Redigerer Irland (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Irlands historie}}

=== Forhistorisk tid ===
[[Fil:Irelands history.jpg|miniatyr|De store megalittiske strukturene på Newgrange]]
De første bevisene på menneskelig tilstedeværelse i Irland dateres til rundt {{formatnum:33000}} år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av homo sapiens til rundt {{formatnum:10500}} til {{formatnum:7000}} f.Kr.<ref>Roseingrave, Louise (18. april 2021): [https://www.irishexaminer.com/news/arid-40269116.html «Reindeer bone found in north Cork to alter understanding of Irish human history»], ''Irish Examiner''</ref> Rundt 9700 f.Kr. begynner de [[arkeologi]]ske periodene kjent som [[Mesolitikum|mesolittisk tid]] ([[Nomade|nomadiske]] samfunn av [[jegere og samlere]], [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) fra ca. 4000 f.Kr. og [[kobberalderen]] (bearbeidelsen av metall) som begynner rundt 2500 f.Kr. med ankomsten av [[klokkebegerkulturen]]. Den irske [[bronsealderen]] begynner rundt 2000 f.Kr. og avsluttes med ankomsten av [[jernalderen]] til den [[Keltere|keltiske]] [[hallstattkulturen]], som begynner rundt 600 f.Kr. Mengder av [[megalittiske monument]]er er spredt over hele Irland, men særlig de store steinalderkompleksene på [[Newgrange]] fortsetter å imponere.<ref>[https://heritageireland.ie/places-to-visit/bru-na-boinne-visitor-centre-newgrange-and-knowth/ Brú na Bóinne Visitor Centre (Newgrange and Knowth)], ''Heritage Ireland OPW''</ref>

Keltiske folkegrupper erobret og slo seg ned på øya. Kongen etablerte sete i [[Tara (Irland)|Tara]] i år 254. Til forskjell fra England (Britannia) ble ikke Irland erobret av romerne.{{Sfn|Clarke|1993|s=111-112}}

=== Keltisk kristendom ===
På slutten av 300-tallet e.Kr. hadde [[kristendom]]men begynt å gradvis underordne eller erstatte den tidligere keltiske førkristne trossystemet ([[polyteisme]]). Sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] begynte tidlig på 400-tallet å omvende folket på øya til kristendommen.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}} 

På slutten av 600-tallet hadde det [[det latinske alfabetet]] blitt innført sammen med en overveiende [[Keltisk kristendom|keltisk kristen kirke]] preget av [[kloster]]samfunn, og endret det irske samfunnet dyptgående. Sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] er tradisjonelt blitt kreditert for å ha bevart og samlet de irske lover og endre bare de som var i konflikt med kristen praksis. Han er også kreditert for å ha introdusert det latinske alfabetet, som gjorde det mulig for irske munker å bevare deler av den omfattende [[Muntlig litteratur|muntlige litteraturen]]., skjønt det er ingen direkte bevis som forbinder Patrick med noen av disse prestasjonene og mytene om Patrick ble utviklet i århundrene etter hans død.<ref> McCaffrey, Carmel; Eaton, Leo 2002): ''In Search of Ancient Ireland: The Origins of the Irish from Neolithic Times to the Coming of the English'', Ivan R. Dee, {{ISBN|978-1566635257}}</ref> Den hellige Patrick har blitt stående som Irlands nasjonalhelgen opp til vår tid.<ref>[https://catholicsaintmedals.com/saints/st-patrick/ «About Saint Patrick»], ''Catholicsaintmedals.com''</ref><ref>Johnson, Ben: [https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofWales/St-Patrick-The-most-celebrated-Welshman-in-America/ «St Patrick – The most celebrated Welshman in America?»], ''Historic UK''</ref> Irske munker var ivrige misjonærer og grunnla kloster i blant annet [[St. Gallen]] og de reiste helt øst til [[Dnjepr]]. ''Book of Kells'' ([[Kellsboken]]) ble til på 700- og 800-tallet. Denne tiden før vikingenes erobringer anses som en gullalder og er viktig i Irlands nasjonalbevissthet.{{Sfn|Clarke|1993|s=112}}

===Vikingtid og middelalder===
[[Fil:Ireland-High-Cross-large edit.jpg|miniatyr|Tradisjonelt irsk kors ved Cashel kirkeruin]]
Det første registrerte angrep fra [[viking]]er i irsk historie skjedde i 795 e.Kr. da sjøfarende folk i [[langskip]] med opphav i [[Norge]] ved på plyndringstokt øya.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}} Tidlige vikingangrep var generelt kortvarige og små i omfang. Fra 837 pågikk en regulær innvandring. Irske annaler fra 841 forteller at de fremmede holdt til i den befestede byen ''Dyflinn'' (Dublin). Rundt 850 var det strid mellom danske og norske styrker om herredømmet. Norrøne folk under Olav Hvite seiret i 853 og etablerte Dublin-riket. Det norrøne-irske innbyggerne i Dublin holdt stillingen og bevarte byens selvstendighet til [[1170]] da [[Normannere|anglo-normannere]] fra [[England]] begynte erobringen av øya.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Per Sveaas | utgivelsesår = 1969 | tittel = Vikingtid og rikssamling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071605063 | side = }}</ref>{{Sfn|Clarke|1993|s=113}} 

