Redigerer Jødefeiden 1819–1820 (avsnitt)

==Januar 1820==
På grunn av politidirektør Hvidbergs mangelfulle opptreden ble han avskjediget [[1. januar]] [[1820]]. 

Uroen stilnet av og det gikk mange måneder før de pludselig flammet opp. Årsaken var at det den [[28. januar]] 1820 var kongens fødselsdag. Og igjen var man klar over at den sammenstimlede folkemassen ville øke risikoen for opptøyer. Men den nye politidirektøren etatsråd [[Andreas Christian Kierulff]], viste seg annerledes handlekraftig og han la en effektiv plan for å imøtegå opptøyene.  Politistyrken ble inndelt i forskjellige grupper, hver med sin anfører og den ble i tillegg øket med en del håndfaste av Holmens matroser, som ble iført politiuniformer og som de øvrige forsynt med bambusstokker. 

Militærets vakter ble forsterket og sto klar til utrykning. På kvelden samlet en stor folkemengde seg på Kongens Nytorv og den prøvde å trenge ned Østergade. Men her ble deltagerne møtt av politi som straks løp mot dem og tildelte dem slag med bambusstokkene. I det samme angrep andre politiavdelinger fra sidegatene og mengden oppløste seg i panisk flukt. Uromakerne prøvde å samle seg flere steder i byen, men over alt var politiet og kaveleriet over dem. Allerede kl. 22 kunne Kjærulff meddele justisministeren at alt var rolig. 

Dette var bortsett fra et enkelt forsøk på kvelden den 30. september de siste opptøyer som skjedde i forbindelse med jødefeiden.