Redigerer Irlands historie (avsnitt)

=== Vikingtiden ===
[[Fil:Vidfamne-01.jpg|thumb|Moderne etterligning av et vikingskip av typen [[knarr]].]]
Det første registrerte [[viking]]angrepet i irsk historie skjedde i 795 e.Kr. da vikinger fra Norge plyndret øya navngitt som ''Rechru'' i irske annaler, som kan være enten [[Rathlin]] nord for Irland eller [[Lambay]], mindre sannsynlig, utenfor dagens [[Dublin]].<ref>Ó Cróinín (2005), s. 9.</ref><ref name="MacShamhrain_37"> MacShamhrain (2002), s. 37</ref> Disse første vikingangrep var generelt fartsfylte og små i omfang. Disse tidlige angrepene avbrøt gullalderen til kristen irsk kultur og markerte begynnelsen på to århundrer med periodisk krigføring, med bølger av vikingangripere som plyndret klostre og byer over hele Irland. Noen av disse norrøne nordboere kom antagelig fra Vestlandet i Norge, skjønt det gir større geografisk mening at de hovedsakelig kom fra norrøne øyene lengre nord, Orknøyene, Shetland og Hebridene, hvilket gjorde sjøreisen sørover relativt kort til angrep i [[794]] på den hellige øya [[Iona]] på vestkysten av dagens Skottland.<ref name="MacShamhrain_37"/> I 795 seilte de ned vestkysten av Irland og angrep klostrene på øyene Inishbofin i [[Donegal (grevskap)|Donegal]] og Inishmurray i [[Sligo (grevskap)|Sligo]]. I 798 seilte de inn i Irskesjøen, i henhold til ''[[Ulster-annalene]]'': «Brenningen av Inis Pátaic av hedningene og storfe i områdene ble tatt, og helligdommen St. Do-chonna ble brutt av dem...»<ref name="MacShamhrain_37"/>

Dette var en tid med økonomisk vekst i vestlige Europa med oppblomstrende handelsstasjoner, men også en tid med politiske endringer hvor småkongeriker vokste store riker som omfattet store territorier med voksende bysentra. Irland manglet den urbane arven på europeiske fastlandet, men hadde omfattende kirkesamfunn som utgjorde en form for urbane samfunn mens mektige dynastier som [[Uí Néill]] i nord og midtre Irland, og [[Uí Dúnlainge]] i [[Leinster]] (østlige Irland), foruten en rekke andre småkongeriker, som utgjorde resten av den irske smeltedigelen.<ref name="MacShamhrain_33"> MacShamhrain (2002), s. 33</ref> Mens irene tidligere hadde søkt ut til landene rundt, møtte de nå for første gang fremmede som oppsøkte dem. De norrøne vikingene var dyktige seilere i [[langskip]] som krysset hav, men samtidig var fleksible nok til å seile opp trange elver. Langskipene var teknologisk avanserte, og nordboerne innså antagelig at deres dyktighet i skipsbygning og sjømannskap ga dem fordeler.<ref name="MacShamhrain_33"/> Vikingene bygde vinterbosetninger flere steder, de fleste nær havet, og disse ble etter hvert permanente. Skriftlige beretninger fra denne tiden (tidlig til midten av 840-tallet) viser at vikingene beveget seg lenger inn i landet for å angripe (ofte ved bruk av elver) og deretter trekke seg tilbake til sine hovedkvarter ved kysten. De skriftlige kildene var i kirkesamfunn som fokuserte på «hedningenes raseri» med stadige angrep og plyndring av kirker og klostre, men mellom 800 og 820 var det kun 7 år av 20 hvor vikingangrep ble nedtegnet i annalene, noe som ikke bekrefter den populære framstillingen av at Irland var oversvømmet av vikingenes  terror.<ref name="MacShamhrain_35"> MacShamhrain (2002), s. 35</ref> Historikeren Ailbhe MacShamhrain kommenterte at

