Redigerer Ivar Beinlause (avsnitt)

=== Drapet på Edvard martyren ===
Hva som var igjen av de northumbrianske adelige flyktet, og Ivar satte inn en lokal angelsakser ved navn Egbert som stedsfortredende hersker for at han selv og hæren, slik den ''Angelsaksiske krønike'' skriver, i år [[868]] kunne bevege seg sørover fra York og sette opp vinterleir i [[Mercia]] ved [[Nottingham]]. Nottingham hadde stor strategisk betydning, både til forsvar og for videre ekspansjon.

Kong [[Burghred av Mercia]] sendte bud til kong [[Æthelred av Wessex]] etter hjelp. En kombinert hær fra Mercia og [[Wessex]] samlet seg for å møte Ivars hærstyrke. Danskene var i mindretall og Ivar gikk isteden inn for en fredsavtale, ''Nottingham-avtalen'', som frigjorde danskene fra deres trengte posisjon. Krønikeskriveren [[Henry av Huntingdon]] noterer rundt 250 år senere:

: ''«Ingwar (Ivar) da så at hele hærmakten til England var samlet der, og at hans gruppe var svakere, og var derfor stengt inne, brukte han glatte ord – som den listige rev som han var – og vant fred og troskap fra de engelske. Deretter dro han tilbake til York, og forble der et år med all sin grusomhet.»

Under dekke av fredsavtalen krysset Ivar med broren Ubbe og hæren Mercia og erobret East Anglia i [[slaget ved Haegelisdun]] i [[870]].<ref group="noter">«Haegelisdun» har blitt identifisert som Hellesden i Bradfield St Clare, [[Suffolk]].</ref>

Ivar har også fått skylden for å ha drept Sankt Edmund av East Anglia. I henhold til kildene nektet Edmund å underkaste seg hedningene. Etter slaget sto Edmund i sin egen hall og hadde kastet vekk sine våpen, slik den [[Frankrike|franske]] munken [[Abbo av Fleury]] skrev på [[900-tallet]], i et forsøk på å imitere [[Jesus Kristus]]. «De onde mennene bandt Edmund og skammelig fornærmet ham og bandt ham til tre» utenfor den lille landsbyen ved navn Hoxne.

Etter øyensynlig å ha plaget sitt offer og hånt hans tro skjøt danskene på ham med piler inntil han var død. Med Edmund drept flyktet hans bror Edwold til [[Cerne Abbas]] i [[Dorset]] og ble en [[eremitt]]. Med ett enkelt slag var det kongelige dynastiet i East Anglia over for alltid. Edmund ble senere erklært som helgen.