Redigerer Jernbane (avsnitt)

===Starten===
Fra gammelt av eksisterte det hestebaner, og fra 1600-tallet ble banene belagt med plater av jern, slik at vognene rullet lettere. Særlig [[gruvedrift]] skapte behovet for baner. I 1789 laget en engelskmann det første jernbanespor med opphøyde skinnehoder og vognhjul med [[flens]]er, og den videre utvikling skjedde først og fremst i England. Men det var først da damplokomotivet ble anvendelig på slutten av 1820-tallet, at jernbaner og jernbanedrift i moderne forstand vokste frem.

Alt i 1840 var det mer enn 4.500 ''miles'' skinnegang i England, og i 1850 over 23.000 ''miles''. Jernbane krever enorme [[ressurs]]er; for 300 tonn jern får man bare en eneste ''mile'' jernbane. Mellom 1830 og 1850 steg det britiske forbruket av jern fra 680&nbsp;000 tonn til 2&nbsp;250&nbsp;000 tonn; behovet for kull til de kulldrevne lokomotivene steg tilsvarende, fra 15 millioner til 49 millioner tonn.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 109), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3</ref>

Etter forskjellige forsøk kom det første vellykkede damplokomotivet i praktisk bruk i 1813. Konstruktøren, [[George Stephenson (ingeniør)|George Stephenson]], vant i 1829 en berømt lokomotivkonkurranse med sin nyskapning ''Rocket'', som kunne presses opp i 60&nbsp;km/t; og dermed var jernbanefeberen i gang. Jernbaner ble bygget over hele Europa og USA, etter hvert også i andre verdensdeler, og før århundret var omme, var praktisk talt samtlige byer og tettsteder i vår verdensdel knyttet sammen med jernbanen.
[[Fil:Kart over jernbaner i Norge, Sverige og Danmark (1897).jpg|thumb|Jernbanelinjer i Norge i 1897.]]