Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

== Statsminister og partileder ==
{{se også|Liste over de lengstsittende norske statsministre}}
Vel én måned etter Stoltenbergs tiltrådte som parlamentarisk leder, valgte [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondeviks sentrumsregjering]] å gå av på et [[kabinettsspørsmål]] om utbygging av gasskraftverk,<ref>Kabinettsspørsmålet gjaldt et forslag om at «Stortinget forutsetter at forurensningsloven ikke svekkes som miljøpolitisk virkemiddel». Dette stemte Arbeiderpartiet og Høyre mot (81 stemmer), mens Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet stemte for (71 stemmer). (Se referat på [http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/1999-2000/000309/1/ Stortingets nettsted].) Saken egentlige innhold var spørsmålet om etablering av [[gasskraftverk]] i Norge og vilkårene for dette.</ref> og Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten med et klart mindretall i Stortinget bak seg.

=== Jens Stoltenbergs første regjering ===
[[Fil:Vladimir Putin 19 June 2001-2.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg og Vladimir Putin fra 2001|Stoltenberg møter president [[Vladimir Putin]] i Kreml, den 19. juni 2001. {{Byline|Det russiske presidentkontor}}]]
{{Utdypende artikkel|Jens Stoltenbergs første regjering}}
[[Jens Stoltenbergs første regjering]] var en ren Arbeiderparti-regjering som tiltrådte 17. mars 2000. I regjeringserklæringen het det at regjeringen ønsket en mer aktiv Europa-politikk og større satsing på miljø og internasjonal solidaritet. Regjeringen ville arbeide for at mer av Norges kraftbehov kunne dekkes ved å produsere strøm av norsk gass. Den varslet også delprivatisering av [[Telenor]].<ref>«Mer aktiv Europa-politikk», ''Bergens Tidende'' 23. mars 2000.</ref>

Stoltenberg-regjeringen ville også ha økt innsats for modernisering og effektivisering av [[offentlig sektor]]. Allerede i 1989 hadde [[NOU 1989: 5, Hermansen-utvalget|Hermansen-utvalget]] tatt opp eldre forslag om en bedre organisering av offentlig sektor. På årsmøtet i Østfold Arbeiderparti i mars 2000 advarte statsministeren mot å gjøre privatisering til et spørsmål om ideologi. Sykehussektoren var noe av det første som ville bli analysert.<ref>«Stoltenberg ber om støtte til fornyelse av offentlig sektor», NTB-melding 24. mars 2000. «–&nbsp;Ap bør ikke være ideologiske motstandere av private produsenter av velferdstjenester. De finnes allerede i stor grad i dag, og vi er avhengige av dem.» «–&nbsp;Vi er ikke imot private løsninger som kommer fellesskapet til gode. Vi er imot den type løsninger som gjør at tilgangen til velferdstilbudene blir ulike avhengig av inntekt og bosted.»</ref> Signalene vakte uro i partiorganisasjonen og fagbevegelsen. I Oslo var hovedparolen 1. mai 2000 «Forsvar velferdsstaten – kamp mot nedbygging og privatisering».<ref>«Kamp mot privatisering 1. mai»; NTB-melding 26. april 2000.</ref> 

Et annen stridsspørsmål var privatisering av [[Statoil]] og [[SDØE]]. I en [[meningsmåling]] i april 2000 var 53 prosent av Ap-velgerne mot delprivatisering av Statoil og Telenor, mens 34 prosent var for.<ref>Erling Bø: «Rødfarge!», ''VG'' 26. april 2000.»</ref> Regjeringen ønsket å delprivatisere Statoil raskt, men møtte motstand i partiet.<ref>Erling Bø: «Blåmann med hastverk», ''VG'' 26. mai 2000.</ref> På et sentralstyremøte i mai ble det derfor bestemt å utsette endelig vedtak til landsmøtet.<ref>«Fikk partiet rett i fleisen», ''Dagbladet'' 30. mai 2000.</ref> Utover høsten vedtok Aps fylkeslag på Vestlandet fattet støtte til delprivatisering av Statoil og kommersialisering av SDØE.<ref>«Kampvotering i Ap om Statoil», ''Aftenposten'' 7. september 2000.</ref> På landsmøtet i november ble det vedtatt en modifisert versjon av Stoltenbergs forslag.<ref>Svenn A. Nielsen: Kommentarartikkel i ''Nordlys'' 13. november 2000.</ref> Stortinget vedtok deretter, i april 2001 å selge ⅓ av Statoil og 21,5 prosent av SDØE.<ref>«Historisk oljeforlik i Stortinget», NTB-melding 26. april 2001.</ref>

I et foredrag i juni 2000 lanserte Stoltenberg den såkalte [[sykehusreformen]], en plan om å overføre sykehusene fra [[fylkeskommune]]ne til selvstendige økonomiske foretak eid av Staten.<ref>«Lover sykehusløft», ''VG'' 6. juni 2000.</ref> På landsmøtet høsten 2000 fikk denne planen støtte. LO motsatte seg foretaksmodellen, men aksepterte statlig overtakelse av sykehusene. Den nye loven om helseforetak ble vedtatt i [[Stortinget]] sommeren 2001 med virkning fra 1. januar 2002. Loven gikk ut på at staten skulle fra 2002 ha hele ansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Det ble opprettet seks [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetak]] – fem fra 1. juli 2007 – som eiere av sykehusene.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93|tittel=Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) - Lovdata|besøksdato=2022-04-20|verk=lovdata.no}}</ref>

Stoltenberg og partileder Thorbjørn Jagland ønsket i 2000 å kunne å sende en ny søknad om medlemskap i EU. Landsmøtet ga åpning for dette i et kompromiss som sa at «en ny søknadsprosess kan startes opp i neste stortingsperiode med sikte på en søknad tidligst i 2005–2006», altså i løpet av den påfølgende stortingsperioden.<ref>Christian Larssen: «Det pyntelige opprøret», ''Adresseavisen'' 13. november 2000.</ref>

