Redigerer Jacob Neusner (avsnitt)

== Kritikk ==
Til tross for ghans stor einnflytelse ble Neusner også kritisert av fagfeller. Det følgende skisserer studier som er kritiske.<ref name="Cohen">Shaye J. D. Cohen, "Jacob Neusner, Mishnah and Counter-Rabbinics," Conservative Judaism, Vol.37(1) Fall 1983 p. 48-63</ref><ref name="Evans">Craig A. Evans, "Mishna and Messiah 'In Context'," Journal of Biblical Literature, (JBL), 112/2 1993, p. 267-289</ref><ref>Saul Lieberman, "A Tragedy or a Comedy" Journal of the American Oriental Society, Vol.104(2) April/June 1984 p. 315-319</ref><ref name="Maccoby">Hyam Maccoby, "Jacob Neusner's Mishnah," Midstream, 30/5 May 1984 p. 24-32</ref><ref name="Maccoby2">Hyam Maccoby, "Neusner and the Red Cow," Journal for the Study of Judaism (JSJ), 21 1990, p. 60-75.</ref><ref name="Poirier">John C. Poirier, "Jacob Neusner, the Mishnah and Ventriloquism," The Jewish Quarterly Review, LXXXVII Nos.1-2, July-October 1996, p. 61-78</ref><ref name="Sanders">*E.P.Sanders, Jewish Law from Jesus to the Mishnah. Philadelphia, 1990.</ref><ref name="Zeitlin">Solomon Zeitlin, "A Life of Yohanan ben Zakkai. A Specimen of Modern Jewish Scholarship," Jewish Quarterly Review, 62, 1972, p. 145-155.</ref><ref name="Zeitlin2">Solomon Zeitlin, "Spurious Interpretations of Rabbinic Sources in the Studies of the Pharisees and Pharisaim," Jewish Quarterly Review, 62, 1974, p. 122-135.</ref><ref name="Zuesse">Evan M. Zuesse, "The Rabbinic Treatment of 'Others' (Criminals, Gentiles) according to Jacob Neusner," Review of Rabbinic Judaism, Vol. VII, 2004, p. 191-229</ref><ref name="Zuesse2">Evan M. Zuesse, "Phenomenology of Judaism," in: Encyclopaedia of Judaism, ed. J. Neusner, A. Avery-Peck, and W.S. Green, 2nd Edition Leiden: Brill, 2005 Vol.III, p. 1968-1986. (Offers an alternative to Neusner's theory of "Judaisms.")</ref>

Visse forskere er kritiske til Neusners metode, og hevder at mange av hans resonnementer går i sirkel eller forsøker å bevise ''negative antageler'' ved fraværet av bevis (som Cohen,<ref name="Cohen"/> Evans,<ref name="Evans"/> [[Hyam Maccoby|Maccoby]],<ref name="Maccoby"/> Poirier,<ref name="Poirier"/> Sanders<ref name="Sanders"/> Andre er kritiske til Neusners behandling og tolkninger av rabbinske tekster, og mener at hans redegjørelser er anstrengte og feilaktige (for eksempel Cohen,<ref name="Cohen"/> Evans,<ref name="Evans"/> Maccoby,<ref name="Maccoby2"/> Poirier<ref name="Poirier"/> og i detalj, Zuesse<ref name="Zuesse"/><ref name="Zuesse2"/>

En metodisk og historisk kritikk av Neusner kommer fra [[E.P. Sanders]].<ref name="Sanders"/> I sit første arbeide hadde Neusner hevdet at det mest troverdige bevis som viste at [[fariseerne]] under det annet kongedømme var en sekteristisk gruppe basert på ''bordfellesskap'' og rituell renhet for mat, og mindre interesserte av bredere jødiske anliggender og sosiale spørsmål. Zeitlin<ref name="Zeitlin"/> og Maccoby<ref name="Maccoby"/> betvilte dette. Sanders <ref name="Sanders"/> mente at mangeav Neusners tolkninger av fariseiske diskusjoner og beslutninger var tvilsomme (for eksempel hadde Neusner trukket konklusjonen at 67&nbsp;% av debattene mellom de fariseiske ''husene'' gjaldt rituell renhet for mat; Sanders mente at dette gjaldt mindre enn 1&nbsp;% - se Sanders,<ref name="Sanders"/> sid. 177).

Visse forskere har betvilt Neusners grad av beherskelse av rabbinsk hebraisk og arameisk. Den antagelig mest kjente og bitende kritikk kom fra [[Saul Lieberman]]<ref>Saul Lieberman, "A Tragedy or a Comedy" Journal of American Oriental Society, Vol.104 (2) april / juni 1984 s. 315-319. Lieberman skrev: ''... man begynner å betvile troverdigheten hos oversetteren [Neusner]. Og etter en overflatisk gjennomlesning av oversettelsen, forbløffes leseren av [Neusners] ukunnskap om rabbinsk hebraisk, av arameisk grammatikk, og fremfor alt av det emne som han behandler.''</ref>