Disse tidlige angrepene markerte begynnelsen på to århundrer med periodisk krigføring, med bølger av vikingangripere som plyndret klostre og byer over hele Irland. De norrøne folkene slo seg etterhvert ned i befeste bosetninger i særskilte områder, og opprettet de første urbane sentre som ble til Irlands første byer i løpet av 900-tallet.<ref name="museum">[https://www.museum.ie/en-IE/Collections-Research/Irish-Antiquities-Division-Collections/Collections-List-(1)/Viking/The-Viking-Age-in-Ireland «The Viking Age in Ireland»], ''National Museums of Ireland''</ref> Disse områdene var særlig [[Dublin]], [[Waterford]], [[Limerick]], [[Cork]] og [[Wexford]] og bidro til omfattende utvikling som førte til en endring av det irske samfunnet, blant annet med innføringen av en pengeøkonomi. Resten av Irland forble overveldende ruralt og basert på en blandet jordbruksøkonomi.<ref name="museum" /> [[Brian Boru]] beseiret i 1014 nordmennene ved slaget ved [[Clontarf]] og er en nasjonalhelt.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}}

=== Engelsk erobring ===
I [[1169]] begynte [[den anglo-normanniske invasjonen av Irland]] og en periode på over 800 år begynte hvor [[England]] var sterkt involvert i styret av øya. I 1170 bygget engelske myndigheter en mur rundt Dublin og [[Henrik 2]] gjorde Irland til koloni. I 1177 erobret John de Courcy [[Ulster]]. Kirkens posisjon ble styrket og den irske kirken ble organisert etter retningslinjer fra Roma. Den normanniske innflytelsen viste seg blant annet ved overgang fra enkle [[Romansk arkitektur|romanske]] kirkebygg til høyreiste [[Gotisk arkitektur|gotiske]]. Kilkenny-vedtektene av 1366 forbød irer å gifte seg med normannere; irsk klesdrakt, språk, navn og skikker ble forbudt. Engelske innvandrere ble delvis integrert i irsk kultur slik at man i London var bekymret for at de ble mer irske enn engelske. [[Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare]] gjorde opprør mot [[Henrik VIII av England]] og ble henrettet. Henrik beslagla eiendommene til de opprørske adelsmennene i Irland og delte dem ut til protestantiske tilflyttere fra England og Skottland.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}}<ref name="opplev" /> Fra [[1541]] tok [[den britiske monarken|den engelske monarken]] direkte kontroll og Henrik 8 forbød katolsk gudstjeneste og forfulge prestene.{{Sfn|Clarke|1993|s=111}} Et betydelig antall nybyggere fra England og Skottland reiste over. Dette førte til at den gamle adelen ble presset ut, og til at det oppstod en religiøs konflikt mellom de [[protestantisme|protestantiske]] nybyggerne og de [[Den katolske kirke|katolske]] irene. Denne konflikten har siden vært et gjennomgangstema i irsk historie.

Under [[Oliver Cromwell|Cromwell]] fikk irene og den katolske kirken begrenset sine rettigheter, og den anglikanske kirken ble statskirke. Betydelig deler av jorden ble etterhvert konfiskert og på 1700-tallet var 5 % av jorden eid av katolikker mens godseiere var protestanter og bodde til dels i England. Dette godssystemet var generelt hardt og medvirket til å holde jordbruket på øya nede.<ref name=":2">Kjell Haugland: "Irsk nasjonalisme". ''Syn og Segn,'' 1972, 78. årgang, nr 10.</ref>

=== Krav om selvstyre ===
Irland fikk sitt eget [[det irske parlamentet|parlament]], og hadde et begrenset selvstyre, der makten lå i [[anglo-irsk]]e, [[Protestantisme|protestantiske]] hender, mens [[Den katolske kirke|den katolske]] majoriteten ikke hadde stemmerett. I [[1801]] ble øya innlemmet i [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] ved en parlamentarisk union. Det irske parlamentet vedtok å avskaffe seg selv. Irland fikk da hundre seter i underhuset i London.<ref name=":2" /> 