Regjeringen innførte [[handlingsregelen]] for bruk av midler fra [[Oljefondet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/arven-etter-stoltenberg-1-1.1699313|tittel=«I 2021 må Støre være bedre forberedt»|besøksdato=2020-11-23|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Den gikk ut på at [[statsbudsjettet]] kunne ha et ''underskudd'' i størrelsesorden tre prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten ble holdt utenfor. Handlingsregelen var på 4 prosent frem til februar 2017, da den ble redusert til 3 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/fin/pressemeldinger/2017/okt-aksjeandel-i-pensjonsfondet-og-justert-anslag-for-fondsavkastningen/id2539299/|tittel=Økt aksjeandel i pensjonsfondet og justert anslag for fondsavkastningen|besøksdato=2022-04-20|dato=2017-02-16|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/m6Ow0/historien-om-handlingsregelen|tittel=Historien om handlingsregelen|besøksdato=2022-04-20|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Regjeringen inngikk avtalen om [[inkluderende arbeidsliv]] (IA-avtalen) med partene i arbeidslivet ved LO, [[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]], [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund|YS]], [[Virke|HSH]], [[KS]], staten ved [[Arbeids- og administrasjonsdepartementet]] og [[Akademikerne]] 3. oktober 2001.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/evaluering-av-ia-avtalen/id105834/|tittel=Evaluering av IA-avtalen|besøksdato=2022-05-04|dato=2003-10-29|etternavn=Sosialdepartementet|språk=no|verk=044021-220003}}</ref>

Stoltenbergs regjering gikk av etter [[Stortingsvalget 2001]], og ble etterfulgt av [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]]. Stoltenberg gikk tilbake til Stortinget som parlamentarisk leder og medlem i [[Stortingets utenrikskomité]] og [[Stortingets valgkomité|valgkomiteen]].

=== Partileder ===
[[Fil:Jens Stoltenberg 01.JPG|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2009|Stoltenberg hylles som valgvinner av Arbeiderpartiets valgvake, 14. september 2009. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Ved [[stortingsvalget 2001]] gikk Arbeiderpartiet fra 35 til 24,3 prosent av stemmene sammenlignet med 1997-valget. Valgresultatet ble partiets dårligste siden [[stortingsvalget 1924]]. I 2002 gikk Jagland av som partileder. Det ble først sagt at striden skulle avgjøres ved partiets landsmøte i 2004, men i 2002 trakk Jagland seg med henvisning til helseplager.<ref name="backed down" /><ref name="sykdom" /> 

Blant Stoltenbergs rådgivere som partiledere og medarbeidere i regjeringen, var blant andre [[Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]], [[Stein Hernes]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Lars Erik Flatø]], [[Rita Skjærvik]], [[Hilde Singsaas]] og [[Mina Gerhardsen]]. Reklamemannen og vennen [[Kjetil Try]] var også en mye brukt rådgiver.

Oslo LOs leder [[Kleiv Fiskvik]] kritiserte i 2005 Stoltenbergs valg av rådgivere fra det såkalte «Kristiania Forum», et arbeiderpartilag opprettet av [[Libe Rieber-Mohn]]. Laget omfattet foruten Rieber-Mohn, [[Rune Bjerke]], [[Kjell Roland]], [[Libe Rieber-Mohn]] og [[Jon Hippe]]. Fiskvik anså rådgiverne for å være karrierejegere uten kontakt med den tradisjonelle arbeiderbevegelsen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/16/443553.html|tittel=Jens advares mot vennenettverk|utgiver=Dagbladet|dato=2005-09-16}}</ref> Stoltenberg hadde i lederstriden med Jagland møtt motstand fra LO-leder [[Yngve Hågensen]]. Senere, som partileder, la han derfor stor vekt på å konsultere fagbevegelsen, partisekretær [[Martin Kolberg]], og LO-leder [[Gerd-Liv Valla]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Prosessen|forfatter=Valla, Gerd-Liv|utgiver=Cappelen|utgivelsesår=2007|utgivelsessted=Oslo|side=30–32|ISBN=978-82-02-27552-5}} </ref> Ved valgene i 2005 og 2009 var støtten fra LO svært viktig, og Stoltenberg trakk den selv frem i valgtaler og debatter.

=== Jens Stoltenbergs andre regjering ===
{{Utdypende artikkel|Jens Stoltenbergs andre regjering}}
[[Fil:Jens Stoltenberg 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg|I sin andre statsministerperiode ble Stoltenberg stilt overfor flere store utfordringer. De største var [[Finanskrisen i 2008|finanskrisen]] og terrorangrepene mot [[Bombeangrepet på Regjeringskvartalet|Regjeringskvartalet]] og [[Massedrapet på Utøya|Utøya]] – den alvorligste hendelsen i Norge siden andre verdenskrig. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Før [[stortingsvalget 2005]] stilte de [[Rød-grønn|rødgrønne]] partiene Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] og [[Senterpartiet]] med et felles regjeringsalternativ med Jens Stoltenberg som statsministerkandidat – dette i motsetning til de borgerlige som ikke hadde et klart regjeringsalternativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/R9kQr/samme-situasjon-som-i-2005|tittel=- Samme situasjon som i 2005|besøksdato=2022-04-19|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> De tre partiene fikk flertall i valget, og startet forhandlinger på [[Soria Moria hotell og konferansesenter]] den 26. september og avsluttet med en pressekonferanse 13. oktober der regjeringserklæringen [[Soria Moria-erklæringen]] ble lagt frem.

[[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenbergs andre regjering]], oftest kalt «Den rødgrønne regjeringen», tiltrådte 17. oktober 2005 under Stoltenbergs ledelse og etterfulgte Kjell Magne Bondeviks andre regjering. I regjeringen hadde Arbeiderpartiet ti statsråder, SV hadde fem og Senterpartiet fire. Det var den første koalisjonsregjering med Arbeiderpartiet som deltaker, siden [[Einar Gerhardsens første regjering|samlingsregjeringen i 1945]]. Regjeringen ble i [[stortingsvalget 2009]] den første norske flertallsregjeringen på 40 år som ble gjenvalgt, og den første siden 1993 som satt mer enn én periode.

