Redigerer Jodie Foster (avsnitt)

=== 1991–1999: ''Nattsvermeren'' og regidebut ===
Foster hadde fire filmroller i 1991. Den første av dem var [[Jonathan Demme]]s thriller ''[[Nattsvermeren (film)|Nattsvermeren]]'', som er basert på [[Nattsvermeren|boken]] av [[Thomas Harris]]. Foster søkte om filmrettighetene til boken med en gang hun leste den, men da var de allerede kjøpt av filmselskapet [[Orion Pictures]].<ref name="EmpireSilence" /> Hun fikk senere hovedrollen i filmen som FBI-lærlingen [[Clarice Starling]]. I filmen blir hun sendt til [[kannibal]]en [[Hannibal Lecter]] (spilt av [[Anthony Hopkins]]) for å få råd i jakten på seriemorderen som har fått tilnavnet «Buffalo Bill» av både presse og politi. [[Jame Gumb|Buffalo Bill]] (spilt av [[Ted Levine]]) bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv. ''[[The Los Angeles Times]]'' skrev at hun «gjør jobben, standhaftig, kontrollert, hjerteskjærende innsiktsfull».<ref>{{Cite web|url=http://articles.latimes.com/1991-02-13/entertainment/ca-987_1_jonathan-demme/2|title=MOVIE REVIEW : A Stunning 'Silence' : Jodie Foster's FBI trainee is pitted against Anthony Hopkins' insane, evil psychiatrist in Jonathan Demme's suspenseful 'The Silence of the Lambs.'|date=13. februar 1991|author=Benson, Sheila|page=|work=[[The Los Angeles Times]]|publisher=The Los Angeles Times|accessdate=16. august 2015}}</ref> Hun vant en Golden Globe, [[British Academy Film Awards|BAFTA-prisen]] og [[Oscar]] for rolleskildringen i filmen.<ref name="GG" /><ref name="BAFTAs1992">{{Cite web|url=http://awards.bafta.org/keyword-search?keywords=the+silence+of+the+lambs |title=BAFTA Awards Search |accessdate=13. juni 2015|work=awards.bafta.org}}</ref><ref name="fem">{{Cite web|last=Pristin|first=Terry|title='Silence of the Lambs' Sweeps 5 Major Oscars|url=http://articles.latimes.com/1992-03-31/news/mn-104_1_jack-palance|work=[[Los Angeles Times]]|publisher=[[Tribune Company]]|accessdate=13. juni 2015|date=31. mars 1992}}</ref>

[[Fil:Jodie Foster Alan Light cropped (cropped).jpg|thumb|upright|left|Foster under [[Oscar]]-utdelingen i 1990.{{Byline|Alan Light}}]]

Foster har i ettertid kalt rollefiguren sin i ''Nattsvermeren'' en av de første heltinnene som ikke er «en stereotypisk kvinneversjon av [[Arnold Schwarzenegger]]».<ref name="EmpireSilence">{{Cite web|url=http://www.empireonline.com/features/classic-feature-silence-of-the-lambs|title=Dr. Lecter Will See You Now|page=|date=Juni 1991|author=Lurie, Rod|work=[[Empire (magasin)|Empire]]|publisher=Bauer Consumer Media Ltd|accessdate=13. august 2015}}</ref> «Dette var ikke en kvinne som løper rundt i undertøyet sitt med et maskingevær. Clarice er veldig kompetent og veldig menneskelig. Hun bekjemper skurken med følelsene sine, intuisjonen sin, svakheten sin og sårbarheten sin. Jeg tror ikke det har vært en heltinne som henne før.»<ref name="EmpireSilence" /> I 2003 ble Clarice Starling, slik hun ble spilt av Foster i ''Nattsvermeren'', stemt fram som den sjette beste helten i filmhistorien av [[Det amerikanske filminstituttet]]. Det er den høyeste kvinnerollen på lista.<ref name="AFI">{{Cite web|url=http://www.afi.com/100Years/handv.aspx |title= AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-08-13}}</ref> I 2010 ble rollefiguren stemt fram som den 20. beste kvinnelige filmkarakteren gjennom tidene av [[Filmweb]].<ref>{{Cite news|title=Topp 20 kvinnelige filmkarakterer|work=[[Filmweb]]|accessdate=2015-08-14|url=http://www.filmweb.no/filmnytt/article816256.ece|date=16. november 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150216072354/http://www.filmweb.no/filmnytt/article816256.ece |archivedate=2015-02-16}}</ref> I den oppdaterte listen fra 2015 lå hun på en femteplass.<ref>{{Cite news|title=Topp 20 kvinnelige filmkarakterer|work=[[Filmweb]]|accessdate=2015-08-14|url=http://www.filmweb.no/filmnytt/article1214600.ece |date=2015-03-06}}</ref>

Thrilleren ''[[Backtrack (film)|Backtrack]]'', om en leiemorder som forelsker seg i offeret sitt, ble utgitt etter ''Nattsvermeren'' for å tjene penger på Fosters Oscar-seier.<ref>{{Cite news|url=http://www.nytimes.com/movies/movie/3701/Backtrack/overview|title=Backtrack (1991)|work=The New York Times|accessdate=8. november 2015}}</ref> Hun spilte en prostituert i [[Woody Allen]]s komedie ''[[Skygger og tåke]]''. Filmen handler om en mann (Allen) som uvillig blir dratt inn i jakten på en mystisk massemorder. Den siste filmen i 1991 var regidebuten hennes ''[[Little Man Tate]]''.<ref name="Tate" /> Den handler om det syv år gamle geniet Fred, som må forlate sin trygge omgivelse med moren Dede (Foster) for å delta på et sommerseminar. ''The New York Times'' mente at Foster var «forferdelig selvsikker» i filmdebuten, og at «hun vet nøyaktig hva hun gjør bak kameraet. ''Little Man Tate'' er en liten, engasjerende komedie som tør å foreslå at intelligens, som ofte gjøres narr av i filmer, også kan feires.»<ref name="Tate">{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9D0CEED7133EF93AA35753C1A967958260&partner=Rotten%2520Tomatoes|title=Little Man Tate (1991)|date=9. oktober 1991|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=13. august 2015}}</ref>