{{sitat|Vikingene var heller ikke de eneste som plyndret kirkesteder i Irland. Gjennom det meste av det 8. århundre, som nedtegnelsene viser, hadde religiøse steder vært involvert i såkalte ’klosterkamper’. Tilsynelatende ble kirker og kirkeeiendom behandlet som ’legitime mål’ i krigføringen. I 815 ble eksempelvis Cluain Crema (nær Elphin i [[Roscommon (grevskap)|Roscommon]]) ødelagt og asylsøkere drept innenfor helligdommens eiendom av menn fra [[Bréifne]] (et grensekongerike mellom Connacht og Ulster). I 833 ble [[Clonmacnoise]] plyndret av kongen i [[Cashel]], [[Fedelmid mac Crimthainn]], som selv var biskop. Dog var den sterkeste fordømmelsen forbeholdt vikingene.<ref>MacShamhrain (2002), s. 36</ref>}}

[[Fil:Viking Ireland.png|thumb|right|Kart som viser de fremste norrøne bosetningene på Irland på 900-tallet]]
Nordboerne drev ikke utelukkende med drap, plyndring, slavehandel, utpressing med gisler, men drev også handel og utnyttet naturlige ressurser. De jaktet også på [[seler]] og [[niser]], hvilket ble rapportert ved Ciannachta mellom [[Balbriggan]] og [[Drogheda]] i 828. De lokale mislikte åpenbart konkurransen om de verdifulle naturressursene, og ni år senere angrep menn fra Ciannachta nordboerne, og deres høvding, en mann ved navn Saxolb (''Soxulfr''), ble drept.<ref name="MacShamhrain_42"> MacShamhrain (2002), s. 42</ref>

I 852 gikk vikingene i land i [[Dublinbukten]] og etablerte en [[festning]].<ref>Roesdahl, Else (2016): ''The Vikings'', 3. utg., Penguin Books, ISBN 978-0-141-98476-6; s. 234</ref> Dublin ble sentrum for handel med mange varer, særskilt den innbringende [[Slaveri|slavehandelen]],<ref>O'Donnell, Jim (23. april 2013): [https://www.aroundtheworldineightyyears.com/viking-dublin/ ''The Slave Market of Viking Dublin'']</ref> som nordboerne overtok etter at irene selv hadde drevet den i minst to århundrer tidligere,<ref>Holm, P (1986): "The Slave Trade of Dublin, Ninth to Twelfth Centuries". ''Peritia''. '''5''': 317–345. doi:[https://doi.org/10.1484%2FJ.Peri.3.139 10.1484/J.Peri.3.139]. ISSN 0332-1592.</ref> eksempelvis kom sankt Patrick kom til Irland første gangen som slave. Av de naturlige ressursene som Irland eksporterte i tidlig middelalder var kveg, tømmer og folk.<ref>Duffy (2017): [https://books.google.co.uk/books?id=WkQrDwAAQBAJ&pg=PA430#v=onepage&q&f=false s. 430]</ref> Det er ingen direkte informasjon om omfanget av eksporten, men det er en kilde om dyreskinn fraktet til franske [[Poitou]] og et skip funnet i [[Roskilde]] i Danmark var bygd av irsk [[Eikeslekta|eik]], enten ble tømmer fraktet dit eller skipet ble bygd på Irland.<ref name="MacShamhrain_98"> MacShamhrain (2002), s. 98</ref>

Det var antagelig en mindre bosetning ved Dublin før nordboerne, sannsynligvis også et kirkesamfunn.<ref>Dickson, David (2014): ''Dublin The Making of a Capital City''. Profile Books Ltd. ISBN 978-0-674-74444-8; s. x.</ref> På 900-tallet ble det bygget jordvoller med [[palisade]]r rundt Dublin med en andre større jordvoll bygget utenfor den på 1000-tallet. I det indre av byen har en omfattende rekke forsvarsanlegg blitt gravd ut ved Fishamble Street. Området inneholdt ni jordverker, blant annet to mulige tidevannsvoller under vikingtiden. De første vollene var av begrenset verdi som forsvarsanlegg med en høyde på knappe én meter, og det er usikkert hvor mye av stedet de omkranset. 

