Redigerer Ivar Mortensson-Egnund (avsnitt)

=== «Bonde» ===
[[Fil:Einabu-2010-06-06.jpg|thumb|upright=1.2|Hovedbygningen på Einabu ved fylkesvei 29 står fortsatt som den gjorde på Ivar Mortensson-Egnunds tid.]]
Mortensson hadde ei hytte ved innsjøen Savalen i Tynset kommune.  Her likte Garborg seg godt, så Mortensson hjalp ham til å skaffe seg en tomt noen kilometer lengre sør langs vannet. Da Arne og Hulda Garborg flyttet hit til Kolbotn som nygifte i 1887, slo Mortensson følge oppover. Vennene hadde lite penger på denne tida, og Garborg ga ham tilnavnet «Ivar Matlaus». Et annet tilnavn var «Savalguten». Sent i livet ble han ofte kalt «Egnundgubben».

Mortenssons hytte var svært kald, og gikk derfor under navnet «Nordpolen». Journalisten og forfatteren [[Kitty Wentzel]] tilbrakte noen sommerdager der:
:''«Noen luksusvilla var «Nordpolen» ikke. Det var bare én stue, men den var til gjengjeld stor. Innboet besto av en diger seng, like bred som den var lang, øyensynlig beregnet på en hel familie, et stort hvitskuret bord, brede benker rundt veggene og en svær peis i det ene hjørnet.»''<ref name="wentzel_121" />

Kitty Wentzel skrev at en kveld Garborgs, Mortenssons, maleren [[Harriet Backer]] og forfatteren [[Signe Greve Dal]]  (1867–1944)  feiret Kittys fødselsdag på «Nordpolen», tok det til å regne så voldsomt at gjestene ikke kom seg hjem. Hytta var lekk og så dårlig drenert at flaskene de forsøkte å hente i kjelleren måtte fiskes opp ved hjelp av en snor med renneløkke, og ingen klarte å finne seg helt tørre plasser på veggbenkene. Mortensson selv underholdt med fortellinger om bjørnespor rundt hytta, om skrømt og djevelskap som hjemsøkte stedet og om [[Djevel|hinmannen]] som  pleide å jage ham rundt huset.<ref name="wentzel_122" />

I ''På ymse gjerdom'' (1889) fortalte Mortensson at han ikke likte byjenter. I 1894 giftet han seg likevel med lærerinnen Karen Nilsen, født i 1866 i [[Tvedestrand]] som datter av telegrafbestyrer Christian Laurits Nilsen og Josine Berdine Ingvardsen. Hun ble en god støtte for Mortensson. De fikk tre barn sammen.

[[Fil:Egg_Egnund_2009-10-26_1.jpg|thumb|upright=1.2|Skrivestua på Egg.<br />{{Koord|62|12|12|N|10|22|02|E|scale:10000}}]]
Ekteparet var gjestfrie og likte å treffe mennesker. Mange kulturpersonligheter fra tiden rundt århundreskiftet kom den lange veien til den avsidesliggende gården: [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]], [[Rasmus Steinsvik|Rasmus]] og [[Marta Steinsvik]], [[Hans E. Kinck]], [[Moltke Moe]], den danske maleren [[Joakim Skovgaard]], [[Otto Valstad|Otto]] og [[Tilla Valstad]], [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[David Monrad Johansen]], [[Hans Seland]], [[Thorvald Erichsen]]<ref>[[#klangen|Klaus Langen]] s. 122</ref> og [[Kitty Wentzel]].<ref name="wentzel_121" />

Mortensson-Egnund fikk anlagt dikterstuer på egga overfor gården, først Gubberud, så i 1923 Egg. Her arbeidet han sent og tidlig, ofte overnattet han her også. På Egg er det montert en lydguide hvor Maren Ingeborg Hvamstad akkompagnert av [[Tone Hulbækmo]] og [[Hans Fredrik Jacobsen]] forteller om dikterens mangslungne liv. Guiden er tilrettelagt av [[Nordøsterdalsmuseet]].

Noen driftig bonde var Mortensson ikke. Han ønsket å sette sine verdensfjerne anarkistiske tanker ut i livet, men kona skrev ''« – eg trur no han sit mykje og drøymer um frilandskolonien og alle dei fagre heimane her skal verta.»''<ref>Refert i [[#klangen|Klaus Langen]] s. 123</ref> Det var nok seg selv han hadde i tankene da han i ''Skogtroll'' skrev: ''«Di meir boksprengd ein er, di meir tufs blir det med garden.»'' Da han i 1907 fikk statsstipend på 2000 kroner året, overlot han gårdsdrifta til kona. I 1908 leide de bort gården og flyttet til Lillehammer.