==== Barne- og familiepolitikk ====
Regjeringspartiene gikk til valg på full [[barnehage]]dekning og makspris i barnehagene. Full barnehagedekning for alle som ønsket barnehage ved barnehageårets start, ble med få unntak oppnådd i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/article-6.158.63633.cee286aabf|tittel=Endelig i mål|besøksdato=2022-05-06|dato=2009-08-01|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Barnehagedekningen for barn fra ett til og med fem år var 76 % i 2005 og 90 % i 2013. For barn i alderen ett til to år økte dekningen i samme periode fra 54 % til 80 %. I 2012 ble [[kontantstøtte]]n for to-åringer avviklet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/barnehagedekning-for-og-na|tittel=Barnehagedekning før og nå|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> [[Fedrekvote]]n ble utvidet i flere omganger under denne regjeringen, fra fem til seks uker i 2006, til ti uker i 2009, til tolv uker i 2011 og til 14 uker i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fedrekvoten-mer-populaer-enn-noen-gang|tittel=Fedrekvoten – mer populær enn noen gang|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

====Energi og klima====
I januar 2013 advarte han mot frislipp av krafteksport fra Norge. Bakgrunnen var [[NHO]]s ambisjon om å gjøre Norge til Europas grønne batteri ved hjelp av flere overføringskabler til utlandet. Stoltenberg mente at omfattende eksport ville føre til høyere priser i Norge, svekke forsyningssikkerheten innenlands og føre til flere kraftlinjer innenlands.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/--uaktuelt-med-frislipp-av-strom-1.10865786|tittel=- Uaktuelt med frislipp av strøm|besøksdato=2022-08-13|dato=2013-01-09|fornavn=Johan B.|etternavn=Sættem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===== «Månelandingen» =====
I Soria Moria-erklæringen nedfelte regjeringspartiene at bygging av gasskraftverk kun skulle gjøres hvis CO₂ ble fjernet.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=286}} I 2006 fikk Statoil konsesjon til å bygge gasskraftverk på på [[Energiverk Mongstad|Mongstad]] under forutsetning at det ble bygget et fullskala [[Karbonfangst og -lagring|CCS]]-anlegg for fangst og lagring av CO₂.<ref>''CO₂ Master Plan Mongstad'' (StatoilHydro) {{kilde www |url=http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090708140537/http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |arkivdato=2009-07-08 }}</ref>
I sin nyttårstale i 2007 kalte statsminister Stoltenberg prosjektet «vår månelanding», med referanse til president Kennedys tale i 1961 der han sa at «USA vil forplikte seg til, før 60-årene er over, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/v/755876/|tittel=Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding|besøksdato=11.01.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I 2009 var de stipulerte kostnadene med CO₂-fangst og lagring kommet opp i 25 milliarder kroner. I 2010 bestemte regjeringen seg for å utsette anlegget med to år, til stor protest fra miljøorganisasjonene.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=289}} I 2012 åpnet et testanlegg, til en kostnad på 5,2 milliarder kroner. Stoltenberg åpnet anlegget.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=290}} I september 2013, like før regjeringen gikk av, informerte den om at et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO₂ ikke ville bli bygget på Mongstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/22M1r/stoltenbergs-mongstad-maanelanding-legges-ned|tittel=Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned|besøksdato=11. januar 2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
I sin selvbiografi tok Stoltenberg selvkritikk på bruken av begrepet «månelanding», men han stod ved det som faktisk var gjort for å forbedre CO₂-fangst og lagring.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=293}}

==== Karikaturstriden ====
Stoltenberg-regjeringen måtte håndtere en vanskelig utenrikspolitisk situasjon med [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|karikaturstriden i 2006]]. Året før hadde den danske avisen ''[[Jyllands-Posten]]'' trykket tolv karikaturtegninger av [[islam]]s profet [[Muhammed]] i forbindelse med en sak om selvsensur blant danske illustratører, med bakgrunn i [[Bildeforbudet i islam|bildeforbudet]] praktisert i hovedstrømmen innenfor [[sunniislam]]. Den første tiden skapte ikke norske avisers gjengivelse av karikaturtegningene mye oppmerksomhet i utlandet, men etter at redaktør [[Vebjørn Selbekk]] i den kristne avisen ''[[Magazinet]]'' gjengav dem i januar 2006 eskalerte situasjonen kraftig. Blant annet ble Danmarks og [[Norges ambassade i Damaskus]] satt i brann av militante demonstranter.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/selvsensur-karikaturstriden-jyllands-posten/karikaturstriden-i-norske-medier/307218
 |tittel = Karikaturstriden i norske medier
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |forfatter = [[Helge Øgrim]]
 |dato = 30. september 2015
}}</ref>

Selbekk mottok i ettertid en lang rekke drapstrusler, og måtte gå i dekning. Stoltenberg fordømte bruken av vold, men omtalte også Selbekks gjengivelse av tegningene som «en gal handling», og gav Selbekk et delvis ansvar for ambassadebrenningen.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3lvoq/gir-magazinet-sjef-deler-av-skylden
 |tittel = Gir Magazinet-sjef deler av skylden
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = VG
 |dato = 7. februar 2006
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/i/e7AR/stoltenbergs-ord-foeltes-som-en-knyttneve-i-magen
 |tittel = - Stoltenbergs ord føltes som en knyttneve i magen
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 9. januar 2016
}}</ref> Senere har Stoltenberg inntatt et mer prinsipielt forsvar for pressefrihet. Etter ''[[Charlie Hebdo]]''-angrepet i 2015 uttalte Stoltenberg (da NATOs generalsekretær) at «det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten at det tegnes, skrives og sies ting som kan virke krenkende».<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dagbladet.no/nyheter/jens-stoltenberg---det-er-greit-a-karikere-muhammed-det-er-en-del-av-ytringsfriheten/60791685
 |tittel = Jens Stoltenberg: - Det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Dagbladet
 |dato = 11. januar 2015
}}</ref>