Den andre bølgen av vikinger bygde stasjoner som vinterbaser som irlenderne kalte ''longphuirt'' (entall ''longphort'') (befestet område for skipene)<ref>Connolly S.J. (1998): ''The Oxford Companion to Irish History''. Oxford University Press; s. 580</ref> som fungerte som senter til å ha en lokalisert hærstyrke på øya over tid. Den tredje bølgen i 917 etablerte urbane sentre som ikke bare var leirer for kontrollere omgivelsene, men også som handelsbyer for å gå inn i irsk økonomi og i det større Vest-Europa. Da de kom tilbake til Dublin, opprettet de en markedsby. Ved å bringe tilbake nye ideer og motivasjoner, begynte de å bosette seg mer permanent. De norrøne brakte Irland inn i sitt omfattende system for internasjonal handel, i tillegg til å popularisere en sølvbasert økonomi med lokal handel. De var norrøne nordboere i Irland som innførte en [[Monetær økonomi|pengebasert økonomi]] med den første myntpregingen i 997. En av kongene av Dublin, [[Sigtrygg Silkeskjegg]], preget egne mynter.<ref>[https://www.visitdublin.com/guides/dublin-viking-history «A Viking journey through Dublin»], ''Visit Dublin''</ref> I løpet av det neste århundret var det en stor periode med økonomisk vekst som spredte seg over det pastorale landet. Etter flere generasjoner oppsto en gruppe med blandet irsk og norrøn etnisk bakgrunn, [[Norrøn-gælere|''gall-gælere'']], hvor ''gall'' er det gammelirske ordet for fremmed. Senere ble også betegnelsen ''ostmen'', «østmenn», benyttet for å skille dem fra andre fra [[Skandinavia]].<ref name="Haywood_74">Haywood, John (1995): ''The Penguin Historical Atlas of the Vikings'', Penguin Books, ISBN 978-0-140-51328-8; s. 74</ref>

[[Fil:Stair-ċeaċta. sgéalta gearra ar neiṫiḃ and ar ḋaoiniḃ i seanċas na hÉireann (1905) (14775892202).jpg|thumb|Illustrasjon fra 1905 av slaget ved Clontarf]]
I 902 slo Máel Finnia mac Flannacain av [[Brega]] og Cerball mac Muirecáin av [[Leinster]] seg sammen for å gå til krig mot Dublin, og i henhold til ''[[Ulster-annalene]]'' ble «Hedningene ble fordrevet fra Áth Cliath», det vil si fra festningen (longphort) i [[Dublin]].<ref>Den oversatte teksten, ''[https://celt.ucc.ie/published/G100001A.html The Annals of Ulster]'': «Indarba n-gennti a h-Ere, .í. longport Atha Cliath o Mael Findia m. Flandacain co feraibh Bregh & o Cerball m. Muiricain co Laignibh...» [https://web.archive.org/web/20170227201302/http://www.ucc.ie/celt/published/G100001A.html Arkivert] den 27. februar 2017</ref> Nordboerne seilte over Irskesjøen og bosette seg i [[Wirralhalvøya]] i England, men kom senere for å ta Dublin tilbake.<ref>«Chronicles the history of the world from the deluge». ''Annála Ríoghachta Éireann'' ([[Annalene av de fire mesterne|The Annals of the Four Masters]]) ((Noah) to 1616).</ref>

