Redigerer Jersey (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Jerseys historie}}

[[Fil:La Cotte dé Saint Brélade du Ouaisné Saint Brélade Jèrri b.jpg|thumb|La Cotte dé Saint Brélade]]
Jerseys historie er påvirket av øyas strategiske beliggenhet mellom nordkysten av Frankrike og sørkysten av England. Øyas historie strekker seg over ett tusen år.

[[La Cotte de St Brelade]] er et [[Paleolitikum|paleolittisk]] sted som var befolket før havet steg og omformet Jersey til en [[øy]]. Jersey ble sentrum for [[neolittisk tid|neolittisk]] aktivitet, som vist ved konsentrasjonen av [[dysse]]r og [[megalitt]]iske monumenter. Et av de fremste er en ganggrav på [[La Hougue Bie]]. Det er avdekket bosetninger i [[bronsealderen]] og tidlig jernalder flere steder på øya. I juni 2012 ble det annonsert at det ble avdekket i [[Grouville]] hva som ble konstatert som Europas største [[depotfunn]] jernaldermynter, kanskje av en verdi opp til 10 millioner pund. Funnet veide en tredjedels tonn og kan inneholde opp til 50 000 romerske og keltiske mynter.<ref> [http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-jersey-18579875 «Jersey pair in 30-year search for Iron Age coins»]. ''BBC'' 26. juni 2012</ref> Dette kom etter et tidligere funn på rundt 60 jernaldermynter i de samme området.<ref> [http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-jersey-16908068 «Jersey pair find more than 60 Iron Age coins»]. ''BBC'' 6. februar 2012</ref>

Det har blitt funnet [[Romerriket|romersk]] innflytelse, særskilt på steder nær kysten som [[Le Pinacle]] vest på øya. Nordvest på Jersey, ved [[Les Landes]], er det funnet levninger av en primitiv struktur som kan være et [[Gallere|gallisk]]-[[Romerriket|romerske]] [[tempel]] (''fanum'').<ref> [https://web.archive.org/web/20130722093829/http://www.gov.je/PlanningEnvironment/Planning/Island%2BPlan%2Band%2BOther%2BPolicy%2BGuidance/Countryside%2BCharacter%2BAppraisal/Character%2BArea%2BA1%2BNorth%2BCoast%2BHeathland.htm «Countryside Character Appraisal – Character Area A1: North Coast Heathland»]. States of Jersey. Arkivert fra [http://www.gov.je/PlanningEnvironment/Planning/Island+Plan+and+Other+Policy+Guidance/Countryside+Character+Appraisal/Character+Area+A1+North+Coast+Heathland.htm originalen] {{Wayback|url=http://www.gov.je/PlanningEnvironment/Planning/Island+Plan+and+Other+Policy+Guidance/Countryside+Character+Appraisal/Character+Area+A1+North+Coast+Heathland.htm |date=20160319015642 }} den 22. juli 2013</ref>

[[Fil:Jersey round tower.jpg|thumb|left|upright|Runde tårn ble bygd langs kysten for å beskytte øya mot angrep fra Frankrike.]]
[[Fil:Grosnez Castle in the northwest of Island of Jersey - Channel Islands UK - Kanalinseln Großbritannien Foto 2017 Wolfgang Pehlemann DSC04967.jpg|thumb|left|upright|Grosnez Castle, Ruin fra det 14. århundre]]
Jersey var en del av [[Neustria]] med den samme [[Gallere|gallisk]]-[[Frankere|frankiske]] som det europeiske fastlandet. Jersey, de andre Kanaløyene og [[Cotentin]]halvøya (antagelig med Avranchin i [[Normandie]]) kom inn under kontrollen av [[hertug av Bretagne|hertugen av Bretagne]] under angrepene av [[viking]]er fra [[Norden]] ettersom den franske kongen ikke var i stand til å forsvare dem. De forble imidlertid underlagt erkebiskopen i [[Rouen]]. Nordboere gikk i land på Jersey på [[800-tallet]], og samtidig etablerte seg i Normandie, noe som førte til opprettelsen av [[hertugdømmet Normandie]]. Kanaløyene ble underlagt hertugdømmet, sammen Cotentin og Avranchin av [[Vilhelm I av Normandie|Vilhelm Langsverd]], hertug av Normandie, og de ble [[Normannere|normanniske øyer]]. Da dennes etterkommer [[Vilhelm I av England|Vilhelm Bastarden]] [[Normannernes erobring av England|erobret England i 1066]] ble hertugdømmet Normandie og kongedømmet England styrt av en monark.<ref> [https://web.archive.org/web/20070826101652/http://www.voisinlaw.com/pg368.htm ''A Short Constitutional History of Jersey'']. Voisin & Co. 18. mai 1999. Arkivert fra [http://www.voisinlaw.com/pg368.htm originalen] den 26. august 2007</ref> De normanniske hertugene eide betydelige eiendommer på Jersey, og normanniske familier som bodde på sine eiendommer etablerte mange av de normanniske familienavnene. 

