Redigerer Jernalderen i Britannia (avsnitt)

== Religiøse forestillinger ==
[[Fil:Roman Baths in Bath Spa, England - July 2006.jpg|alt=Fotografi av badene i Bath som viser et rektangulært område med grønt vann omgitt av gule steinbygninger med søyler. I bakgrunnen er det tårn som tilhører en senere klosterbygning.|thumb|Det store badet i Bath var både en romersk helligdom, og en eldre britonsk helligdom knyttet til gudinnen Sulis. Alt over nivået med søylebasene er av en senere dato.]]
Romerne har nedtegnet et mangfold av guddommer som ble dyrket av folkene i nordvestlige Europa. Barry Cunliffe oppfatter et skille mellom en gruppe av guder som er knyttet til maskulinitet, himmelen og den enkelte stamme, og en gruppe gudinner assosiert med [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]], jorden og en allmenngyldighet som angikk alle stammeforskjeller. Brønner og vannkilder hadde kvinnelige, himmelske forbindelser som er eksemplifisert med gudinnen [[Sulis (gudinne)|Sulis]] som ble dyrket ved [[Bath]]. I Tacitus' bok [[Agricola (bok)|''De vita et moribus Iulii Agricolae'']] (2.21) om hans svigerfar [[Gnaeus Julius Agricola]] som ble skrevet i år [[98]], nevner han likhetene slik han selv oppfattet det mellom både de religiøse og rituelle praksisene til det førromerske Britannia og gallerne på kontinentet.<ref>Tacitus: ''Agricola'', oversatt av Mattingly, H. (rev. utg.), (1979), Harmondsworth: Penguin Books,</ref>

Religiøs praksis dreide seg om ofringer, tidvis også av mennesker, men oftere om rituell slakt av dyr eller ofring av metallarbeider som krigsbytte. Våpen og hester har også blitt funnet i myrene ved [[Llyn Cerrig Bach]] på [[Anglesey]]. Det har blitt tolket som [[votivgave]]r gitt til en innsjø. Tallrike våpen har også blitt funnet i elver, særlig [[Themsen]], men også elvene [[Trent (England)|Trent]] og [[Tyne (England)|Tyne]]. En del nedgrav forråd av smykker har blitt tolket som gaver til jordguder.

Nedlagte groper for lagring av korn og avslutningene av jordgrøfter har også skapt hva som synes å være bevisst plasserte forråd som innbefatter en preferanse for gravlegging av hester, hunder og ravner. Likene var ofte mishandlet og en del levninger av mennesker i bunnen av slike groper, som ved Danebury, kan også ha hatt et rituelt aspekt.

[[Fil:Two Druids.PNG|thumb|«To druider», en gravering fra 1800-tallet basert på en tegning fra 1719 av Bernard de Montfaucon.<ref>''Antiquitas explanatione et schematibus illustrata'' bind ii, del ii, bok v. (s. 436). Montfaucon hevdet at han reproduserte en basrelieff som var funnet i [[Autun]], Burgund.</ref>]] 
Presteskapet for denne religionen var [[druide]]ne. Cæsar forteller at de var en religiøs elite med betydelig hellig og verdslig makt. Storbritannia synes å ha vært sete for druidisk religion og Tacitus' redegjørelse for et senere romersk angrep på Anglesey som ble ledet av [[Suetonius Paulinus]] gir en del indikasjoner på dens vesen. Ingen arkeologiske spor har blitt bevart av den druidiske kulten, skjønt et antall graver med rituelt gaver og funn i Kent kan antyde en religiøs karakter for disse.

Samlet er det tradisjonelle synet at religion ble praktisert i naturen under åpen himmel. Flere steder er blitt tolket som helligdommer fra jernalderen, men disse synes å motsi dette synet som er avledet fra [[Viktoriatiden|viktoriansk]] og senere keltisk romantikk på 1900-tallet. Steder som [[Hayling Island]] i [[Hampshire]] og funn som ble oppdaget ved konstruksjonsarbeidet ved [[London Heathrow lufthavn]] er tolket som bygninger som fungerte som helligdommer. Eksempelet på Hayling Island var en rund bygning av tre plassert innenfor en rektangulær grense og var bygd på nytt som et romersk-britonsk tempel på 100-tallet e.Kr. på det samme planet. Tempelet på Heathrow var en liten ''cella'' omgitt av en ring av stolpehull som er antatt å ha dannet en [[omgang]] tilsvarende til romersk-keltiske templer funnet andre steder i Europa. En rektangulær struktur ved Danebury og en sekvens av seksradete strukturer ved Cadbury Castle i Somerset har blitt tolket på samme vis. Et eksempel ved Sigwells med utsyn over Cadbury Castle var assosiert med metallarbeider og hele og deler av dyregraver på den østlige siden.<ref>Tabor, Richard (2008): ''Cadbury Castle: A hillfort and landscapes''. Stroud: The History Press. ISBN 9780752447155. ss. 130-142</ref> Imidlertid er det funnet bevis på helligdommer under åpen himmel ved Hallaton i Leicestershire. Her er en samling av objekter som er kjent som «Hallaton-rikdommen» gravlagt i en grøft tidlig på 100-tallet e.Kr. Den eneste strukturelle bevis var en palisade av tre som ble bygget i grøften.<ref>Score, Vicki (2006): «Rituals, hoards and helmets: a ceremonial meeting place of the Corieltavi» i: ''Transactions of the Leicestershire Archaeological and Historical Society'', Vol 80, ss. 197-207.</ref>

Død i jernalderens Britannia synes å ha ført til ulike skikker i de forskjellige regionene. [[Kremasjon]] var en metode for bevaring av de døde, skjønt det finnes også graver med [[stridsvogn]]er og andre jordfestinger til Arras-kulturen i East Yorkshire, og i [[Cornwall]] er det avdekket graver med steinkister, noe som viser at gravskikkene varierte. Den generelle mangelen på levninger i gravene gjør det også vanskelig for arkeologene å trekke konklusjoner ut av gravleggingene. [[Ekskarnasjon]]<ref>Ekskarnasjon, fra latin ''ex-'' + ''caro'', ''carnis'' «kjøtt»), avskraping av kjøttet.</ref> har blitt foreslått som en grunn på mangelen av gravlevninger da levningene ble spredt enten naturlig eller ved menneskelig medvirkning.