albumet ble spilt inn på konsert i [[Ungarn]] i juni 1985, og har en ganske bluesaktig tilnærming, med mye plass til gitaristene, noe som ligner lyden på Bluesbreakers-oppstillingene fra 1965-1968.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Behind the Iron Curtain - John Mayall & the Bluesbreakers, John Mayall {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/behind-the-iron-curtain-mw0000190863|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/438951-John-Mayalls-Bluesbreakers-Behind-The-Iron-Curtain|tittel=John Mayall's Bluesbreakers* - Behind The Iron Curtain|besøksdato=2021-11-10|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

Et nytt studioalbum, ''Chicago Line'', med de samme medlemmene i Bluesbreakers, kom i 1988.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chicago Line - John Mayall, John Mayall & the Bluesbreakers {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/chicago-line-mw0000201935|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/183574-John-Mayalls-Bluesbreakers-Chicago-Line|tittel=John Mayall's Bluesbreakers* - Chicago Line|besøksdato=2021-11-10|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

I 1990 ga de ut albumet ''A Sense Of Place'' og i 1992 ble ''Cross Country Blues'' utgitt.

''Wake Up Call'' kom ut i 1993, bandet bestod av Montoya, Yuele og bassisten [[Rick Cortes]]. I tillegg var det gjesteartister som [[Mavis Staples]], [[Buddy Guy]] og [[Mick Taylor]]. De fleste av sporene var ikke skrevet av Mayall, men av andre som «Ain't That Lovin' You Baby» av [[Jimmy Reed]] og «Undercover Agent for the Blues» av Leanne & [[Tony Joe White]]. Albumet fikk god kritikk av musikkanmelderne.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Wake Up Call - John Mayall {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/wake-up-call-mw0000097380|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/30209-John-Mayall-Wake-Up-Call|tittel=John Mayall - Wake Up Call|besøksdato=2021-11-10|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

Et nytt sterkt album kom i 1995, ''Spinning Coin'', hvor gitaristen Montoya var byttet ut med [[Buddy Whittington]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Spinning Coin - John Mayall, John Mayall & the Bluesbreakers {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/spinning-coin-mw0000123639|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/438960-John-Mayall-The-Bluesbreakers-Spinning-Coin|tittel=John Mayall & The Bluesbreakers - Spinning Coin|besøksdato=2021-11-10|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

På albumet ''Blues for the Lost'' mimret Mayall om alle vennene, familien, heltene, elskerne og stedene han har elsket og mistet gjennom årene. Albumet fikk ingen god kritikk.

Hans neste album som kom i 1999, ''Padlock on the Blues'', fikk bedre kritikk og ble omtalt som et solid album. Med på albumet var foruten Mayall, Whittington, Yuele, John Paulus bass og Ernie Watts saksofon. I tillegg var [[Coco Montoya]] tilbake som gjesteartist og også [[John Lee Hooker]] var med på albumet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Padlock on the Blues - John Mayall & the Bluesbreakers, John Mayall {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/padlock-on-the-blues-mw0000240460|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/1376629-John-Mayall-The-Bluesbreakers-Padlock-On-The-Blues|tittel=John Mayall & The Bluesbreakers - Padlock On The Blues|besøksdato=2021-11-10|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

I anledning den førti år lange karrieren, inviterte Mayall musikere til innspilling av et album. ''Along for the Ride'' som ble utgitt i 2001, kreditert John Mayall and Friends med tjue navn oppført på forsiden av omslaget, inkludert noen Bluesbreakers, gamle og nye, og også [[Gary Moore]], [[Jonny Lang]], [[Steve Cropper]], [[Steve Miller]], [[Otis Rush]], [[Billy Gibbons]], [[Greg Rzab]], [[Chris Rea]], [[Jeff Healey]] og [[Shannon Curfman]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Along for the Ride - John Mayall {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/along-for-the-ride-mw0000520850|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/887616-John-Mayall-Friends-Along-For-The-Ride|tittel=John Mayall & Friends - Along For The Ride|besøksdato=2021-11-10|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

John Mayall & the Bluesbreakers fortsatte å turnere og gi ut album.

Mayall har laget mange sanger om bluesmusikk, på albumet ''Stories'' fra 2002 finnes det historier om forskjellige bluesgiganter fra fortiden, for eksempel en erindring om å se [[Little Walter]] i «Southside Story» eller en bønn til [[Lead Belly|Leadbelly]] i «Oh, Leadbelly», forskjellige bluesmyter som «I Thought I Heard the Devil» og «The Witching Hour», " eller oppfordringer til unge mennesker om å ta opp bluesen, «Kids Got the Blues». Det finnes også andre historier som den mer politiske «Dirty Water» og kjærlighetssangen «Feels Just Like Home». Musikere på albumet var Buddy Whittington gitarer, Joe Yuele trommer og perkusjon, [[Tom Canning]] orgel og piano, [[Hank Van Sickle]] bass, [[Lenny Castro]] perkusjon og Maggie Mayall bakgrunnsvokal.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stories - John Mayall & the Bluesbreakers, John Mayall {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/stories-mw0000228091|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref>

71 år gammel ga Mayall i 2005 ut et nytt album med The Bluesbreakers, albumet fikk navnet ''Road Dogs''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Road Dogs - John Mayall & the Bluesbreakers {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/road-dogs-mw0000344396|språk=en|besøksdato=2021-11-10}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/879298-John-Mayall-And-The-Bluesbreakers-Road-Dogs|tittel=John Mayall And The Bluesbreakers* - Road Dogs|besøksdato=2021-11-10|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

I november 2008 kunngjorde Mayall på sin nettside at Bluesbreakers skulle oppløses, for å kutte ned på den store arbeidsmengden og gi seg selv frihet til å jobbe med andre musikere.