[[Fil:John Singleton Copley 001.jpg|thumb|Slaget på Jersey, framstilt i maleriet ''The Death of Major Peirson'' av [[John Singleton Copley]], 1782-1784.]]
Kong [[Johan av England]] tapte imidlertid de engelske besittelsene i Frankrike i [[1204]] til kong [[Filip II August av Frankrike|Filip II August]] og tapte Normandie. Folket på Jersey og de andre Kanaløyene gjorde derimot opprør mot den franske kongen og opprettholdt overherredømme til den «rettmessige» hertug. Den engelske kongen behold således kontrollen over Kanaløyene. I [[Paris-traktaten av 1259]] overga den engelske kongen formelt sine krav til hertugdømmet og tittelen som hertug av Normandie. Siden da har Kanaløyene været indre selvstyrte områder under den engelske og britiske kongen som en [[kronbesittelse]].<ref> Liddicoat, Anthony (1994): [http://books.google.com/?id=pgobrmlMAGQC&pg=PA6&lpg=PA6 ''A Grammar of the Norman French of the Channel Islands'']. Walter de Gruyter. ISBN 3-11-012631-1. s. 6</ref> Kanaløyene ble således ikke lagt inn under kongedømmet England, men fikk to offiserer utnevnt, ''warden'' (i dag viseguvernør) og ''bailiff'' (form for lensmann). Opprinnelig hadde det engelske hoff (''Royal Court'') lovgivningsmakt over øya, men på [[1500-tallet]] ble en lovgivende forsamling innenfor det kongelige hoff opprettet. ''Royal Court'' og ''the States'' hadde begge lovgivningsmyndighet fram til det ble fastsatt i 1771 med ''Code des Lois'' at ''the States'' hadde enerett på å opprette og utøve lovene på Jersey.<ref> [http://www.jerseylaw.je/law/display.aspx?url=lawsinforce%2fconsolidated%2f15%2f15.120_Codeof1771_RevisedEdition_1January2009.htm#Toc223147241 «Jersey Law»] {{Wayback|url=http://www.jerseylaw.je/law/display.aspx?url=lawsinforce%2Fconsolidated%2F15%2F15.120_Codeof1771_RevisedEdition_1January2009.htm |date=20160418152552 }}, revidert utgave, Jerseylaw.je. 8. mars 2012</ref> Betegnelsen ''«States of Jersey»'' for de lokale myndighetene kommer fra franske ''États de Jersey''. Lovgivningsmakten har sitt navn fra kongens eiendom/gods (engelsk: ''estates''; fransk: ''états''); kirken (sogneprestene for hvert av de tolv prestegjeld); og folket representert av ''connétables'' (valgte representanter for hvert prestegjeld) utgjør til sammen utgjorde lovgivningsforsamlingen som ble hetende ''States of Jersey''.