Tre år etter karikaturstriden, i 2009, la Stoltenbergs regjering frem et forslag om å oppheve den såkalte [[blasfemi]]paragrafen. Samtidig ville han styrke [[Rasismeparagrafen|straffelovens § 135a]] slik at den gav et «strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn». Forslaget om å kriminalisere religions- og livssynskritikk via et tillegg i straffeloven møtte stor uro innad i AP og SVs stortingsgrupper, selv om Stoltenberg mente dette ikke ville redusere eller innskrenke ytringsfriheten. Uroen førte til at forslaget om å ta religions- og livssynskritikk inn i straffeloven ble droppet, samtidig som blasfemiparagrafen ble vedtatt fjernet.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/blasfemi-jens-stoltenberg-135-a/vil-aldri-redusere-ytringsfriheten/172342
 |tittel = – Vil aldri redusere ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |dato = 3. februar 2009
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dn.no/pa-innsiden/blasfemi/politikk/medier/blasfemiparagruff/1-1-5286275
 |tittel = Blasfemiparagruff
 |besøksdato = 2022-05-05
 |forfatter=[[Kjetil B. Alstadheim]]
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 13. januar 2015
}}</ref>

==== Militærintervensjonen i Libya ====
[[fil:Paris Summit for the Support to the Libyan People 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2011|Stoltenberg på toppmøtet i Paris 19. mars 2011, som markerte starten på den [[Den libyske flyforbudssonen|militære intervensjonen i Libya]].{{Byline|Statsministerens kontor, Hellas}}]]
I 2011 deltok Norge i [[Den libyske flyforbudssonen|en militæroperasjon]] i [[Libya]] under [[Borgerkrigen i Libya|borgerkrigen i landet]]. 17. mars 2011 ble [[FNs sikkerhetsråd]] enig om [[FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973|resolusjon 1973]] som tillot en militær intervensjon i Libya. Norske fly slapp 588 bomber mot ulike mål i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Konflikter/libya|tittel=Libya|besøksdato=2022-04-20|språk=no|utgiver=[[FN-sambandet]]|sitat=Norge deltok med kampfly i militæroperasjonen i Libya i 2011. De norske kampflyene slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.}}</ref> I forbindelse med offentliggjøringen av det norske Libya-utvalget sin evalueringsrapport om norsk krigsdeltakelse i Libya, kom det frem at norske fly bombet [[Muammar al-Gaddafi|Gaddafis]] hovedkvarter under krigen, til tross for at den norske regjeringen sa at deres mål ikke var å styrte Gaddafi-regimet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/libya-rapporten/id2610845/|tittel=Libya-rapporten|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-13|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Stoltenberg ble kritisert for at han ikke ville vedgå at Norge med sin Libya-bombing faktisk var i krig, til tross for at [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] mente det motsatte. Han sa «Jeg mener norske soldater ikke var legitime mål i den væpnede konflikten. Det kan være ulike juridiske vurderinger, men jeg er helt sikker på at de ikke hadde endret hovedkonklusjonen, nemlig at vi skulle følge opp FN-vedtaket og beskytte sivile i Libya.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425|tittel=Stoltenberg om Norges Libya-bombing: –&nbsp;Ville ha gjort det samme igjen|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-14|fornavn=Veronica|etternavn=Westhrin|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==== Terrorangrepene i 2011 ====
{{Utdypende artikkel|Terrorangrepene i Norge 2011}}
[[Fil:Jens Stoltenberg 2012.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg som talte i 2012|Jens Stoltenberg taler i [[Regjeringskvartalet]] under [[minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012]]. {{Byline|Fornyingsdepartementet}}]]
Da [[Anders Behring Breivik]] gjennomførte [[bombeangrepet på Regjeringskvartalet]] [[22. juli]] [[2011]], arbeidet statsministeren med årets [[Utøya]]-tale i [[Statsministerboligen]] i Parkveien. Statsministeren tok umiddelbart del i kriseledelsen, kommunikasjon med media og utenlandske ledere, og formidlingen av den nasjonale sorgen over de mange ofrene for terroren. Hans første meddelelse kom like etter angrepene, hvor han orienterte i fjernsyn om at landet blir styrt og regjeringen er i arbeid. Stoltenberg selv kjente flere av de som senere ble drept i [[massedrapene på Utøya]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/xl/stoltenberg-om-22.-juli_-_-det-var-som-en-demning-som-brast-1.13597241|tittel=–&nbsp;Det var som en demning som brast|besøksdato=13. april 2022|dato=22. juli 2017|forlag=[[NRK]]|sitat=–&nbsp;Da hadde jeg vært gjennom så mye vondt. Jeg hadde hørt at medarbeidere var drept i regjeringskvartalet, mennesker jeg hadde kjent i mange år var drept på Utøya, og mange var skadd.}}</ref> I sin første tale etter terrorangrepene understreket Stoltenberg at svaret på vold er enda mer demokrati, og enda mer humanitet, men aldri naivitet. <blockquote>«Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon. Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal få skyte oss til taushet. Ingen skal noensinne få skremme oss fra å være Norge».</blockquote>

