Redigerer Infanteri (avsnitt)

== Infanteriutrustning ==
Alle slags våpen som kan brukes av én eller noen få personer har vært brukt i infanteriet. I tidlige tider var spyd, [[stridsøks]]er og noen ganger [[sverd]] vanlig. De tidligste spydene var bare spisse trepinner, ofte herdet i ilden, eller med spisser av stein eller bein. Senere fikk man våpen av bronse, og så av jern og til slutt stål. De første jernvåpnene var underlegne gode bronsevåpen, men var billigere på grunn av at jern var mer tilgjengelig.

=== Våpen i antikken og middelalderen ===
[[Fil:Bayeux haubert.JPG|thumb|[[Ringbrynje]] var noe av det tyngste pansringen som var praktisk for infanterister før skytevåpnenes inntog.]]
I antikken var kortsverd gjeldende, for eksempel den romerske ''[[gladius]]'' på 60-70 cm. Romerne introduserte også de litt lenger ''[[spatha]]'', og fra da av ble «[[langsverd]]» et begrep for sverd som var forholdsmessig lange for tidsperioden. I Østen ble sverd med enkel egg populære, mens sverd i Vesten som regel hadde dobbelt egg. Da tyngre kroppspansring ble vanlig i middelalderen ble også sverdene lengre og tyngre for å ha effekt mot pansrede motstandere, men mot slutten av perioden var de umoderne uansett, og ble utviklet til lettere våpen mer egnet for [[fekting]].

Etter hvert ble [[bue (våpen)|buer]] vanlige, og spesielt den [[England|engelske]] [[langbue]]n var et viktig infanterivåpen under [[hundreårskrigen]] mot franskmennene fra 1337. Skytevåpen tok over for buer og [[armbrøst]]er, og [[bajonett (våpen)|bajonetten]] tok over for spyd og sverd. Moderne infanterister er utstyrt med geværer, maskingevær, [[panservernmissil]]er og [[bombekaster]]e.

=== Skytevåpen ===
Fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] fram til midten av andre verdenskrig hadde et typisk infanterigevær med kaliber mellom 7 og 8 mm og 5-6 skudd i et internt magasin. Som regel hadde det en manuell [[sylinderlås]]. Eksempler er tyske [[Gewehr 98]] og norske [[Krag-Jørgensen]]. Fra slutten av andre verdenskrig og fram til [[1960-årene|1960-tallet]] var kaliberet det samme, men ofte var mekanismen semiautomatisk eller helautomatisk, og våpenet hadde rundt 20 skudd i et avtakbart boksmagasin. Eksempler er amerikanske [[M14]] og sovjetiske [[SKS]].

Et moderne infanterivåpen i dag er et automatgevær med [[kaliber]] mellom 5 og 6 mm og et magasin med 20 eller 30 [[Patron (ammunisjon)|patroner]]. Det er i stand til å avfyre hele magasinet på under tre sekunder. Det som skiller et automatgevær fra et maskingevær er at automatgeværene har lette løp, og blir raskt for varme til å brukes. Etter rundt 100 skudd i rask rekkefølge må de kjøles ned. Eksempler på automatgeværer er amerikanske [[M16]] og britiske [[L85]].

=== Lagsvåpen ===
[[Fil:Private of the Canadian Perth Regiment advancing through forest north of Arnhem with Bren gun 1945.jpg|thumb|[[Canada|Canadisk]] infanterist med [[Brengun|Bren]] maskingevær under andre verdenskrig{{Byline|Jack H. Smith / Canada. Dept. of National Defence}}]]
I tillegg til sine personlige våpen disponerer infanteriet forskjellige ''lagsvåpen''. I antikken kunne dette være forskjellige typer [[katapult]]er eller [[ballista]]er. Etter hvert ble slike våpen overført til [[artilleri]]et, som utviklet seg som en egen våpengren. Infanteristene har likevel egne våpen som har lengre slagkraft eller rekkevidde enn vanlige våpen, slik som [[maskingevær]]. Et slikt trenger et par mann for å betjenes. En mann sikter og skyter, mens en annen mann hjelper til med ladingen og observerer. Et panservernmissil eller [[luftvernmissil]] betjenes ofte av to eller tre mann. Bombekastere trenger enda flere menn, ettersom våpenet er veldig tungt &ndash; opptil 100 kg. De som betjener disse våpnene har spesialtrening i det, men ofte er alle på laget kjent med den generelle virkemåten.