Fra [[Act of Union 1800|unionsloven]] 1. januar 1801 til 6. desember 1922 var øya Irland en del av [[Det forente kongeriket Storbritannia og Irland]]. [[Daniel O’Connell|Daniel O'Donnell]] var leder for den nasjonale bevegelsen på tidlig 1800-tall. I 1829 fikk irene tilbake en del borgerretter blant annet ble de valgbare til parlamentet.<ref name=":2" /> Under [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] fra 1845 til 1849, falt øyas befolkning på over 8 millioner med 30 %. En million irer døde av sult og sykdom og ytterligere 1,5 millioner emigrerte, hovedsakelig til USA.<ref> Mokyr, Joel (1984): [https://researchrepository.ucd.ie/server/api/core/bitstreams/7c4acca6-84a2-4e64-9db0-76f3458b5679/content «New Developments in Irish Population History 1700–1850»] (PDF), ''Irish Economic and Social History''. '''XI''': 101–121. hdl:[https://hdl.handle.net/10197%2F1406 10197/1406].</ref> Dette preget mønsteret for utvandringen for det kommende århundret, noe som resulterte i konstant befolkningsnedgang fram til 1960-årene.<ref> [https://www.cso.ie/en/census/ «Population of Ireland 1841–2011»], ''CSO''</ref><ref> Johnston, Wesley; Abbot, Patrick: [http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/famine/demographics_pre.html «Prelude to the Irish Famine – Demographics»], ''Wesleyjohnston.com''</ref><ref> [https://www.cso.ie/en/media/csoie/releasespublications/documents/population/2017/Chapter_1_Population_change_and_historical_perspective.pdf «Population Change and Historical Perspective»] (PDF), ''CSO''</ref>

[[Fil:Charles Stewart Parnell - Brady-Handy.jpg|miniatyr|upright=0.8|The Irish Parliamentary Party ble opprettet i 1882 av Charles Stewart Parnell (1846–1891).]]
Fra 1874, og spesielt under [[Charles Stewart Parnell]] fra 1880, ble [[Irish Parliamentary Party|det irske parlamentariske partiet]] framtredende.<ref name=":2" /> Dette var for det første gjennom utbredt agitasjon via [[Irish National Land League|Irish Land League]], som vant [[jordreform]]er for leietakere i form av de irske landlovene, og for det andre gjennom sine forsøk på å oppnå [[Irish Home Rule movement|selvstyre]], via to mislykkede lovforslag som ville gitt Irland begrenset nasjonal autonomi. Disse førte til kontrol av nasjonale anliggender på ’grasrotnivå’, under Loven om lokalt styre av 1898,<ref>[https://www.irishstatutebook.ie/eli/1898/act/37/enacted/en/print.html «Local Government (Ireland) Act, 1898»], ''ISB''</ref> som hadde vært i hendene på utleierdominerte [[storjury]]er, kontrollert av utleierne i den protestantiske herredømmet.<ref>[https://www.discoveringireland.com/the-protestant-ascendency/ «The Protestant Ascendency»], ''Discovering Ireland''</ref> På første del av 1800-tallet vokste den nasjonale bevegelsen på øya med krav om selvstyre og bevaring av det irske språket. Slike nasjonale bevegelser over store deler av Europa på den tiden. På slutten av 1800-tallet ble det arbeidet for å redde det irske språket. [[Irish Republican Brotherhood]] ble etablert i 1858 og spilte en viktig rolle ved [[påskeopprøret]] i 1916. [[Sinn Féin|Sinn Fein]] ble etablert tidlig på 1900-tallet under Andrew Griffith og partiet gikk da inn for passiv motstand og etablering av parlament i Dublin.<ref name=":2" />

Selvstyret (''Home Rule'') virket sikkert da Loven om parlamentet av 1911<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/houseoflords/house-of-lords-reform/from-the-collections/from-the-parliamentary-collections-the-parliament-act/parliament-act-1911/ «Parliament Act 1911»], ''UK Parliament''</ref> avskaffet vetoretten til [[House of Lords|Overhuset]], og [[John Redmond]] sikret den tredje loven for selvstyre i 1914.<ref>[https://api.parliament.uk/historic-hansard/acts/government-of-ireland-act-1914 «Government of Ireland Act 1914»], ''UK Parliament''</ref> [[Unionisme (Irland)|Unionistbevegelsen]] hadde imidlertid vokst siden 1886 blant irske protestanter etter innføringen av det første loven for selvstyre ved at de fryktet diskriminering og tap av økonomiske og sosiale privilegier hvis irske katolikker oppnådde reell politisk makt. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var unionismen spesielt sterk i deler av [[Ulster]], der industrialisering var mer vanlig i motsetning til resten av øya som var preget av tradisjonelt landbruk. I nord var også den protestantiske befolkningen var mer framtredende, med flertall i fire grevskaper.<ref>Bardon, Jonathan (1992): ''A History of Ulster''. Blackstaff Press. {{ISBN|0856404985}}; s. 402, 405.</ref>