Under sørgemarkeringen i [[Oslo]] hvor {{formatnum:200000}} mennesker deltok den 25. juli, sa Stoltenberg at «Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-politikk-og-samfunn/stoltenberg-ondskap-kan-drepe-et-menneske-men-aldri-beseire-et-helt-folk/a/10080775/|tittel=Stoltenberg: − Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk|besøksdato=2022-02-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110807211410/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080775|arkivdato=2011-08-07|dato=2011-07-25|url-status=live|fornavn=Endre|etternavn=Alsaker-Nøstdahl|fornavn2=Andreas|etternavn2=Fosse|fornavn3=Stein-Erik|etternavn3=Stormoen|språk=no|verk=VG|sitat=Over 200.000 var samlet ved Rådhusplassen i Oslo for rosetoget til minne om ofrene etter Utøya-massakren og Oslo-bomben. Også flere steder i landet er tog arrangert.}}</ref> Han besøkte i disse dagene AUFs sommerleirdeltagere på [[Sundvollen]], talte i minnegudstjenesten i [[Oslo domkirke]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080701|tittel=Stoltenberg på minnestund: Vi har maktet å stå oppreist i en kritisk tid|verk=Verdens Gang|dato=24. juli 2011}}</ref> og deltok tidlig i august i begravelser for Utøya-ofre. Både kong Harald og Stoltenberg høstet fem dager etter hendelsen stor anerkjennelse for måten de opptrådte på under og etter terrorhendelsene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080848|tittel=Stoltenberg får enda mer ros enn kongen|besøksdato=2022-02-04|dato=2011-07-27|fornavn=Karoline|etternavn=Flåm|språk=no|verk=VG|sitat=Hele 80 prosent av befolkningen synes statsminister Jens Stoltenberg har håndtert situasjonen siden fredagens grufulle terroraksjon «svært godt». Hvis vi tar med dem som mener han har håndtert situasjonen godt, får han glimrende skussmål fra hele 94 prosent av de spurte.}}</ref> [[TV 2]]s politiske redaktør [[Stein Kåre Kristiansen]] mente i denne sammenhengen at Stoltenberg som første statsminister siden Einar Gerhardsen, nærmet seg en posisjon som «[[landsfader]]». Tidligere Oslo-biskop [[Gunnar Stålsett]] sa at «Det er ikke mange statsministre gjennom tidene som har vært satt på en slik prøve. Ikke alle ville klart det på samme måte. For et land å ha en statsminister som kan virke så samlende er et privilegium.»<ref>{{Kilde www|url=http://politisk.tv2.no/nyheter/folket-roser-jens-stoltenberg/|tittel=Folket roser Jens Stoltenberg|utgiver=TV 2|dato=27. juli 2011}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Også politiske motstandere roste Stoltenberg for ledelsen under terrorkrisen. [[Siv Jensen]] sa at «Jens Stoltenberg har i denne situasjonen vært statsminister for alle, han har også vært min statsminister. Stoltenberg har hatt evnen til å stå oppreist i en veldig vanskelig tid og kommet med gode ord.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518756.ece|tittel=Massiv støtte til Stoltenberg|verk=Dagsavisen|dato=1. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110825084357/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518756.ece|arkivdato=2011-08-25}}</ref>

I etterkant av terrorangrepet nedsatte Stortinget og regjeringen henholdsvis [[Stortingets 22. juli-komité|22. juli-komiteen]] og [[22. juli-kommisjonen]] («[[Alexandra Bech Gjørv|Gjørv]]-kommisjonen»), for å granske forløpet. [[NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen]] ble offentliggjort 13. august 2012. Rapporten berømmet blant annet helse- og redningsarbeidet og regjeringens kommunikasjon til befolkningen. Rapporten kritiserte politiets utrykningstid, [[PST]]s forarbeid og statens manglende oppfølging av «allerede vedtatte sikringstiltak.»<ref name="Gjørv" /> 22. juli-kommisjonen la i 2013 frem rapporten [[NOU 2013: 9, Politianalysen]], med forslag til omorganiseringer i [[Politiet (Norge)|Politiet]].<ref name="Politianalysen" /> Stoltenbergs siste år som statsminister ble således preget av forvaltnings- og sikkerhetspolitiske debatter.

Stoltenberg fikk anerkjennelse for å samle nasjonen i sorg, gjennom sine taler etter terrorangrepet. Hans regjering mottok imidlertid kritikk for sitt arbeid før og under angrepet. Stoltenbergs personlige popularitet økte imidlertid i denne perioden, og Arbeiderpartiet gikk frem ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]].<ref name=":0" />

=== Politiske resultater ===
[[fil:Jens Stoltenberg, Policy Network, March 27 2009.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2009|Jens Stoltenberg taler om den gryende finanskrisen ved ''Progressive Government Forum'' i Chile, 27. mars 2009. Til høyre for Stoltenberg ses Storbritannias statsminister [[Gordon Brown]]. {{Byline|Policy Network}}]]
I sin selvbiografi forklarer Stoltenberg sitt lange politiske engasjement med at han har tro på at politikk kan forandre verden. I sin siste tale som partileder kalte han det «den sosialdemokratiske metode» å utvikle samfunnet gradvis og langsomt. En forsvarlig forvaltning av oljeformuen, handlingsregelen og [[pensjonsreformen]], er noe han vil bli husket for, skriver Stoltenberg at avisene skrev da han sluttet i norsk politikk. Stoltenberg fremhever i tillegg utbygging av barnehager, [[Fedrekvote|pappapermisjon]], [[Likekjønnet ekteskap i Norge|ekteskap mellom homofile]] og [[#Vaksinasjon av barn|vaksinering av verdens barn]] som saker han har bidratt til.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=528–535}}

{{Sitat|Jeg er sosialdemokrat fordi jeg tror på rettferdighet. Fordi jeg mener vi som samfunn og nasjon gir hverandre frihet gjennom fellesskapet. Jeg er sosialdemokrat fordi jeg er imot fundamentalisme. Og jeg har, som dere, sett at våre sosialdemokratiske løsninger virker.<ref>{{Kilde www|url=http://virksommeord.no/tale/9414/|tittel=«Derfor er jeg sosialdemokrat», tale på Ap-landsmøtet 2014|besøksdato=2022-04-22|dato=2014-06-14|språk=no|verk=[[Virksomme ord]]}}</ref>}}

