Redigerer Ingemann Torp (avsnitt)

==== Verdenskrig og gjenreisningstid ====
[[Fil:NOBØ-brannen 1949 (2).jpg|thumb|Fra NOBØ-brannen i 1949.]]

Alle planer om utvidelser ved NOBØ ble stanset ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Noen dager etter angrepet ble en sentralkomité for næringslivet i Trondheim, med 13 underliggende bransjekomiteer, dannet uavhengig av de sentrale myndighetene. Torp avslo forespørselen om å lede sentralkomiteen, men påtok seg ansvaret for å lede bransjekomiteene og være deres bindeledd til sentralkomiteen. Under unntakstilstanden i Trøndelag i 1942 ble sentralkomiteen oppløst og NOBØs styreformann avsatt av okkupasjonsmyndighetene.<ref>[[#Torp|Torp (1974)]], s. 129–130 og 133 og [[#Nobø|Torp (1968)]], s. 54–59.</ref>

Okkupasjonsmyndighetene klassifiserte NOBØs virksomhet som «livsviktig», noe som skulle favorisere den med kvoter for råvarer, og forhindret de ansatte å bli utkommandert til såkalt [[NS Arbeidstjeneste|arbeidstjeneste]]. For okkupasjonsmyndighetene var blikkemballasje og jernvarer mest interessante, men også radiatorer til brakker. Torp saboterte for okkupasjonsmakten ved å oppgi feilaktige eller villedende opplysninger om produksjonen. Da råvareforsyningen ble dårligere, var det den mer provisoriske produksjonen av pappemballasje som holdt NOBØ gående. Før jul i 1944 var fabrikken tom for råvarer. Fabrikkens siste krigsprodukt var håndlykter fremstilt av platerester og glasskår.<ref>[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 54–59.</ref> Lønningene var stabilt lave under krigen, og antallet ansatte økte fra 209 i 1939 til 330 i 1948.<ref name="Nobø 74">[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 74.</ref>

På pinseaften i 1949 ble NOBØ-fabrikken totalskadd i brann. Brannen ved NOBØ skapte avisoverskrifter i et land i gjenreisning etter krigen, fordi fabrikken «dekket en stor del av landets behov for sentralvarmeradiatorer og jernvarer».<ref>[[#VG1949|''VG'' (1949)]].</ref> Forsikringsverdien på anlegget og varene var rundt 9 millioner kroner i datidens pengeverdi. Planene for gjenoppbygging var lagt allerede under krigen, da man antok at fabrikken var et utsatt bombemål. I mars 1951 var nye fabrikkbygninger på ca. 14&nbsp;000 m³ ferdigstilte og produksjonskapasiteten utvidet med anslagsvis 50–60 %.<ref>[[#Nobø|Torp (1968)]], s. 75–92 og [[#Torp|Torp (1974)]], s. 155–157.</ref>