Under ledelse av de adelige [[Edward Carson]] fra Irish Unionist Party og [[James Craig]] fra Ulster Unionist Party, ble unionistene sterkt militante, og dannet [[Ulster Volunteer Force (1912)|Ulster Volunteers]] for å motsette seg «tvangen av Ulster» (''The Coercion of Ulster'').<ref>Coogan, Tim Pat (2009): [https://books.google.no/books?id=zWgfwHuOCHYC&q=%22the+Coercion+of+Ulster%22+craig&pg=PA128&redir_esc=y#v=snippet&q=%22the%20Coercion%20of%20Ulster%22%20craig&f=false ''Ireland in the 20th Century''], Random House. {{ISBN|9781407097213}}; s. 127–128. </ref> Selv om loven fikk [[Sanksjon (statsrett)|kongelige samtykke]] og ble plassert i lovbøkene i 1914, ble implementeringen av den tredje loven om selvstyre suspendert til etter [[den første verdenskrig]] som desarmerte trusselen om borgerkrig i Irland. Med håp om å sikre gjennomføringen av loven på slutten av krigen gjennom Irlands engasjement i krigen, støttet Redmond og de irske nasjonale frivillige Storbritannia og dets allierte. {{formatnum:175000}} menn sluttet seg til irske regimenter i [[British Army|den britiske hæren]].<ref> [https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html Irish Soldiers in the First World War], ''1916 Commemorations''. Department of the Taoiseach. 2010. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html originalen] 10. august 2011</ref>

=== Irsk opprør og uavhengighet ===
[[Fil:Easter Proclamation of 1916.png|miniatyr|upright=0.8|Proklamsjonen om irsk republikk under påskeopprøret 1916]]
Resten av [[Irish Volunteers]], som avviste Redmond og motarbeidet enhver støtte fra Storbritannia, startet et væpnet opprør mot britisk styre i [[påskeopprøret]] i [[1916]], sammen med [[Irish Citizen Army]]. Dette begynte den 24. april 1916 med en erklæringen av uavhengighet.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Irish_Declaration_of_Independence Irish Declaration of Independence]</ref> Etter en uke med tunge kamper, først og fremst i Dublin, ble de overlevende opprørerne tvunget til å overgi stillingene sine. Flertallet ble fengslet, med femten av fangene (blant annet de fleste av lederne) ble henrettet som forrædere mot Storbritannia. Dette omfattet også [[Patrick Pearse]], talsmannen for opprøret og som ga signalet til de frivillige om å starte opprøret, samt [[James Connolly]], sosialist og grunnlegger av fagforeningen [[Industrial Workers of the World]] og både den irske og skotske arbeiderbevegelsene. Vernepliktkrisen ble utløst ved at den britiske regjeringen la fram lov om å innførte almen [[verneplikt]] i Irland i april 1918. En kraftig opposisjon ble ledet av fagforeninger, irske nasjonalistpartier og katolske biskoper og prester. En vernepliktslov ble vedtatt, men ble aldri satt i kraft og ingen i Irland ble innkalt til den britiske hæren. Disse hendelsene hadde en dypgående effekt på å endre opinionen i Irland mot den britiske regjeringen.<ref>Hennessy, Dave (udatert): [https://www.waterfordmuseum.ie/exhibit/web/Display/article/283/1/The_Hay_Plan__Conscription_In_Ireland_During_WW1_Introduction.html «The Hay Plan & Conscription in Ireland During WW1»], ''Waterford County Museum''</ref>

I [[Dublin]], annen [[påskedag]], mandag 24. april, i 1916, på en tid da britene satte alt av ressurser inn i [[første verdenskrig]] samlet gruppene seg til opprør. Handlingene har siden fått navnet [[Påskeopprøret]]. Britiske styrker ble raskt satt inn og opprøret ble slått ned etter seks dager. [[Den irske republikk]], som ble opprettet i 1919, tilbakedaterte sin proklamasjon til påskeopprøret.

I [[1922]], etter [[den irske uavhengighetskrig]], ble øya delt i to. I nord oppstod [[Nord-Irland]], en britisk provins som med unntak av perioden 1971–1998 har hatt begrenset selvstyre. Området har hele tiden hatt politiske og religiøse konflikter, og spesielt i perioden [[konflikten i Nord-Irland 1968-1997|1968–1997]] var det omfattende voldsbruk som også spredte seg til Storbritannia og den sørlige delen av øya. I sør opprettet britene [[Sør-Irland]], mens irene opprettet [[Den irske republikk]]. Med [[den anglo-irske traktat]] ble den sørirske staten så til [[Den irske fristat]] (Eire) og i 1949 ble Eire helt uavhengig som den irske republikken.