Redigerer John Dee (avsnitt)

== Gjerninger ==
=== Tanker ===
Dee var en meget from [[Kristendom|kristen]], men hans forståelse av kristendommen var dypt påvirket av hermetisme og [[nyplatonisme]], inkludert matematisk mystikk fra [[Pythagoras]] som ble gjenopptatt i [[renessansen]].<ref name="WIT"> Walter I. Trattner (Januar 1964): «God and Expansion in Elizabethan England: John Dee, 1527–1583» i: ''Journal of the History of Ideas'' '''25''' (1): 17–34. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F2708083 10.2307/2708083]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/2708083 2708083].</ref> Han trodde på [[tall]] som grunnlag for alle ting og nøkkel til kunnskap, at Guds skapelse var en tildelning av tall. Hermetismen var en [[Synkretisme|synkretistiske]] åndsretning som fant sitt fremste litterære uttrykk i det antikke manuskriptet ''[[Corpus Hermeticum]]'' som forfektet et hovedsakelig et [[Nyplatonisme|nyplatonsk]] verdensbilde, påvirket av innslag fra flere [[religion]]er, magi og [[folketro]]. Herfra utledet han en tro på at mennesket kan tilvende seg guddommelig kraft, og at denne kraften utøves gjennom matematikk. Hans [[kabbala|kabbalistiske]] englemagi (preget av [[numerologi]]) og hans verker om praktisk matematikk (eksempelvis [[navigasjon]]) var verdslige sider av samme sak, og ikke de praktiske aktivitetene de oppfattes som i dag.<ref name="SJ" /> Dee håpet at han med sin religiøse magi kunne forene kristendommens sprikende retninger.<ref>[https://www.academia.edu/20302547/S_Clucas_JOHN_DEE_S_ANGELIC_CONVERSATIONS_AND_THE_ARS_NOTORIA Stephen Clucas: ''John Dee's angelic conversations and the Ars Notoria'' (s. 233)]</ref>

=== Talsmann for engelsk ekspansjon ===
[[Fil:Propaganda_Map.jpg|thumb|Verdenskartet til Diogo Ribeiro (1529) har gitt [[Amerika]] som ''MUNDUS NOVUS'', [[Den nye verden]], og som John Dee mente måtte tilhøre England.]]
Fra 1570 var Dee talsmann for en politikk som søkte politisk og økonomisk befestning av England og [[Imperialisme|imperialistisk]] ekspansjon til Den nye verden.<ref name = ODNB/> I sitt manuskript ''Brytannicae reipublicae synopsis'' (1570) streket han opp samtidens elisabethanske rike<ref name = WTS> Sherman, William Howard (1997): ''John Dee: The Politics of Reading and Writing in the English Renaissance'', Univ of Massachusetts Press, ISBN 1-55849-070-1</ref> med fokus på handel, etikk og nasjonal styrke.<ref name = ODNB />

Hans [[ideologi]]ske utgivelse fra [[1576]], ''General and rare memorials pertayning to the Perfect Arte of Navigation,'' var det første bindet i en uferdig serie, med plan for en utvidelse av det engelske riket.<ref>Yates, Frances Amelia: ''Astraea''</ref> I en meget symbolladet forsats presenterte Dee en [[Britannia (navn)|Britannia]]-figur som knelte ved kysten og bønnfalt dronning Elisabeth om å få verne riket hennes ved hjelp av en sterkere flåte.<ref>Hewitt, Virginia: «Britannia (fl. 1st–21st cent.)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, Sept 2004</ref> Dee trakk også frem [[Geoffrey of Monmouth]]s [[pseudohistorie|pseudohistoriske]] inkludering av Irland i [[Arthur av britene|kong Arthurs]] erobringer, som argument for at kong Arthur hadde opprettet et «britisk imperium» utenlands.<ref>Padel, O. J.: «Arthur (supp. fl. in or before 6th cent.)», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, Sept 2004</ref> Tanken om at kong Arthur hadde erobret [[Arktis]] og [[Nord-Amerika]] var eldre enn Dee, og kan finnes i ''Gestae Arthuri'', gjengitt av Jacob Cnoyen som trolig kan tidfestes til 1300-tallet. Enda en kilde er ''Leges Anglorum Londoniis Collectae'' fra tidlig 1200-tall med en liste over kong Arthurs nordlige erobringer, som her omfatter [[Grønland]], [[Vinland]] og selve [[Nordpolen]].<ref>[http://www.heroicage.org/issues/15/green.php Thomas Green: ''John Dee, King Arthur, and the Conquest of the Arctic'']</ref>

Dee argumenterte dessuten for at England måtte nyttiggjøre seg nye landområder via [[Kolonialisme|kolonisering]], og til det trengtes en flåtestyrke.<ref>National Maritime Museum: ''[http://www.nmm.ac.uk/explore/sea-and-ships/in-depth/elizabeth/elizabeth's-adventurers/imperial-ambition Imperial ambition] {{Wayback|url=http://www.nmm.ac.uk/explore/sea-and-ships/in-depth/elizabeth/elizabeth%27s-adventurers/imperial-ambition |date=20110608074659 }}''</ref><ref>1577 Dee, J.: ''Arte Navigation'' 65 Oxford English Dictionary Online</ref> Dee har fått æren for å ha vært den første som innførte begrepet «Britannia»<ref>[https://www.thecultureconcept.com/scholar-courtier-magician-john-dee-the-original-007 John Dee som den første 007]</ref> og «[[Det britiske imperiet]]».<ref>Sherman, William Howard (1995): ''John Dee: The Politics of Reading and Writing in the English Renaissance''. University of Massachusetts Press. ISBN 1-55849-070-1. s. 148</ref> Humphrey Llwyd har fått æren for det samme, da han brukte begrepet i sin ''Commentarioli Britannicae Descriptionis Fragmentum'', utgitt åtte år tidligere i [[1568]].<ref>Nicholls, Andrew D. (1999): ''The Jacobean Union: A Reconsideration of British Civil Policies under the Early Stuarts'' (bind 64 av ''Contributions to the Study of World History''), s. 19, n. 14. Greenwood Publishing Group. ISBN 0-313-30835-7</ref>

Dee fremmet et formelt krav på Nord-Amerika på vegne av England på baksiden av et kart tegnet i 1577–80<ref>Baldwin, R. C. D.: «Thorne, Robert, the elder (c.1460–1519)», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, Sept 2004</ref> med påskriften ''Circa 1494 Mr Robert Thorn his father, and Mr Eliot of Bristow, discovered Newfound Land.''<ref>:(BL, Cotton Augustus 1.I.i)</ref> I sin ''Title Royal'' fra 1580 diktet han opp at Madog ab Owain Gwynedd hadde oppdaget Amerika, hvilket Dee anførte som bevis for at England hadde et sterkere krav på [[Den nye verden]] enn [[Spania]] hadde.<ref>Lloyd, J. E.: «Madog ab Owain Gwynedd (supp. fl. 1170)», rev. J. Gwynfor Jones, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004</ref> Dessuten forsikret han at [[Brutus trojaneren|Brutus, konge over britene]] og [[Arthur av britene|kong Arthur]] i tillegg til Madog hadde erobret landområder i Nord- og Sør-Amerika, og at deres arving, dronning Elisabeth, derfor hadde gyldig krav på områdene.<ref>MacMillan, Ken (April 2001): «Discourse on history, geography, and law: John Dee and the limits of the British empire, 1576-80» i: ''Canadian Journal of History''.</ref><ref>Barone, Robert W.: «Madoc and John Dee: Welsh Myth and Elizabethan Imperialism» i: ''The Elizabethan Review''</ref>

