Redigerer Invasjonen av Polen (avsnitt)

===Planer===
====Tyske planer====
[[Fil:Dywizje wrzesien 1.png|thumb|Tyske og polske styrker 1. september 1939]]
Den tyske planen ''Fall Weiss'' ble tatt fram av general [[Franz Halder]], sjef for generalstaben, og implementert av general [[Walther von Brauchitsch]], øverstkommanderende for invasjonen.  I planen lå det at fiendtligheter skulle starte før krigserklæringen og at operasjonsplanen skulle følge det som senere ble kalt Blitzkrieg-doktrine.  Dette konseptet gikk ut på at stridsvogner skulle angripe i samlet formasjon, bryte gjennom fiendens frontlinjer, isolere fiendtlige avdelinger for å så omringe og nedkjempe dem.  Panserstyrkene skulle følges opp av langsommere infanteri, som skulle ta seg av de omringede styrkene, noe som ga panseret mulighet til å fortsette framrykningen.

Polen egnet seg godt for Blitzkrieg.  Landet var flatt med store sletter, og landets grenser var lange, nærmere 5&nbsp;500 km.  De var blitt forlenget med 800 km etter [[Münchenavtalen]] i 1938.  Denne avtalen lot tyskerne okkupere [[Böhmen]] og [[Mähren]] og skapte den tyske marionettstaten [[Slovakia]], noe som betød at Polens sørflanke ble lagt åpen som oppmarsjområde for tyske styrker.

Tyske planleggere mente å bruke Polens lange grenser for å få til store innringelsesmanøvre. Tyske avdelinger skulle invadere Polen fra tre sider:

* Et hovedangrep fra Tyskland gjennom den polske vestgrensen.  Dette skulle gjennomføres av Armégruppe Syd under general [[Gerd von Rundstedt]], som skulle angripe fra [[Schlesien]] og Mähren: general [[Johannes Blaskowitz]]' 8. armé skulle gå østover mot [[Łódź]]; general [[Wilhelm List]]s 14. armé skulle gå mot [[Kraków]] og snu inn mot polakkenes flanke i [[Karpatene]]; general [[Walter von Reichenau]]s 10. armé skulle angripe i midten med hele armegruppens panserstyrke og la det avgjørende slaget stå mot hjertet av Polen.
* En annen angrepsakse var fra nord i [[Preussen]].  General [[Fedor von Bock]] med Armégruppe Nord, bestående av general [[Georg von Küchler]]s 3. armé som gikk sørover fra [[Østpreussen]] og general [[Günther von Kluge]]s 4. armé som gikk østover langs [[Den polske korridor]], var styrkene i angrepet.
* Et tredje angrep skulle gå ut som en del av Armégruppe Sørs allierte slovakiske avdelinger fra Slovakia.

Alle tre angrep skulle gå mot [[Warszawa]], mens den polske hæren skulle omringes og nedkjempes vest for [[Wisła]].  Fall Weiss ble iverksatt 1. september, og var den første operasjonen i annen verdenskrig i Europa.

====Polske planer====
Den polske forsvarsplanen, kalt ''Zachód'' (Vesten), var utformet på bakgrunn av politisk vilje til å utplassere styrker langs den polsk-tyske grensen.  Dette var på bakgrunn av Londons forsikringer om militærhjelp i tilfelle invasjon.  Videre var nasjonens viktigste naturressurser, industri og tettest befolkede områder beliggende nær vestgrensen. Polsk politikk var fokusert på disse områdene, spesielt ettersom det var frykt for at hvis de trakk seg tilbake fra området som Tyskland gjorde krav på så ville Frankrike og Storbritannia undertegne en separat fredsavtale med Tyskland, på samme måten som Münchenavtalen i 1938.  Denne frykten ble forsterket av at ingen av de allierte spesifikt garanterte polske daværende grenser.

På tross av franske råd og råd fra enkelte polske generaler om å gruppere hovedvekten av styrkene bak de store elvene Wisła og [[San (elv)|San]], ble de lagt i grenseområdene.  Planen tillot tilbaketrekning inn i landet, men det var ment å være en langsom tilbaketrekning til etablerte forsvarsverker nær elver ([[Narew]], Wisła og San), noe som skulle gi landet tid til å fullføre mobiliseringen og forberede et motangrep når vestmaktene kom til unnsetning.

Det mest pessimistiske punktet i planen var retrett bak San til de sørøstlige regionene av landet, og en lengre forsvarskrig der.  Storbritannia og Frankrike anslo at polske styrker ville være i stand til å holde ut i to til tre måneder, mens polske myndigheter antok at de ville holde ut i minst seks måneder.  

Den polske planen var basert på forventninger om at de vestallierte straks ville komme til unnsetning ved å angripe Tyskland.  Det viste seg at de ikke hadde noen konkrete planer om dette.  Hva de derimot planla, på bakgrunn av sine erfaringer i første verdenskrig, var å utmatte Tyskland gjennom en stillingskrig, for å så gjenopprette et fritt Polen under fredsforhandlingene.