Redigerer Jens Nilssøn (avsnitt)

== Virke ==

=== Jens Nilssøns geistlige virksomhet ===
[[Fil:Hlvrkat4.JPG|miniatyr|[[Hallvardskirken]] ble gjenoppbygget etter [[Den nordiske syvårskrig|syvårskrigen]], men er senere nedbrutt.]]
[[Reformasjonen]] ble innført ganske brått i Norge, og det gikk mange år før kirkelivet var fullstendig reformert. Den gamle biskopsverdigheten ble avskaffet, i stedet ble det innsatt [[superintendent]]er med mindre makt enn de gamle biskopene. Betegnelsen «biskop» ble likevel fortsatt brukt. I Norge ble gamle [[Hamar bispedømme]] slått sammen med [[Oslo bispedømme]] til et nytt «Oslo og Hamar [[stift]]». Jens Nilssøns store virkeområde strakte seg altså fra [[Lesja]] til [[Gøta elv]] og fra [[Serna]] til [[Vinje]]. [[Valdres]] var derimot på denne tiden ikke en del av stiftet.

Etter reformasjonen var kirken i Norge lenge temmelig uensartet ettersom de ulike landsdelene og bygdene i forskjellig grad innførte de nye skikkene. Jens Nilssøn ivret for at [[Palladius]]' [[alterbok]] skulle innføres overalt i stiftet og formante allmuen til å forkaste gamle skikker som han anså som overtro, slik som feiringen av [[kjørmesse]]. På de mange visitasreisene sine hadde han god anledning til å følge med på hvordan det sto til ute i bygdene.<ref name="bang" />

En av de nye superintendentenes viktigste oppgaver var nemlig å reise på visitasreiser i stiftene. Jens Nilssøn var på reise nesten hvert eneste år i tiden som biskopens medhjelper og biskop, og gjennomreiste det store stiftet fra nord til sør og fra øst til vest. I de foregående årene hadde antakelig visitasreisene vært forsømte; for eksempel vet man at Jens Nilssøn var den første som visiterte [[Tynset]] på hundre år.<ref name="nielsen-XXXIII" /> Han har etterlatt seg inngående beskrivelser av flere av disse reisene i de såkalte «visitasbøkene» (se under). Reisene foregikk til hest eller til båts, både om sommeren og om vinteren, med overnattinger på prestegårdene. Prestene var forpliktet til å komme ham i møte og følge ham på reisen gjennom deres sogn.

I [[kirkeordinansen]] av 1539 var det pålagt stiftene å utarbeide oversikter over alt kirkens jordegods i hvert enkelt stift, men denne oppgaven var enda ikke blitt utført i Oslo og Hamar. Jens Nilssøn og [[Povel Huitfeldt]] utførte arbeidet i fellesskap i årene 1574–1577, og utarbeidet ''[[Povel Huitfeldts stiftsbok]]''.

Etter [[Den_nordiske_syv%C3%A5rskrig#Krigen_i_Norge|ødeleggelsen av Oslo i 1567]] ble det Jens Nilssøns oppgave å gjenreise [[St. Hallvardskirken|domkirken]] (Hallvardskirken), [[Oslo bispegård|bispegården]], skolen og kannikgården. Med dette arbeidet gikk det sakte. Først i 1589 var arbeidet på bispegården ferdig. Det var antakelig også Jens Nilssøn som tok initiativet til gjenoppføringen av [[Oslo hospital]].<ref name="nielsen-CLXX" />

=== Oslohumanistene ===
[[Fil:Rasmus Hjort.png|miniatyr|[[Rasmus Hjort]].]]
Jens Nilssøn utgjorde midtpunktet i den kretsen som har blitt kalt «[[Oslohumanistene]]». Dette var «en liden udvalgt, humanistisk dannet kreds, der paa een gang dyrkede studiet af fædrelandets historie saavelsom af naturen og i en ikke ringe udstrækning sysselsatte sig med den latinske digtekunst i datidens smag».<ref name="nielsen-LXIV" /> Oslohumanistene var påvirket av den italienske [[renessansen]], men indirekte, gjennom [[reformasjonen]] i Tyskland, og det åndelige senteret deres var [[Rostock]], hvor også Jens Nilssøn fikk bøkene sine trykt. Mange av medlemmene i kretsen var prester og elever av ham fra skolen i Oslo. Med disse sto han i brevveksling, og besøkte dem på prestegårdene deres under sine visitasreiser. 

Frants Berg var en ivrig foregangsmann for lærdommen i Norge, slik hans etterfølger også ble, og humanistene ble dessuten støttet av stattholderne [[Povel Huitfeldt]] og [[Axel Gyldenstierne]]. Blant de andre som regnes til kretsen, er Jens Nilssøns svoger Rasmus Hjort (''Erasmus Cervinus'') i Tønsberg, Jakob Hvid (''Jacobus Albus'') i Vang, [[Claus Berg]], en annen svoger, og [[Hallvard Gunnarssøn]]. Humanistene skrev ofte på [[latin]], gjerne spekket med [[gammelgresk|greske]] og [[hebraisk]]e ord. De hadde også en nyvekket interesse for Norge og spesielt norsk historie.<ref name="holm-olsen" />