=== Omdømme og betydning ===
Omtrent ti år etter Dees død kjøpte den oldtidsinteresserte [[Robert Bruce Cotton|Robert Cotton]] området rundt Dees hus og tok til å lete etter papirer og gjenstander. Han fant flere manuskripter, hovedsakelig nedtegnelser av Dees påståtte kommunikasjoner med engler. Cottons sønn ga disse manuskriptene til forskeren Méric Casaubon som utga dem i [[1659]], med et forord som stilte seg kritisk til forfatteren. Tittelen var ''A True & Faithful Relation of What passed for many Yeers between Dr. John Dee (A Mathematician of Great Fame in Q. Eliz. and King James their Reignes) and some spirits''.<ref name="MC"/> Som den første offentlige beskrivelsen av Dees seanser ble boken meget populær og solgte raskt. Casaubon, som selv trodde på ånder, argumenterte i sitt forord for at Dee fungerte som et uvillig redskap for onde ånder. Denne boken skapte gjennom flere hundreår en oppfatning av Dee som et fjols som lot seg føre bak lyset.<ref name="WIT" />

På rundt samme tid som utgivelsen av Casaubons ''True and Faithful Relation'', hevdet et medlem av [[Rosenkorsordenen]] at Dee var ett av deres medlemmer,<ref>Heisler, Ron (1992): [http://www.levity.com/alchemy/h_dee.html «John Dee and the Secret Societies»] i: ''The Hermetic Journal''.</ref> men Rosenkorsordenen skriver seg fra en senere tid, nærmere [[opplysningstiden]].<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23996/master.pdf?sequence=3 Kjersti Løken: ''Rosae Crusis'' (s. 28)]</ref> Dees rykte som en trollmann og hans tilknytning til en [[sjarlatan]] som Kelley har gjort ham til en tilsynelatende uimotståelig figur for [[fabel]]diktere, forfattere av [[grøsser|skrekklitteratur]] og dagens magikere. Overdrivelser, falsk og ofte fantasifull informasjon om Dee har skapt usikkerhet om hans liv og gjerning.<ref name="KN"> Neal, Katherine (1999): [https://web.archive.org/web/20080528234717/http://www.shpltd.co.uk/neal-rhetoric.pdf «The Rhetoric of Utility: Avoiding Occult Associations For Mathematics Through Profitability and Pleasure»] (PDF). University of Sydney. Arkivert fra [http://www.shpltd.co.uk/neal-rhetoric.pdf originalen] den 28. mai 2008.</ref>

En nyvurdering av Dees karakter og betydning begynte på [[1900-tallet]], hovedsakelig grunnet arbeidet til historikeren [[Frances Yates]], som satte nytt fokus på den rolle som magi spilte i renessansen og utviklingen for moderne vitenskap. Som et resultat av den nyvurderingen er Dee i dag sett på som en seriøs forsker, som en av de mest lærde på sin tid, men som i senere år kom på avveie.<ref name="WIT" /><ref name="FY"> Yates, Frances A. (1987): ''Theatre of the World''. London: Routledge. s. 7.</ref> Hans boksamling i Mortlake var den største i England og betraktet som et av de fineste i Europa, kanskje kun overgått av biblioteket til Jacques Auguste de Thou. Foruten å være en astrologisk og vitenskapelig rådgiver for dronning Elisabeth og hennes hoff, var han også en tidlig talsmann for koloniseringen av Amerika og et britisk imperium som strakte seg over Atlanterhavet.<ref name="nav" />

[[Fil:Tycho Brahe.JPG|thumb|Dee var en kjenning av [[Tycho Brahe]].]]
Dee fremmet [[navigasjon]] og [[kartografi]] som vitenskap. Han studerte nært med [[Gerardus Mercator]], og han eide en betydningsfull samling med kart, globuser og astronomiske instrumenter. Han utviklet selv nye instrumenter foruten også særskilte navigasjonsteknikker for å seile i polare strøk. Dee fungerte som en rådgiver for engelske oppdagelsesreisende til havs, og valgte personlig rorgjengere og trente dem i navigasjon.<ref name="CFS" /><ref name="nav" />

