Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

=== Weimar ===
[[Fil:Schlosskirche Weimar 1660.jpg|miniatyr|upright|Christian Richter (ca. 1660): Slottskirken i Weimar, Bachs arbeidssted]]
Bach og hans gravide hustru flyttet til [[Weimar]] i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: [[Wilhelm Friedemann Bach|Wilhelm Friedemann]] (født&nbsp;22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født&nbsp;23. februar 1713, begge døde som spedbarn), [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]] (født&nbsp;8. mars 1714) og [[Johann Gottfried Bernhard Bach|Johann Gottfried Bernhard]] (født&nbsp;11. mai 1715).

Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, [[Johann Christoph Friedrich Bach|Johann Christoph Friedrich]] og [[Johann Christian Bach|Johann Christian]]. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse.<ref name="refTLM-family" /> En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet ''[[Passacaglia c-moll (Bach)|Passacaglia og fuge i c-moll]]'' og en rekke [[toccata]]er, preludier og [[Fuge (musikk)|fuger]]. Han begynte også på ''[[Orgelbüchlein]]'', en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført.

Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i [[Weißenfels]] i anledning hertug [[Christian av Sachsen-Weißenfels]]' fødselsdagsfeiring, muligens ble ''[[Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd|Jaktkantate]]'' BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart.

Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved ''Marktkirche Unser Lieben Frauen'' i [[Halle (Saale)|Halle an der Saale]]. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet.
[[Fil:Young Bach2.jpg|thumb|upright|Bildet viser sannsynligvis Bach som konsertmester i Weimar, 1715<br />[[Johann Ernst Rentsch den eldre|Johann Ernst Rentsch d.e.]]]]

2. mars 1714 fikk Bach tittel som [[konsertmester]] i Weimar. Lønna var 250 Gulden,<ref name="refTLM-hilo" /> langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var ''[[Himmelskönig, sei willkommen]]'' (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både [[palmesøndag]] og [[Maria budskapsdag]]. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott.

Musikkdirektøren i Dresden, [[Johann Georg Pisendel]] fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|seks sonater og partitas for fiolin solo]]. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins [[Johann Ernst IV av Sachsen-Weimar|Johann Ernst]], kommet i kontakt med italiensk musikk i [[Nederlandene]], og tok med seg mange partiturer derfra.<ref name="refTLM-firstsix" /> Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som ''L'Estro Armonico'' og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst [[Leopold av Anhalt-Köthen]]. Året etter ble posten som hoffkapellmester i [[Köthen (Anhalt)|Köthen]] ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen.<ref name="refEidam" /> 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som [[Augustin Reinhard Stricker]]s etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert:
:«6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.»{{#tag:ref|„Am 6. Nov. ist der bisherige Concert-Meister u. Hoforganist, Bach, wegen seiner Halßstarrigen Bezeugung u. zu erzwingenden dimission, auf der LandRichter-Stube arrêtiert, u. endlich d. 2. Dec. darauf, mit angezeigter Ungnade, Ihme die dimission durch den Hof-Secr.: angedeutet, u. zugleich des arrests befreyet worden“; etter Werner Neumann, Hans-Joachim Schulze (red.): ''Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte Johann Sebastian Bachs, 1685–1750, Kritische Gesamtausgabe'', Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1969, (Bach-Dokumente II, nr. 84), s. 65.|group=o}}<ref name="refForchert_82" />