I 1993 hadde Foster en rolle mot [[Richard Gere]] i dramafilmen ''[[Sommersby]]'', om en soldat som blir antatt død under [[den amerikanske borgerkrigen]]. En dag dukker han likevel opp igjen, men som en annen mann. Foster spilte kona Laurel. Vincent Canby fra ''[[The New York Times]]'' skrev at Foster stod frem med ny dynamikk og roste hennes «vakre, selvsentrerte nærvær».<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE0DC1031F936A35751C0A965958260|title=Sommersby (1993)|date=5. februar 1993|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=22. august 2015}}</ref> I 1994 spilte hun i [[westernfilm|westernkomedien]] ''[[Maverick (film)|Maverick]]'', som handler om tre profesjonelle pokerspillere som må skaffe penger for å delta i den årlige pokerturneringen. Foster fikk blandet kritikk for filmen. Peter Rainer fra ''[[The Los Angeles Times]]'' skrev at hun «forsøker å lufte kjedsomheten ved å fortelle oss at hun er for smart til å spille en «smartdum» rolle. Skildringen hennes har en «bare tulla»-blyghet som er helt i tråd med hele filmen - akk.»<ref>{{Cite web|url=http://articles.latimes.com/1994-05-20/entertainment/ca-60164_1_bret-maverick|title=MOVIE REVIEW : Western Jokes for City Folks : 'Maverick' Shoots for the Hip--a Bit Too Much|date=20. mai 1994|author=Rainer, Peter|page=|work=[[The Los Angeles Times]]|publisher=|accessdate=22. august 2015}}</ref> Gene Siskel fra ''[[The Chicago Tribune]]'' mente at hun bar hver eneste scene med [[Mel Gibson]], mens ''[[Variety]]'' skrev at Foster ikke var et åpenbart valg for rollen.<ref>{{Cite web|url=http://articles.chicagotribune.com/1994-05-20/entertainment/9405200102_1_jodie-foster-esquire-star|title=Movie-sized `Maverick' Almost Too Much Of A Good Thing|date=20. mai 1994|author=Siskel, Gene|page=|work=[[The Chicago Tribune]]|publisher=|accessdate=22. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1994/film/reviews/maverick-1200437168/|title=Review: ‘Maverick’|date=16. mai 1994|author=Klady, Leonard|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media|accessdate=22. august 2015}}</ref>

Den andre filmen i 1994 var dramafilmen ''[[Nell]]''. Filmen handler om en ung kvinne (Foster) som blir etterlatt i en hytte når moren dør. Hun har levd i en isolert og kua verden og må imøtekomme virkeligheten når hun blir oppdaget av en lege ([[Liam Neeson]]). Filmen ble produsert av Fosters filmselskap, og hun var selv [[filmprodusent|produsent]] i filmproduksjonen. Hun fikk god kritikk for skildringen i filmen, og ''[[The Washington Post]]'' skrev at hun var «overnaturlig i en bravur tittelrolle».<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/nellpgkempley.htm|title=‘Nell’ (PG)|date=25. desember 1994|author=Kempley, Rita|page=|work=[[The Washington Post]]|accessdate=23. august 2015}}</ref> ''The New York Times'' bemerket at «hun velger uvanlige materialer og unngår populærfilmene i stor grad».<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=980CE1DA1638F937A25751C1A962958260|title=Nell (1994)|date=14. desember 1994|author=Maslin, Janet|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=23. august 2015}}</ref> Foster vant en [[Screen Actors Guild Award]] og publikumsprisen [[People's Choice Award]] for rollen og ble i tillegg nominert til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]].<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movies/movie/133936/Nell/awards|title=Priser til ''Nell''|work=[[People's Choice Awards]]|accessdate=23. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.peopleschoice.com/pca/awards/nominees/index.jsp?year=1995|title=1995: Nominees & Winners|work=[[People's Choice Awards]]|accessdate=23. august 2015}}</ref> Hun ble også nominert til to [[Golden Globe]]-priser for både rolleskildringen og produsentarbeidet.<ref name="GG">{{Cite web|url=http://www.hfpa.org/browse/?param=%2Fmember%2F29265|title=Jodie Foster|work=[[Golden Globe|Hollywood Foreign Press Association]]|accessdate=23. august 2015|archive-date=2015-09-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20150926192500/http://www.hfpa.org/browse/?param=%2Fmember%2F29265|url-status=yes}}</ref>

I 1995 arbeidet hun som regissør og produsent for den mørke komedien ''[[Home for the Holidays]]'', om en kvinne ([[Holly Hunter]]) som til sin store fortvilelse må feire [[Thanksgiving]] med sin særegne familie. ''Variety'' skrev at Foster «ikke klarer å gi den episodiske, fragmenterte filmen en sammenhengende følelse», mens ''The New York Times'' mente at hun regisserte filmen i en «frenetisk stil».<!--http://variety.com/1995/film/reviews/home-for-the-holidays-1200443218/ http://www.nytimes.com/movie/review?res=9400EED71639F930A35752C1A963958260&partner=Rotten%2520Tomatoes --> I 1996 hadde hun en gjesterolle i en episode av situasjonskomedien ''[[Frasier]]''.