Redigerer Ioniserende stråling (avsnitt)

== Effekter på helse ==
Negative helseeffekter ved bestråling deles inn i akutte såvel som kroniske effekter.

Akutte effekter oppstår først ved høyere stråledoser og fører til [[strålingssyke]] med massiv [[denaturering]] av kroppens organer med [[diaré]] og omfattende skader på [[beinmarg|beinmargen]] som gir [[immunsvikt]] og som kan føre til systemisk infeksjon med påfølgende organsvikt. Tilstanden har flere elementer som alle er livstruende.

Man sier at ioniserende stråling er [[karsinogenese|karsinogenetisk]] det vil si at strålingen trenger inn i kroppens celler og gjør skader på [[arvemateriale|arvematerialet]], noe som fører til [[mutasjon|mutasjoner]] ved [[mitose|celledeling]] og som dermed kan gi opphav til [[kreft]].

For mennesker er det en klar sammenheng mellom effektiv dose og risiko for å utvikle [[kreft]]. Risikoen er avhengig av alder og de organer som blir bestrålt. Yngre er mer utsatt enn eldre, og spesielt utsatte organer er øyelinser, bryster og skjoldbruskkjertel og gonader. En hovedregel for risiko der en har midlet over alle aldre og alle forhold, er at risiko for dødelig kreft er 5 % per Sv eller 0,005 % per mSv. Sv skal bare brukes for små doser