Redigerer
Jens Peter Jacobsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ettermæle == [[Fil:Jens Peter Jacobsen.jpg|thumb|Jens Peter Jacobsen, malt av den svenske kunstneren [[Ernst Josephson]] i 1873. <small>«Et gribende portræt, næsten med præg av dødmaske».<ref>Dansk litteraturhistorie b. 3 1971, s. 90</ref></small>]] I motsetningen til mange av sine kolleger hadde ikke Jacobsen større interesse for politikk. Hans hovedinteresse var vitenskap og psykologi. Han er først og fremst en kunstner som er opptatt av muligheten til å skape litterære bilder og scener både i prosa og poesi. Tidvisst ble han kritisert for å skrive maniert, og romanene ble beskyldt for for lite handling og for mye øyeblikksbilder. Til tross for beskjeden produksjon har Jacobsens internasjonale innflytelse vært meget sterk. I den germanske og den engslskspråklige verden ble han mye lest. Han ga inspirasjon til folk som Thomas Mann, D. H. Lawrence og Rainer Maria Rilkes prosa. Rilke hevder i brev til en ung poet at han alltid har to bøker med seg; ''[[Bibelen]]'' og samlede verker av Jacobsen. Han inspirerte også norske forfattere, fra [[Henrik Ibsen]] til Obstfelder. [[Vilhelm Krag]] var preget av Jacobsens dragning mot det forgangne og eksotiske og av hans nyskapende språk. Også den betydelige norske dikter [[Tryggve Andersen]], var opptatt av Jacobsen i sin ungdom, noe vi til en viss grad kan spore i det sentrale verket ''I Cancelliraadens Dage : Interiører og Skildringer fra Oplandene''.<ref>[http://www.dagbladet.no/forfatter/vilhelm_krag.html Mannen som oppfant Sørlandet]</ref> Sigmund Freud, [[Hermann Hesse]], [[Stefan Zweig]] var også godt kjent med Jacobsens verker og kommenterte dem. Flere musikere lot seg inspirere av J.P. Jacobsen: den engelske komponisten [[Frederick Delius]] (en venn av [[Edvard Grieg]]) tok inntrykk av Jacobsen i operaen ''Fennimore og Gerda'' ([[1908]]–[[1910]]), og dodekafoniens, det vil si [[tolvtonemusikk]]ens oppfinner, komponisten [[Arnold Schönberg]], satte musikk til Jacobsens ''Gurresange''.<ref>[[Arnold Schönberg]]s ''Gurre-Lieder'' ([[1911]]) var basert på J.P. Jacobsen.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon