Redigerer Jeanne d’Arc (avsnitt)

=== Henrettelsen ===
[[Fil:Stilke Hermann Anton - Joan of Arc's Death at the Stake.jpg|thumb|''Jeanne d'Arcs død'' av Hermann Stilke (1803–1860)]]

[[Heresi|Kjetteri]] var kun belagt med dødsstraff om det ble gjentatt flere ganger. Jeanne gikk med på å bære kvinneklær da hun sverget sin uskyld. Noen dager senere fortalte hun til et medlem av tribunalet «at en engelsk lord hadde tatt seg inn i fengslet og forsøkt å [[Voldtekt|voldta]] henne».<ref>Se Pernoud, s. 220, som siterer vitnemål fra tiggermunkene Martin Ladvenu og Isambart de la Pierre i appelldomstolen.</ref> Hun gikk tilbake til å bære mannsklær enten som en beskyttelse mot overgrep eller, ifølge Jean Massieus vitnemål, ettersom kjolen hennes hadde blitt stjålet og at hun ikke hadde noe annet å ha på seg.<ref>[http://www.stjoan-center.com/Trials/null02.html Nullification trial testimony of Jean Massieu.] (Besøkt 12. februar 2006.)</ref> Hun hadde forkledd seg til [[pasje]] under sin reise gjennom fiendeland og båret rustning i strid. ''Chronique de la Pucelle'' hevder at det forhindret overgrep da hun befant seg på slagmarken. Kirkemenn vitnet senere om at hun fortsatte å bære mannsklær i fengselet for å forhindre overgrep eller voldtekt.<ref>[http://www.stjoan-center.com/Trials/#nullificasjon Nullification trial testimony of Guillaume de Manchon.] (Besøkt 12. februar 2006.)</ref> Å bevare [[kyskhet]]en var en berettiget grunn til å bære mannsklær: slike klær skulle ha forvansket et angrep og det ville væra mindre sannsynlig at menn oppfattet henne som et sexobjekt.<ref>Ifølge Adrien Harmand, som er ekspert på middelalderens klær, bar hun to lag med bukser, som var festet til trøyen på tyve steder. De ytre buksene var av lær. – [http://lerozier.free.fr/chausses.htm ''Jeanne d’Arc, son costume, son armure''] {{Språkikon|fr|fransk}} (besøkt 23. mars 2006).</ref> Hun henviste til rettens undersøkelser i Poitiers da hun fikk spørsmål om dette. Noe dokument fra dette finnes ikke bevart, men omstendighetene tyder på at kirkemennene i Poitiers hadde gått med på dette. Med andre ord, hun hadde som oppdrag å gjøre et mannsarbeid og derfor var det passende at hun kledde seg deretter.<ref>[http://www.fordham.edu/halsall/basis/joanofarc-trial.html Condemnation trial, s. 78] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/joanofarc-trial.html |date=20141114161015 }} (besøkt 12. februar 2006). [http://www.stjoan-center.com/Trials/null05.html Retrial testimony of Brother Seguin de Seguin], Professor of Theology at Poitiers, does not mention clothing directly, but constitutes a wholehearted endorsement of her piety.</ref> Jeanne hadde kort hår under sine felttog og i tiden i fengslet. Hennes tilhengere, som teologen [[Jean Gerson]], forsvarte hennes frisyre, det samme gjorde også inkvisitøren Jean Bréhal under den senere rettssaken.<ref>Fraioli, ''Joan of Arc: The Early Debate'', s. 131.</ref> Til tross for dette ble hun i rettssaken i 1431 dømt til døden.

Øyenvitner beskrev [[Brenning på bål|bålbrenningen]] den 30. mai 1431. Hun ble bundet til en høy påle i Vieux-Marche i Rouen. Der bad hun to av kirkemennene, Martin Ladvenu og Isambart de la Pierre, om å holde opp et [[krusifiks]] foran henne. En bonde laget et lite kors som hun satte på kjolen sin. Etter at hun hadde brent opp, skrapte engelskmennene vekk kullet for å vise hennes forkullede lik så at ingen skulle kunne påstå at hun hadde lyktes å komme unna med livet i behold. Deretter brente de liket to ganger til for at det skulle bli mindre aske og for å forhindre [[relikvie]]samling. De kastet levningene i [[Seinen]]. Bøddelen, Geoffroy Therage, oppga senere at han «... var svært redd at han skulle forbannes».<ref>Pernoud, s. 233.</ref>