Stoltenbergs har blant annet arbeidet for:
* langsiktig stabil økonomisk utvikling – gjennom balansert oljepengebruk og inntektspolitisk samarbeid hjemme og internasjonalt samarbeid ute, 
* arbeid for å redusere klimagassutslipp – gjennom internasjonale avtaler som forplikter de viktigste landene og muliggjør mest mulig effektiv utslippsreduksjon
I sine halvårlige oppsummeringer har regjeringssjefen selv også fremholdt andre saker som viktige, ikke minst avtalen med [[Russland]] om [[Delelinjen i Barentshavet]] i september 2010.<ref name="Delelinje">{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/miljo/101221/–-delelinjen-viktigste-saken-i-2010|tittel=Delelinjen viktigste saken i 2010|verk=ABC Nyheter|dato=21. desember 2010|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110906064957/http://www.abcnyheter.no/nyheter/miljo/101221/%E2%80%93-delelinjen-viktigste-saken-i-2010|arkivdato=2011-09-06}}</ref> Stoltenberg fremholdt ved inngangen til 2011 betydningen av en endelig avklaring om [[pensjonsreformen]].<ref name="Delelinje" /> Etter valget i 2005 ble arbeidet med pensjonsreform blant de høyest prioriterte oppgavene, blant annet gjennom [[levealdersjustering]] av alminnelig alderspensjon i 2010, og fra 2011 i arbeidet for å få til en reform av de [[uføretrygd]]edes alderspensjonsregler.<ref>{{Kilde www|url=http://kv.no/meninger/leder/reform-med-uvisst-utfall-1.6288260|tittel=Reform med uvisst utfall|verk=Kragerø Blad Vestmar|dato=7. juni 2011}}</ref> Pensjonsreformen ble gjennomført sammen med [[LO]].<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/gerdliv-ringte-og-forstyrret-jens-pa-stortingets-talerstol-6.158.412858.5377b65ee2|tittel=Gerd-Liv ringte og forstyrret Jens på Stortingets talerstol|besøksdato=2022-05-04|dato=2016-09-30|fornavn=Torgny|etternavn=Hasås|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Stoltenberg var ikke fornøyd med pensjonsreformen i offentlig sektor. Der satte [[Norsk Tjenestemannslag|NTL]] og [[Unio]] seg imot.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=269–270}}

Stoltenberg måtte også balansere mellom SV og Senterpartiet i vanskelige saker hvor regjeringspartiene stod langt fra hverandre. Viktige eksempler på dette er [[Kampflyprogrammet|kjøpet av kampfly]], [[oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja]] og [[Kraftledningen i Hardanger|kraftkabler gjennom Hardanger]], tre saker hvor SV hadde sterke synspunkter og tidvis truet med muligheten for sammenbrudd i regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514138.ece|tittel=Jens driver politisk hasardspill|verk=Dagsavisen|dato=22. februar 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110830112228/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514138.ece|arkivdato=2011-08-30}}</ref> Stoltenberg brukte mye tid og ressurser på å finne løsninger som alle tre regjeringspartnere kunne leve med, ofte med stor eksponering av uenighetene i media. Den rødgrønne regjeringen holdt sammen fra dannelsen i 2005 og frem til den tapte flertallet ved valget i 2013, til tross for mange spådommer om dens fall.<ref>{{Kilde www|url=http://www.geelmuyden-kiese.no/gestikulerer.asp?ID=7347|tittel=3x3 hurra|forfatter=Geelmuyden, Hans|dato=16. mai 2011|besøksdato=2011-08-03|arkiv-dato=2020-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200809232417/http://www.geelmuyden-kiese.no/gestikulerer.asp?ID=7347|url-status=død}}</ref> Regjeringen er Norges lengst sittende koalisjonsregjering – den satt én dag lenger enn [[Erna Solbergs regjering]].

=== Økonomisk politikk og krisehåndtering ===
[[Fil:Christopher Murray, Jens Stoltenberg, Bill Gates, Gordon Brown, Olusegun Obasanjo, Fareed Zakaria, Giulio Tremonti - World Economic Forum Annual Meeting Davos 2006.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg som deltager i Verdens økonomiske forum|Stoltenberg i [[Verdens økonomiske forum]] i 2006. {{Byline|Peter Klaunzer}}]]
Stoltenberg engasjerte seg sterkt i den økonomiske politikken og tok under [[finanskrisen i 2008]] en rolle internasjonalt for å fremme internasjonalt økonomisk samarbeid både gjennom [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF)<ref>{{Kilde www|url=http://www.shababinclusion.org/content/calendar/detail/1660/|tittel=Joint ILO-IMF Conference: The Challenges of Growth, Employment and Social Cohesion|utgiver=Middle East Youth Initiative|dato=2010}}</ref> og [[Sosialistinternasjonalen]]. Sosialdemokratiske ledere fra hele verden møttes i [[Chile]] 27–29. mars 2009 til «Progressive Governance Conference», like forut for det første [[G20]]-møtet om finanskrisen. [[USAs visepresident|Visepresident i USA]] [[Joe Biden]] var blant delegatene, og i panelet som skulle peke på veien ut av finanskrisen, satt verten [[Michelle Bachelet]], Storbritannias finansminister [[Gordon Brown]], Brasils president [[Luiz Inácio Lula da Silva|Lula da Silva]], og Stoltenberg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.policy-network.net/uploads/media/154/6972.pdf|tittel=Responses to the Global Crisis - Charting a Progressive Path|utgiver=Progressive Governance Network|dato=mars 2009|side=5|besøksdato=2011-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151025083629/http://www.policy-network.net/uploads/media/154/6972.pdf|arkivdato=2015-10-25|url-status=død}}</ref>

Stoltenberg ønsket å unngå mellomkrigsårenes og 1970-årenes ukoordinerte krisehåndtering hvor de ulike landene svekket hverandre snarere enn å samarbeide. I september 2010 innkalte Stoltenberg et globalt toppmøte for å drøfte hvordan sysselsetting og vekst kan oppnås internasjonalt i kjølvannet av finans- og gjeldskrisen – ''Oslo Conference E 2010'' – ledet av ILO-leder [[Juan Somavía]] og IMF-sjef [[Dominique Strauss-Kahn]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norway.gr/News_and_events/Curent-affairs/Older-articles1/Greek-Prime-Minister-Papandreou-to-visit-Oslo/|tittel=Greek Prime Minister George Papandreou to visit Oslo|utgiver=Norway – the official site in Greece|dato=21. juli 2011|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2011-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111116074321/http://www.norway.gr/News_and_events/Curent-affairs/Older-articles1/Greek-Prime-Minister-Papandreou-to-visit-Oslo/|url-status=død}}</ref> I sin tale til møtet pekte Stoltenberg på de enorme kostnader krisen hadde fått i form av [[arbeidsløshet]], og appellerte til bedre internasjonal koordinering, balanse mellom innstramming og økonomisk vekststimulans, aktive arbeidsmarkedstiltak for unge, og investeringer for økt innovasjon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/en/dep/smk/Whats-new/Speeches-and-articles/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2010/Speech-at-the-IMF-ILO-Conference-The-Challenges-of-Growth-Employment-and-Social-Cohesion.html?id=614527|tittel=Speech at the IMF/ ILO Conference The Challenges of Growth, Employment and Social Cohesion
|utgiver=Statsministerens kontor|dato=13. september 2010}}</ref> Et eget krisemøte i De europeiske sosialdemokratenes forum (PES) ble samlet i Oslo i mai 2011, på initiativ fra Stoltenberg og tenketanken Policy Network.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pes.org/en/renew/social-democracy-renews-focus-oslo|tittel=Social Democracy’ re:news’ focus in Oslo|utgiver=Party of European Socialists (PES)|dato=18. mai 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110807175752/http://www.pes.org/en/renew/social-democracy-renews-focus-oslo|arkivdato=2011-08-07}}</ref>