Øyboerne var dyktige sjøfolk og kom til å seile over [[Atlanterhavet]] for å delta i torskefisket ved [[Newfoundland]] på slutten av [[1500-tallet]].<ref> Ommer, Rosemary E. (1991): [http://books.google.com/?id=nrdYUXv817sC&pg=PA13&lpg=PP11 ''From Outpost to Outport'']. McGill-Queen's University Press. ISBN 0-7735-0730-2. s. 13–14</ref> I anerkjennelse for den hjelp som ble gitt til ham, ga kong [[Karl II av England]] bailiff og guvernør George Carteret en stor bevilgning på land i [[De tretten koloniene|de amerikanske koloniene]] mellom elvene [[Hudson (elv)|Hudson]] og [[Delaware (elv)|Delaware]] som han samtidig døpte [[New Jersey]]. Dette området er i dag en delstat i [[USA]].<ref> Weeks, Daniel J. (2001): [http://books.google.com/?id=FM_BrMaXR2kC&pg=PA45&lpg=PA45 ''Not for Filthy Lucre's Sake'']. Lehigh University Press. ISBN 0-934223-66-1. s. 45</ref><ref> Cochrane, Willard W. (1993): [http://books.google.com/?id=gnqxb5vuTEMC&pg=PA18&lpg=PA18 ''The Development of American Agriculture'']. University of Minnesota Press. ISBN 0-8166-2283-3. s. 18</ref>

[[Fil:German World War II tower Jersey.jpg|thumb|Som en del av Atlanterhavsvollen bygde tyske styrker og ''[[Organisation Todt]]'' ved hjelp av slavearbeidere befestninger rundt kystene av Jersey og Kanaløyene som dette observasjonstårnet.]]
Den [[6. januar]] [[1781]] forsøkte en fransk invasjonsstyrke på 2 000 menn å erobre Jersey. Kun halvparten av den franske hæren klarte å komme fram og gå i land. [[Slaget på Jersey]] besto av rundt 9 000 menn som forsvarte øya. Slaget som utspilte seg på torget Royal Square i hovedstaden [[Saint Helier]] og varte i kun en halvtime.<ref> Syvret, Marguerite & Stevens, Joan (1998): ''Balleine's History of Jersey''. La Société Jersiaise. ISBN 1-86077-065-7.</ref> 16 briter døde mot 86 franske, men i tillegg kom en rekke sårede. Rundt 600 franske fanger ble tatt. Den franske kommandanten, baron Phillipe de Rullecourt, døde fra de sår han fikk under kampen, men det gjorde også den britiske kommandanten, major Francis Peirson.<ref> [http://www.jersey.co.uk/jsyinfo/battljer.html «The Battle of Jersey»], ''Jersey.co.uk''</ref> [[John Singleton Copley]] malte et ikonisk maleri i 1783 av den historiske hendelsen og major Peirsons siste øyeblikk.<ref> [http://www.tate.org.uk/art/artworks/copley-the-death-of-major-peirson-6-january-1781-n00733 «The Death of Major Peirson, 6 January 1781»], ''Tate Gallery''</ref> 

Handel la grunnlaget for framgang og velstand på øya, støttet av freden mellom England og Frankrike på 1800-tallet.<ref> Ommer, Rosemary E. (1991): [http://books.google.com/?id=nrdYUXv817sC&pg=PA12&lpg=PA12 ''From Outpost to Outport'']. McGill-Queen's University Press. ISBN 0-7735-0730-2. s. 12</ref> Livet på Jersey besto av landbruk, mølledrift, fiske, skipsbygning, og produksjon av strikkevarer. Forbedringer i transport på 1800-tallet, særlig [[dampskip]], førte til økt turisme og innvandring til øya.

Frivillige fra Jersey deltok i de britiske styrker under [[den første verdenskrig]]. Alle Kanaløyene ble okkupert av [[Nazi-Tyskland]] for det meste av den andre verdenskrig mellom [[30. juni]] [[1940]] og frigjøringen den [[9. mai]] [[1945]]. Deler av befolkningen ble evakuert før den tiden, men de fleste måtte underkaste seg lidelsene fra okkupasjonen. De tyske troppene bygde mange befestninger ved hjelp av østeuropeiske slavearbeidere som døde av slitet og de umenneskelige forholdene. Etter at de allierte gikk land i [[Normandie]] under [[Operasjon Overlord]] i [[1944]] ble Kanaløyene isolert fra Frankrike og mistet tilgang på matressurser. Det brøt ut sult blant befolkningen som vedvarte fram til det [[Sverige|svenske]] [[Røde Kors]]-skipet SS «Vega» ankom øya. Kanaløyene var blant de siste stedene i Europa som ble frigjort.<ref> Bellows, Tony: [http://members.societe-jersiaise.org/whitsco/jerrais1.htm «What was the 'Occupation' and why is 'Liberation Day' celebrated in the Channel Islands?»]. Société Jersiaise.</ref>