Dee trodde at matematikk (som han forsto mystisk) var sentralt for utviklingen av menneskelig lærling. Dees oppfatning av det sentrale i matematikken gjorde ham langt mer moderne enn [[Francis Bacon]], skjønt en del forskere mener Bacon bevisst bagatelliserte matematikkens rolle i det anti-okkulte miljøet under styret til kong Jakob I.<ref name="FB"> Vickers, Brian (Juli 1992): «Francis Bacon and the Progress of Knowledge» i: ''Journal of the History of Ideas'' '''53''' (3): 495–518. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F2709891 10.2307/2709891]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/2709891 2709891].</ref> Det bør bli merket at Dees forståelse av matematikkens rolle er radikalt forskjellig fra dagens oppfatning.<ref name="SJ" /><ref name="KN" /><ref name="SJ2"> Johnston, Stephen (1995): [http://www.mhs.ox.ac.uk/staff/saj/texts/dee-digges.htm «Like father, like son? John Dee, Thomas Digges and the identity of the mathematician»]. Museum of the History of Science, Oxford.</ref> Dee fremme av matematikk utenfor det akademiske miljø var en varig praktisk gjerning. Hans ''Mathematical Preface'' til Euklid var ment å fremme studiet og anvendelsen av matematikk av de som var uten en akademisk utdannelse, og var meget populært og innflytelsesrikt blant «mekanikere», den nye framvoksende samfunnsklasse av tekniske håndverkere og ingeniører. Dees forord inkluderte demonstrasjoner av matematiske prinsipper som leserne kunne utføre på egen hånd.<ref name="SJ" />

Dee var en venn av [[Tycho Brahe]], den [[Danmark|dansk]] vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien, og han var enig i Kopernikus' lære.<ref name="CFS"  /> Mange av hans astronomiske kalkulasjoner var basert på Kopernikus' antagelser, men han forfektet aldri åpent [[Heliosentrisme |heliosentriske]] teori. Dee benyttet den kopernikanske teori til problemet med [[kalender]]reformen, men hans anbefalinger ble dog ikke akseptert av politiske grunner.<ref>[https://www.hermetic.ch/cal_stud/jdee.html Robert Poole: John Dee og kalenderreformen]</ref>

Dee har ofte blitt assosiert med ''[[Voynich-manuskriptet]]'',<ref>Rugg, Gordon: (Juli 2004): [http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&articleID=0000E3AA-70E1-10CF-AD1983414B7F0000&pageNumber=4&catID=2 «The Mystery of the Voynich Manuscript»] {{Wayback|url=http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&articleID=0000E3AA-70E1-10CF-AD1983414B7F0000&pageNumber=4&catID=2 |date=20071013165530 }} i: ''Scientific American''.</ref> et mystisk, illustrert manusskrift av ukjent alder, opprinnelse og forfatter. Wilfrid M. Voynich, som kjøpte manuskriptet i [[1912]], antydet at Dee kan ha eid manuskriptet og solgt det til [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike]]. Dees kontakter med keiser Rudolf var langt mindre betydelige enn hva som det tidligere ble antatt, og Dees dagbok gir ingen hentydninger om et slikt salg. Dee var imidlertid kjent for å ha eid en kopi av ''Soyga-boken'', en annet bok med tekst i kode.<ref>Reeds, Jim (1996): [http://www.dtc.umn.edu/~reedsj/soyga.pdf ''ohn Dee and the Magic Tables in the Book of Soyga''] {{Wayback|url=http://www.dtc.umn.edu/~reedsj/soyga.pdf |date=20070305174955 }} (PDF).</ref> På anmodning fra dronning Elisabeth benyttet Dee seg av den [[gammelwalisisk]]e [[myte]]n om fyrst Madog ab Owain Gwynedd for å gjøre ideologisk krav på [[Nord-Amerika]]. Det er en velkjent, men ikke historisk korrekt fortelling om en ung walisisk prins som oppdaget Amerika i [[1170]], over 300 år før [[Christofer Columbus]]' reise i [[1492]] (og hundre år etter [[Leiv Eiriksson]] på begynnelsen av [[1000-tallet]]). Det er et faktum at dronningen viste lite interesse for Den nye verden, og Dees håp var forhastet.<ref>Robert W. Barone er professor i historie ved Universitetet i Montevallo</ref>
[[Fil:John Dee's Seal of God.jpg|thumb|right|«Guds segl»]]