Andre typer våpen inkluderer [[landmine]]r, både [[stridsvognmine]]r og [[antipersonellmine]]r. Disse brukes for å styre fienden inn dit infanteriet vil ha dem. Ulempene med miner er vekten. Som en tommelfingerregel trengs det et tonn miner for å dekke 100 meter front, og det tar omtrent 10 arbeidstimer per tonn å legge dem.

=== Rustning og vernedrakter ===
Fra antikken brukte man [[rustning]]er av [[lær]] og [[metall]]. Etter hvert som skytevåpen ble vanlige, falt dette ut av bruk da det uansett ikke beskyttet mot kuler. [[Artilleri]]ets [[sprengstoff|eksplosive]] [[granat (ammunisjon)|granater]] medførte at [[hjelm]] igjen ble tatt i bruk. Utviklingen av nye materialer på [[20. århundre|1900-tallet]] medførte at kroppspanser igjen ble praktisk, først som [[splintvest]]er og senere [[skuddsikker vest|skuddsikre vester]]. Fra begynnelsen av århundret måtte infanteriet også bære med seg beskyttelse mot [[kjemisk krigføring]]. I sin enkleste form er dette en vernemaske, men i ytterste konsekvens må en hel gummiert drakt, komplett med støvler og hansker, tas med.

=== Transport ===
I tidligere tider gikk infanteriet til og fra slagmarken. Jernbane ble senere brukt for å forflytte både soldater og utstyr. I mellomkrigstiden ble de best utstyrte infanteriavdelingene satt opp med lastebiler, men selv langt ut i andre verdenskrig hadde man ikke kapasitet til å forflytte alt infanteriet slik. Mot slutten av krigen ble en helt ny klasse kjøretøyer utviklet for infanteriet, kalt [[pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] (PPK). Dette var lett pansrede kjøretøyer med hjul- eller beltedrift. De kunne stå i mot de fleste artillerisplinter og håndvåpen, og ble hovedsakelig brukt for å frakte soldatene fram til det punktet hvor man regnet med kontakt med fienden. Et eksempel på hjulgående PPK er sovjetiske [[BTR-60]]. Et eksempel på beltegående PPK er amerikanske [[M113]], også brukt i Norge.

I etterkrigstiden slo motoriseringen gjennom for fullt, og tidlig på [[1960-årene|1960-tallet]] kom en ny kjøretøytype for infanteriet, kalt [[stormpanservogn]]. Det første eksempelet var sovjetiske [[BMP-1]]. En stormpanservogn har kraftigere bevæpning enn en PPK, og skal støtte infanteriet i kamp. I Norge er infanteri på stormpanservogn underlagt våpenarten[[Kavaleri]]et.

I tillegg til våpen og rustning har infanteriet med seg mer personlig utstyr. Litt vann, en sammenleggbar feltspade, [[førstehjelp]]sutstyr, motmiddel mot [[nervegass]], sovepose eller teppe, ekstra klesskift (først og fremst sokker), solbriller og feltbestikk.

=== Elektronisk infanteriutstyr ===
[[Fil:Night vision.jpg|thumb|Amerikanske soldater stormer en bygning i [[Irak]]. Bildet er tatt med lysforsterkningsutstyr, noe det grønne skjæret og det kornete bildet vitner om.{{Byline|Lee Davis / US Army}}]]
Siden [[1980-årene|1980-tallet]] har [[lysforsterker|lysforsterkende nattbriller]] vært fast utstyr i hærer med god økonomi. Disse gjør infanteriet i stand til å operere mye mer effektivt om natten, så mye at en hær med nattkapasitet vil hovedsakelig velge å kjøre operasjoner på natten mot en hær uten. Dette ble vist under [[Gulfkrigen]] i [[1991]].

I takt med at elektronikken har blitt mindre, har også portable [[radio]]er gjort avdelinger i stand til å operere lenger og lenger fra hverandre. En annen vanlig bit infanteriutrusning er kart og kompass, på [[1990-årene|1990-tallet]] supplert med bærbare [[NAVSTAR Global Positioning System|GPS]]-mottakere. I takt med et økende antall elektroniske hjelpemidler har også ekstra batterier blitt en del av en infanterists oppakning på samme måte som ekstra ammunisjon.