==== Finanskrisen i Norge ====
{{Utdypende|Finanskrisen i 2008#Tiltak i Norge}}

Banken [[Lehman Brothers]] gikk konkurs 15. september 2008, børsene falt og flere andre kredittinstitusjoner og andre selskaper var i fare. Regjeringens budsjettforslaget for 2009, som ble fremlagt i oktober 2008, var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=529828|tittel=Statsbudsjettet for 2009|besøksdato=2009-05-10|utgiver=regjeringen.no|}}</ref>

Regjeringen fremla flere andre tiltak, først [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)|en tiltakspakke]] for å sikre kredittilførsel til bankene der de fikk tilført 350 milliarder kroner i statsobligasjoner med en nedbetalingstid på tre år. Videre ble [[Garantiinstituttet for eksportkreditt]] (GIEK) utvidet med 50 milliarder for å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.<ref>{{Kilde www
 |url = https://e24.no/shared/olje-og-energi/i/vQjbbj/50-milliarder-mer-i-eksportgaranti?pwsig2=33b1abb2307caea42ee4c5edd9ece82382b33783d63f6a04f7f7f57c494b39c1_1652386802_S2pldGls
 |tittel = 50 milliarder mer i eksportgaranti
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Sysla/E24
 |dato = 24. november 2008
}}</ref> Stoltenbergs SMS-utvekslinger med sin gamle partifelle og venn [[DNB Bank|DnB NOR]]-sjef [[Rune Bjerke]] rett i forkant av krisepakken gjorde imidlertid at markedsaktører og politiske miljøer mistenkte at DnB NOR hadde fått påvirke pakken på utilbørlig vis. Den omfattende kontakten mellom banken og Statsministerens kontor gjorde at DnB NOR ble ilagt et forelegg på 12 millioner kroner for innsidehandel, etter at [[Økokrim]] opprinnelig hadde tatt ut siktelse mot to ansatte for å ha misbrukt fortrolig informasjon til å selge unna statsobligasjoner som ville falle i verdi. [[Kredittilsynet]] og Økokrim kom samtidig frem til at SMS-ene i seg selv var velbegrunnede og ikke medførte noe straffeansvar.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dn.no/samfunn/her-er-sms-ene/1-1-1246651
 |tittel = Her er SMS-ene
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 20. oktober 2008
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.tu.no/artikler/dnb-sjefens-9-viktigste-laerdommer/232110
 |tittel = DNB-sjefens 9 viktigste lærdommer
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Teknisk Ukeblad
 |dato = 2. mars 2014
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/i/qAd4e/oekokrim-greit-med-sms-kontakt
 |tittel = Økokrim: greit med sms-kontakt
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 17. februar 2010
}}</ref>

I januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner, og i februar 2009 foreslo regjeringen [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2009)|«Bankpakke 2»]] som innebar å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – [[Statens finansfond]] og [[Statens obligasjonsfond]]. I [[revidert nasjonalbudsjett]] som ble fremlagt i mai 2009 ble ytterligere 9,5 milliarder kroner ført inn i norsk økonomi.

Det norske folk mente Stoltenberg styrte Norge godt gjennom finanskrisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3300014|tittel=Stoler på Stoltenberg i krisetider|besøksdato=2023-07-27|dato=2011-12-28|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Historiker [[Hans Olav Lahlum]] mener regjeringens håndtering av finanskrisen var med på å sikre Stoltenberg fire nye år som statsminister.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fra Frederik Stang til Jonas Gahr Støre: Norske statsministre 1873—2022|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MsqZTdUeG7w|forfattere=[[Civita]]|språk=nb-NO|besøksdato=2023-07-27}}</ref>

I Jens Stoltenbergs andre periode som statsminister var veksten i [[sysselsetting]] på {{formatnum:355000}} personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/e8W1O/vi-har-faatt-355000-nye-arbeidsplasser-i-norge-mer-enn-2-av-3-har-ko|tittel=«Vi har fått 355.000 nye arbeidsplasser i Norge. Mer enn 2 av 3 har kommet i privat sektor»|besøksdato=2022-04-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=[[Aftenposten]]}}</ref>

