Redigerer Jerv (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Gulo gulo (Glutton) fur skins.jpg|thumb|260px|Skinn av jerv, fra Sibir (v) og Alaska (h).]]
Hannjerven har et [[revir]] på {{Nowrap|188–2 563 km²}}<ref name="Zigouris2013"/>. Reviret kan omfatte flere hunner. Spesielt ungdyr og gamle individer kan streife over svært store områder. Bruken av leveområdene varierer med årstiden. Om vinteren trekker dyrene gjerne ned mot lavereliggende terreng, som ofte gir rikere tilgang på byttedyr og åtsler i denne årstiden.

Jerven lager [[hi]] i snøskavler langs bratte fjell. I [[skog]]sområder kan hiet være under røtter av store trær som er falt overende eller i en hul trestamme. Ofte kan det være lange tunneler i et slikt hi. De to-tre ungene fødes i februar/mars. Ungene er ved fødselen blinde og har lys gulaktig pels. De er ca. 12 cm lange og veier {{Nowrap|80–90 gram}}. Fra slutten av april til begynnelsen av juni forlates hiområdet. Ungene kan nå bevege seg og følger mora rundt i hennes jaktområde, eller til matlagre hun har lagt opp i forveien. Mens mora jakter, gjemmer ungene seg i hulrom under steinblokker eller i steinurer. Allerede i september er de nesten helt utvokst, og klarer seg selv. Noen unger blir værende i det samme området som moren, men vanligvis vandrer de ut når de er ett år gamle. Hannene blir kjønnsmodne etter 14 måneder, men oppnår sjelden å pare seg før etter {{Nowrap|3–4 år}}. Hunnene får unger opp til de er ca. 8 år. Levealder for jerven er {{Nowrap|10–12 år}}, og opp til 17 år i fangenskap.

Jerven kan nedlegge byttedyr som er betydelig større enn den selv. I så måte er det kjent at jerven kan nedlegge [[elg]], spesielt om den er syk eller svak av andre årsaker. Primærbyttet for jerv er [[rein]], spesielt om vinteren. Jerven er imidlertid ingen spesielt dyktig jeger, så den spiser også  [[åtsel|åtsler]]. Kanskje spesielt åtsler etter [[ulv]] og [[gaupe]]. Likeledes hender det at jerven tar beitedyr, som [[sau]] og [[tamrein]]. Sommerdietten er mer variert, med [[fugler]], små og mellomstore [[pattedyr]] og også noen [[planter]] på menyen.

Jerven har godt utviklet luktesans og kan snuse seg fram til et åtsel fra meget lang avstand. Har jerven nedlagt et bytte den ikke klarer å spise opp med det samme, stykkes restene opp og gjemmes på forskjellige steder i terrenget. Den kan trekke med seg rester over flere kilometer om det skulle være nødvendig, for eksempel til et hi.