Redigerer Jernbane i Norge (avsnitt)

== Organisering av jernbanedriften ==
Etter Hovedbanen ble det i 1862 åpnet to nye norske banestrekninger, eid og drevet av Staten. Alle nye jernbaner frem til 1890-årene var slike selvstendige statsbaneselskaper. Deretter ble det anlagt noen privatbaner, gjerne på strekninger som Stortinget ikke ville prioritere, men fortsatt var det Staten som sto for brorparten av jernbaneutbyggingen. Etter hvert ble de statlige banene slått sammen under én administrasjon – Statsbanene, senere Norges Statsbaner (NSB).

Privatbanene ble utover fra 1930-årene nedlagt eller overtatt av Staten. Fra 1950-årene til 1990 ble også de fleste av NSBs sidebaner nedlagt. Stykkgodstrafikken ble fra 1970 overtatt av [[Linjegods]], som hovedsakelig brukte biler. På slutten av 1990-tallet ble jernbanen omorganisert med et eget organ for infrastruktur, [[Jernbaneverket]], og NSB som operatørselskap (og stasjonseier). Godstrafikken ble skilt ut i et eget kommersielt selskap, [[CargoNet]], som nå bare kjører såkalte heltog (hele togstammer med samme produkt som skal til samme sted). Lignende utvikling har skjedd i de fleste europeiske land, og er tilskyndet av [[EU]].

Ved årsskiftet 2016/17 ble Jernbaneverket til [[Jernbanedirektoratet]] og [[Bane NOR]] og i april/mai 2017 ble [[Norske tog|Norske tog AS]], [[Mantena|Mantena AS]] og [[Entur]] skilt ut som egne selskaper fra [[Vy]] (tidligere NSB).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/jernbane_og_jernbanetransport/reform-av-jernbanereformen/id2344653/|tittel=Jernbanereformen|besøksdato=2020-06-07|dato=2020-01-07|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>