=== Internasjonalt klimaarbeid ===
Et viktig forslag fra Stoltenberg-regjeringen, og et personlig engasjement fra statsministeren selv, var samarbeid med tropiske land om å bevare mer av [[regnskog]]en deres for å binde [[karbondioksid]] (CO₂) og slik redusere skadelige klimagassutslipp som gir [[global oppvarming]]. I 2007 fikk regjeringen støtte fra opposisjonen til en langsiktig avtale om å finansiere skogsbevaring med 3 milliarder kroner hvert år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.4252368|tittel=Gir tre milliarder til regnskogen|utgiver=NRK|dato=9. desember 2007}}</ref> Stoltenbergs regjering tok initiativ til og støttet de innenlandske klimakuttene som ble fremforhandlet med [[Klimaforliket]] i Stortinget i 2008, som et tverrpolitisk grunnlag for norske forhandlingsposisjoner internasjonalt. Stoltenberg la samtidig vekt på at internasjonale avtaler med globale avgifter eller kvoter er det mest effektive virkemidlet for å redusere klimagassutslippene. Forut for [[FNs klimakonferanse 2009]] i [[København]] markerte Stoltenberg seg sterkt som talsmann for bevaring av regnskog.<ref>{{Kilde www|url=http://news.mongabay.com/2009/0319-norway_forests.html|tittel=Norway emerges as champion of rainforest conservation|forfatter=Butler, Rhett|utgiver=mongabay.com|dato=19. mars 2009}}</ref> Et eget forslag om bevaring av regnskog med finansiering fra rike land, ble fremmet av Stoltenberg og [[Brasil]]s president [[Lula da Silva]] i 2009, og oppnådde støtte blant andre fra [[USAs president]] [[Barack Obama]] under COP15 i København.<ref>{{Kilde www|url=http://www.guardian.co.uk/environment/2009/dec/10/obama-backs-norway-brazil-forest-plan|tittel=Copenhagen: Barack Obama backs Norway-Brazil forest protection plan|verk=Guardian|dato=10. desember 2009}}</ref>

Toppmøtet i København endte uten en forpliktende avtale, men foran det påfølgende COP16 i [[Cancún]] etterfulgte Stoltenberg [[Storbritannia]]s statsminister [[Gordon Brown]] i ledervervet for komiteen som arbeider med finansiering av klimatiltak i fattige land, som ellers bestod av [[Etiopia]]s statsminister [[Meles Zenawi]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Stoltenberg-co-chairs-UN-climate-group/|tittel=Stoltenberg co-chairs UN climate group|utgiver=Norges FN-delegasjon|dato=6. juni 2010|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2010-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101110103516/http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Stoltenberg-co-chairs-UN-climate-group/|url-status=død}}</ref> Under en egen skogs- og klimakonferanse i Oslo i mai 2010 ble forslag presentert for en rekke land,<ref>{{Kilde www|url=http://climatechange.worldbank.org/climatechange/news/president-zoellicks-address-oslo-climate-and-forst-conference|tittel=President Zoellick's Address at Oslo Climate and Forest Conference|utgiver=Verdensbanken|dato=27. mai 2010}}</ref> med endelig avlevering av finansieringsrapporten høsten 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Prime-minister-hands-UN-report-on-climate-finance/|tittel=Stoltenberg delivers report on climate change financing|utgiver=Norges FN-delegasjon|dato=5. november 2010|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2010-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101110103510/http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Prime-minister-hands-UN-report-on-climate-finance/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Cancun-speech-Deforestation-and-climate-change-financing/|tittel=COP16: Deforestation and climate change financing|utgiver=Norges FN-delegasjon|dato=11. desember 2010|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2012-11-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121127031452/http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Cancun-speech-Deforestation-and-climate-change-financing/|url-status=død}}</ref> Et norsk forslag om et eget, globalt finansieringstilak for regnskog ble presentert med fokus på [[Brasil]], [[Indonesia]] og det sentrale [[Afrika]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.cbfp.org/events_en/events/Norway_developpment_cooperation_REDD_E.html|tittel=Norway’s International Climate and Forest Initiative (NICFI)|utgiver=Congo Basin Forest Partnership|dato=24. juli 2011|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2012-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121110084641/http://www.cbfp.org/events_en/events/Norway_developpment_cooperation_REDD_E.html|url-status=død}}</ref>

=== Vaksinasjon av barn ===
[[fil:Bill og Melinda Gates 2009-06-03 (bilde 05).JPG|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg og Ingrid Schulerud sammen med Bill og Melinda Gates|Statsministerparet med [[Bill Gates|Bill]] og [[Melinda Gates]] i Oslo, juni 2009.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Stoltenberg har et sterkt engasjement for [[vaksine|vaksinering]] av barn i [[den tredje verden]] mot [[Barneinfeksjon|barnesykdommer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rb.no/1-95-1263152|tittel=Viktig bidrag til en stor sak|besøksdato=2022-04-20|dato=2004-09-23|språk=no|verk=Romerikes Blad|sitat=AUFs innsats er prisverdig og er et direkte resultat av moderpartiets og Ap-leder Jens Stoltenbergs sterke engasjement for saken.}}</ref><ref>Jens Stoltenberg. « Vaksiner til alle barn : fra visjon til virkelighet» I: ''Samtiden''; nr 1, 2004 ([https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071582037_001 hos bokhylla.no])</ref> Hans første foredrag i hans andre periode som statsminister dreide seg om vaksinasjon av barn. Foredraget «Vaksinasjon mot fattigdom», ble holdt på Farmasidagene 2005.<ref name="apotek" /> Han var styremedlem i [[GAVI-stiftelsen|Det internasjonale vaksinefondet]] (GAVI-stiftelsen) 2002–2005 og ble tildelt [[Barnehelseprisen]] i 2005.

Et internasjonalt initiativ, med Storbritannia, [[Bill & Melinda Gates Foundation]] og Norge i spissen, sikret den 13. juni 2011 at GAVI-stiftelsen fikk mer enn 3,7 milliarder dollar frem til 2015 til sitt arbeid mot barnedødelighet. Stoltenberg var en av de sentrale pådriverne bak initiativet, og har understreket at dette er et viktig bidrag for å redde 9 millioner barn fra å dø av de vanligste barnesykdommene.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article516811.ece|tittel=Norge dobler støtten til vaksinasjon av fattige barn|utgiver=''Dagsavisen''|dato=13. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110614224059/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article516811.ece|arkivdato=2011-06-14}}</ref>

I sin nyttårstale 1. januar 2013 snakket Stoltenberg om hvordan vaksinering av verdens barn er en personlig hjertesak. «Små sprøytestikk gir millioner av barn hele livet i gave. Et strøk salve kan redde mor. At så mange mødre og barn får leve, mener jeg er et mirakel i vår tid.», sa statsministeren.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2013/statsministerens-nyttarstale-2013.html?id=710868|tittel=Statsministerens nyttårstale|dato=1. januar 2013}}</ref>