Redigerer Isfjell (avsnitt)

=== Breene som isfjellene kommer fra===
Det er spesielt isfjell fra breer på [[Frans Josefs land]] som kan komme inn mot [[Kolahalvøya]] og Østfinnmark. I sum produseres det om lag 3&nbsp;km<sup>3</sup> isfjell fra øygruppen per år.<ref name="Sveinung Løset 2006">Sveinung Løset: Icebergs in the Barents Sea, [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]], 2006.</ref> Den aller viktigste breen er Renown-breen på øya [[Wilczek Land]]. Isfjell fra Renown-breen kan bli over en kilometer lange.<ref name="Walter Spring 1994">Walter Spring: ''Ice data acquision summary report'', fil: 472-37, ''Mobil reseach and development company'', [[Dallas]], USA, mars 1994, side 29</ref> Det er videre påvist sytten breer på Franz Josefs land som kan kalve isfjell på mer enn 100 meters lengde, og 26 isbreer som kan kalve isfjell mindre enn 100 meter lange.<ref>Walter Spring: ''Ice data acquision summary report'', fil: 472-37, ''Mobil reseach and development company'', Dallas, USA, mars 1994, side 30</ref> Tallene for isproduksjonen er svært usikre, men nyere forskning antyder at volumene kan være opp mot dobbelt så stort.<ref>Tore Syversen og Frode Dinessen: ''Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet'', [[Sintef]] rapport A28138, [[Trondheim]], 2019, side 12f.</ref>

På [[Svalbard]] kalves det isfjell fra flere breer, og flere når ut på åpent hav. I sum produseres det om lag 1,3&nbsp;km³ isfjell fra Svalbard per år.<ref name="Sveinung Løset 2006"/> [[Stonebreen]] på [[Edgeøya]] er den viktigste bidragsyteren til isfjell i området mellom Svalbard og [[Bjørnøya]].<ref name="Walter Spring 1994"/> Mindre kilder er [[Negribreen]] på nordsiden av [[Storfjorden (Svalbard)|Storfjorden]] og flere mindre breer på [[Nordaustlandet]]. Stonebreen kalver fra sin nordlige ende, og gir isfjell som er flate, kasseformet (engelsk ''tabular'') og med lavt fribord. Isfjellene er normalt mindre enn 100 m lange og har oftest fribord på mindre enn 5 meter og en dybde på 35–50 meter. Tallene på isproduksjonen er svært usikre, men nyere forskning antyder at volumene kan være mye større.<ref>Tore Syversen og Frode Dinessen: ''Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet'', Sintef rapport A28138, Trondheim, 2019, side 12f.</ref>

Fra nordøstspissen av [[Novaja Semlja]] kommer det også noen isfjell, som i noen tilfeller kommer inn i Barentshavet.<ref>Walter Spring: ''Ice data acquision summary report'', fil: 472-37, ''Mobil reseach and development company,'' Dallas, USA, mars 1994, side 31.</ref> Isfjellproduksjonen er liten i forhold til de to andre områdene siden brefronten mot åpent
hav er vesentlig mindre. Antatt årlig produksjon er noe uklar, men de siste antagelsene går ut på en årlig produksjon på 1,5 km<sup>3</sup>. Brefronten ligger også ut mot et relativt grunt område, og dette medfører at mange av isfjellene går på grunn og blir liggende mens de smelter. Det er relativt få isfjell fra dette området som driver sør i Barentshavet.<ref>Tore Syversen og Frode Dinessen: ''Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet'', Sintef rapport A28138, Trondheim, 2019, side 13.</ref>