Vikingene oppnådde aldri total herredømme over Irland, og kjempet ofte for og mot ulike irske konger. De ulike norrøne byene kjempet tidvis innbyrdes og mot hverandre. Nordboerne i Dublin omdirigert jevnlig fra Irland grunnet deres ambisjoner og sterke interesser i [[York]], noe som antagelig forstyrret alvorlige forsøk på å underlegge seg hele Irland.<ref name="Haywood_74"/> Samtidig var den irske motstanden stor, men irsk uenighet og manglende evne til samarbeid førte til at de norrøne områdene overlevde såpass lenge som de gjorde.<ref name="Haywood_74"/> Den store [[Overkonge (Irland)|overkongen av Irland]] (irsk: ''Ardrí na hÉireann''), [[Brian Boru]], beseiret nordboerne og deres irske allierte fra [[Leinster]] i [[slaget ved Clontarf]] i [[1014]], rett utenfor Dublin. Selv om Brians styrker vant, ble Brian selv drept, det samme ble sønnen [[Murchad mac Briain]] og hans sønnesønn [[Toirdelbach mac Murchada meic Briain|Toirdelbach]].<ref>[https://web.archive.org/web/20170317134954/http://www.ucc.ie/celt/online/T100001A/text584.html Year «U1014»], ''The Annals of Ulster''</ref> Leinster-kongen [[Máel Mórda mac Murchada|Máel Mórda]] og vikinghøvdingene [[Sigurd Lodvesson]] og Broder fra Man<ref> Brodir er oversatt til Broder i ''[[Njåls saga]]'', s. 258 i Hallvard Lies oversette i utgivelse fra 1951, jf. [https://www.nb.no/items/df17e91ac8c1792cfb1469be19ec8809?page=0&searchText=Nj%C3%A5ls%20saga blabok i Nasjonalbiblioteket] (kun norsk IP)</ref> ble også drept. Etter slaget ble makten til nordboerne og kongeriket Dublin stort sett brutt, men byene som de hadde grunnlagt fortsatte å blomstre, og handel ble en viktig del av den irske økonomien. Etter Brians død ved Clontarf, ble den politiske situasjonen mer kompleks med rivalisering om overkongedømmet fra flere klaner og dynastier. Brians etterkommere klarte ikke å opprettholde en enhetlig trone,<ref>Hull, Eleanor (1926-1931): [https://www.libraryireland.com/HullHistory/Clontarf1.php «Clontarf and After»], ''A History of Ireland and Her People'', via Library Ireland</ref> og regional krangel om territorium førte indirekte til invasjonen av normannerne under [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke|Richard de Clare]] i 1169.<ref> Vučković, Aleksa (30. november 2020): [https://www.ancient-origins.net/history-famous-people/richard-de-clare-0014607 «Strongbow’s Gamble: Richard de Clare and the Norman Invasion of Ireland»], ''Ancient Origins''</ref>

Det har vært en etablert oppfatning at Irlands befolkning har vokst jevnlig fra forhistorisk tid og fram til [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store sultkatastrofen]] i årene [[1845]] til [[1852]] da befolkning dalte med 20–25%, enkelte steder mer, og med stor utvandring på minst 2 millioner som direkte følge.<ref>Donnelly, Jim (17. februar 2011): [https://www.bbc.co.uk/history/british/victorians/famine_01.shtml «The Irish Famine»], ''BBC History''</ref> En undersøkelse fra Queens University Belfast i 2019 har påvist at den irske befolkningen hadde en klar nedgang i tre århundrene, fra 700-tallet til 900-tallet, før de norrøne vikingene kom til Irland.<ref name="irishcentral">[https://www.irishcentral.com/roots/history/irish-population-vikings «Irish population was in serious decline before the Vikings arrived»], ''Irish Central'' 22. august 2022</ref> Ved å benytte [[karbondatering]] og en [[database]] av arkeologiske steder var det mulig å modellere populasjonstrender tilbake til forhistorisk tid.<ref>Hannah, Emma; McLaughlin, Rowan (juni 2019): [https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0305440318304977 «Long-term archaeological perspectives on new genomic and environmental evidence from early medieval Ireland»], ''Journal of Archaeological Science'' '''105''', s. 23-29</ref> En gang rundt år 700 gikk befolkningen på Irland i en merkbar nedgang av ulike årsaker, det være krig, sult, sykdom eller politisk uro, og antagelig av flere samspillende årsaker. Da nordboerne på 900-tallet slo seg ned under den irske nedgangsperioden synes de ha hatt større suksess i øke sin befolkningsandel i Irland, til tross for at de utgangspunktet var få.<ref name="irishcentral"/>

Tidligere [[DNA]]-analyser antydet at de norrøne ikke satte sitt genetiske avtrykk i den irske befolkningen, og at de således forlot Irland. Nyere DNA-analyser, som blir mer og presis jo mer data som legges til, har gitt [[Genetikk|genetiske]] bevis som antyder at norrøne spor faktisk har hatt avsetning. To adskilte vitenskapelig undersøkelser fra 2017 og 2019 viser at irlenderne har betydelig mer norrøn DNA en tidligere antatt: Et DNA-kart fra Royal College of Surgeons of England avslørte at genetiske signaturer som ble funnet i Irland er mest lik de fra nord og vest i [[Norge]], hvor også de som dro i viking var mest aktive.<ref name="irishcentral"/> Forskere fra [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i Dublin avdekket 23 nye genetiske klynger med norrønt DNA i Irland som ikke tidligere var identifisert. Gitt disse funnene antyder det at nordboerne bidro positivt til å snu den negative befolkningstrenden i Irland i tidlig middelalder.<ref name="irishcentral"/>