Redigerer Jens Gunderssen (avsnitt)

=== Visedikter ===
I begynnelsen sang Jens Gunderssen ofte andres [[vise]]r, men etter hvert komponerte han melodier og tekster til egne viser. Først med svenske tekster, senere norske. Grunnen til dette var at svenskene hadde en helt annen og lengre tradisjon når det gjaldt viser. I Norge hadde man [[folkevise]]r, men «kunstviser» som man den gang kalte det, var det heller dårlig med. Jens Gunderssen holdt også konserter i Sverige (Göteborg) rett før annen verdenskrig og skrev også viser med antinazistisk innhold før og under andre verdenskrig, men disse ble aldri utgitt. Jens Gunderssen sto politisk til venstre, og blant protestvisene han skrev under krigen var om tysk flåtebesøk: "Dem fikk vandre rundt og slik / og agitere ugenert for nazipolitikk" - og om forsvunne jøder: "Hvor er det blitt av Efraim, vår nabo og vår venn? / Du svarer at han lever, han kommer snart igjen".

Jens Gunderssen var blant initiativtakerne til [[Visens Venner]] i 1944. Denne foreningen startet han sammen med [[Odd Brochmann]] (formann), [[Julius Hougen]], [[Yukon Gjelseth]] og [[Bjørn Mørk]]. Medlemmene var mange, og blant annet var [[Thorbjørn Egner]], [[Bjarne Berulfsen]], [[Jacob Dybwad]], [[Ivar Mauritz-Hansen]] og [[Finn Faaborg]] medlemmer. Visens Venner hadde også med komponistene [[Kåre Siem]], [[Geirr Tveitt]], [[Bjarne Amdahl]] og [[Finn Ludt]]. Senere ble også [[Alf Prøysen]], [[Jakob Sande]], [[Mimmi Thommessen]], [[Hartvig Kiran]], [[Erik Bye]], [[Ivar Medaas]], [[Otto Nilsen]], [[Birgitte Grimstad]] og [[Alf Cranner]] med. Visens Venner var et svar på den svenske foreningen «[[Visans Venner]]» (startet 1936) som han hadde hatt så god kontakt med før annen verdenskrig.

Om visesangeren har Alf Cranner uttalt: «Når jeg hørte Jens Gunderssen synge på kvelder i Visens Venner, ble forsamlingen helt stille. Jens liksom inviterte til nærhet. Han var av den sjeldne typen artister som får oppmerksomhet ved å gå ned i volum i stedet for opp. I 1939 holdt han konserter i Oslo Nye Teater der han satt på en krakk på scenen med en akustisk gitar i fanget og trollbandt forsamlingen uten mikrofon. Helt alene...» Jens lavmælte, varme og melodiøse visesang, ofte til eget [[gitar]]- eller [[lutt]]akkompagnement, representerte nærmest en egen genre her hjemme i Norge da han kom på grammofonplatemarkedet i 1940-årene. For Jens Gunderssen var det en naturlig sammenheng mellom visesang og skuespillkunst. «Skal man synge godt, må man leve seg inn i visens stemning på samme måte som skuespilleren må leve seg inn i rollen,» uttalte han en gang. 

For mange nordmenn er det visedikter Jens Gunderssen vil bli husket som. Selv om tittelen «Vuggevise» kanskje ikke sier så mye, så kjenner nok mange  igjen refrenget «Noen kommer, noen går. Noen dør i livets vår. Stjerner lyser hvite.» fra radioen på 1950- og 60-tallet. Denne visa skrev han til en av sine venners kone kort før hun døde etter et lengre sykeleie. Andre kjente viser er blant andre «[[På trammen]]», «[[Gatefeiersang]]» og «[[Sjømannsvise]]».  Jens Gunderssen nøyde seg ikke bare med å skrive viser, han fremførte dem også. Dessuten arbeidet han utrettelig for å bedre visens kår i det norske kulturlivet, blant annet sammen med sin gode venn Julius Hougen i NRK.