Redigerer Joachim de Knagenhjelm (avsnitt)

=== Skolevesenet forsøkes forbedret ===
[[File:Der kleine Catechismus 1535.jpg|mini|Den lille [[katekisme]] var sentralt i undervisningen av barn og unge i 1700-tallets allmueskole.]]

Knagenhjelm var involvert i forbedring av skolevesenet i Nordland. Bakgrunnen var at biskop Bang skrev et brev datert 20. mai 1775 til amtmannen der det heter seg: «Den af de betydeligste Mangler som ieg paa mine Omreiser her igjennom Landet med bedrøvelse har erfahret er Ungdommens slette Kundskap som en følge af Skole-Væsenets tilstand, det ieg paa alle Stæder, har fundet ganske forfalden...»{{Sfn|Fygle|1991|s=208}} Biskopen mener at en forbedring må komme istand fra det offentlige, og han henviser til en forordning av 1739: «Om Skolerne paa Landet og hvad Klokkerne og Skoleholderne maa nyde», kjent som allmueskoleloven av 1739. Denne var så omfattende og kostbar å gjennomføre, at den ikke en gang ble forsøkt satt ut i livet. Regjeringen sendte noen år senere ut «Plakaten av 5. mai 1741 angaaende Skolerne paa Landet i Norge.» Loven la opp til at det skulle være opp til presten og prestegjeldet hvordan skolen skulle organiseres. I korte trekk skulle spesielt egnede menn av allmuen beskikkes til skolemestre. [[Klokker]]en skulle ha hovedansvaret for undervisningen, mens presten har ansvaret for det administrative.{{Sfn|Fygle|1991|s=205-206}}

Amtmannen og prost Peder Heiberg Fabricius (1729—90) i Bodø la sammen ned mye arbeid i siste del av 1770-årene for å få utarbeidet en forordning for skolevesenet i Nordland. Noen av reglene for skoleordningen var at «sognepresten utvelger til skolemestre de av bøndene som er vant med bondekost, har grundig kunnskap i de guddommelige sannheter, har et øvet sinn, en uforfalsket Gudsfrykt og et kristent levnet […].» Videre stod det at skolemestrene de skulle holde manntall over sognebarna, lære dem å lese og god stavelse, samt delta i konfirmasjonsundervisningen sammen med presten. Dessuten måtte de ikke  befatte seg med omfattende gårdsbruk. Imidlertid var det rundt om i distriktene store problemer med finansieringen. Selv om embetsfolkene ønsket at skolemestrene skulle lønnes godt, samt at det skulle bygges skolehus, lyktes en ikke med å få til dette. Generelt hadde skolemestrene en tarvelig tilværelse der de var langt nede på rangstigen. Et annet problem var kravet i punkt 8 i fundansen: «Intet Barn maa antages i Skolen, uden det først hjemme har lært at kjenne bokstaverne, eller at legge sammen […]» som de fleste foreldre av allmuen ikke kunne innfri.{{Sfn|Fygle|1991|s=208-209}}