Redigerer Italo Balbo (avsnitt)

==== Münchenkrisen ====
Den anglo-italienske avtalen fra april [[1938]] førte til en midlertidig lettelse i spenningene mellom Storbritannia og Italia. For Balbo betød avtalen at han mistet 10.000 italienske tropper. Men avtalen var kjennetegnet av fornyede løfter om planer, som Mussolini tidligere hadde oppgitt, og som lett kunne oppgis igjen. Da Münchenkrisen raste hadde Balbo fått sine 10.000 soldater tilbake.<ref name="kelly130">Kelly, Saul, ''The Lost Oasis'', p. 130</ref>

På dette tidspunkt foretok italienske fly ofte overflyvninger over Egypt og Sudan, og pilotene gjorde seg kjent med ruter og flyplasser. Fra 1938 til 1939 fløy Balbo selv fra Libya over Sudan til [[Italiensk Østafrika]] (''Africa Orientale Italiana'', eller AOI) flere ganger. Han fløy til og med langs grensen mellom italiensk Øst-Afrika og Britisk Øst-Afrika, (som senere fikk navnet [[Kenya]]). I januar 1939 ble Balbo ledsaget på en av flyvningene av den tyske [[generaloberst]] [[Ernst Udet]].<ref name="kelly130" />

Der var klare tegn på tysk militært og diplomatisk samarbeid med italienerne. General Udet ble ledsaget av lederen av det tyske mekaniseringsdepartementet. Den tyske militærattache i Roma var på et langt besøk i Egypt. En tysk militærdelegasjon var tilstede i [[Benghazi]] og tyske piloter deltok i navigasjonsøvelser.<ref name="kelly130" />
 
Balbo innledet vegbygningsprosjekter, som for eksempel ''[[Via Balbia]],'' i et forsøk på å tiltrekke italienske immigranter til italiensk Nord-Afrika. Han gjorde også en innsats for å tiltrekke muslimer til den fascistiske bevegelsen. I 1938 var Balbo det eneste medlemmet av det fascistiske regimet som var kraftig motstander av den nye lovgivningen rettet mot jøder, de italienske «raselovene».

Etter den tyske [[Felttoget i Polen (1939)|invasjon av Polen]] i 1939 besøkte Balbo Roma for å uttrykke sin misnøye med [[Benito Mussolini|Mussolinis]] støtte til den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]]. Balbo var den eneste høytrangerte fascisten som offentlig kritiserte dette elementet i Mussolinis utenrikspolitikk. Han ønsket at Italia skulle stille seg på Storbritannias side, men Balbo fikk ikke særlig støtte for sitt synspunkt. Da Balbo hørte om Italias allianse med [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] utbrøt han:

:«Det ender med at dere alle kommer til å pusse tyskernes sko!»<ref name="Scala" />