Redigerer
Induksjonstopp
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Effektivitet=== ACEEE-sommerstudien fra 2014 om energieffektivitet i bygninger konkluderte med at "induksjonskoking ikke alltid er den mest effektive metoden for matlaging. Når testet med et stort kokekar, er effektiviteten til vanlig elektrisk teknologi målt til å være høyere (83 %) enn induksjonskokingen (77 %). Effektiviteten til konvensjonelle kokeapparater viste seg å være svært avhengig av størrelsen på kokekaret".<ref> https://aceee.org/files/proceedings/2014/data/papers/9-702.pdf</ref> Kokemetoder som bruker flammer eller varme varmeelementer har et betydelig høyere varmetap til omgivelsene, mens induksjonsoppvarming varmer kjelen direkte. Fordi induksjonseffekten ikke direkte varmer opp luften rundt kjelen, gir induksjonskokingen ytterligere energieffektivitet. Avkjølende luft blåses gjennom elektronikken under overflaten, men den er bare litt varm. Formålet med en platetopp er å tilberede mat; for eksempel kan lange perioder med småkoking være nødvendig. Et rasjonelt mål på effektivitet vil være å sammenligne den faktiske energitilførselen til kokeplaten med en eller annen teoretisk verdi som kreves for å tilberede den spesifiserte maten. Siden forsøk på å utføre disse målingene ville være vanskelig å gjenskape, konsentrerer energieffektivitetsmålingene som er publisert, seg om en platetopps evne til å overføre energi til en metallprøveblokk, noe som er mye lettere å måle på en repeterbar måte. Energioverføringseffektivitet, som den defineres av [[Energidepartementet (USA)|det amerikanske energidepartementet]] (DOE), er prosentandelen av energien som forbrukes av en komfyr som ved slutten av en simulert kokesyklus, ser ut til å ha blitt overført som varme til en standardisert testblokk i aluminium. DOE-testsyklusen starter med både blokken og platetoppen ved romtemperatur: 25 °C ± 5 °C. Kokeplaten blir deretter skrudd til maksimal varmeeffekt. Når testblokktemperaturen når +80 °C (+80 °C) over den opprinnelige romtemperaturen, reduseres platens effekt straks til 25 % ± 5 % av sin maksimale effekt. Etter 15 minutters drift ved denne lavere effektinnstillingen, blir platetoppen slått av, og varmeenergien i testblokken måles.<ref>{{cite web|url=https://www.gpo.gov/fdsys/pkg/CFR-2011-title10-vol3/pdf/CFR-2011-title10-vol3-part430-subpartB-appI.pdf#page=6|title=Code of Federal Regulations, Title 10, Chapter II, Subchapter D, Part 430, Subpart B, Appendix I: Uniform test method for measuring the energy consumption of conventional ranges, conventional cooking tops, conventional ovens, and microwave ovens|format=PDF|accessdate=2016-09-15}}</ref> Effektivitet er gitt ved forholdet mellom energi i blokken og tilført (elektrisk) energi. En slik test, ved bruk av en kombinasjon av to forskjellige effektnivåer, ble unnfanget for å etterligne bruk i det virkelige liv. Bortkastet energiuttrykk som gjenværende ubrukt varme (beholdt av solide kokeplater, keramikk eller spole på slutten av testen), og tap fra konveksjon og stråling fra varme overflater (inkludert blokken selv) blir ganske enkelt sett bort fra og bidrar ikke til effektivitet. I typisk matlaging brukes energien som leveres av komfyren, bare delvis til å varme maten opp til riktig temperatur. Når dette har skjedd, blir all etterfølgende energiinngang levert til luften som tap gjennom damp eller konveksjon og stråling fra kjelesidene. Siden det ikke er noen økning i matvaretemperaturen, vil DOE-testprosedyren vurdere effektiviteten i det vesentlige som null. Tilberedningsprosedyrer som reduksjon av saus, steking av kjøtt, småkoking, og så videre er betydelige bruksområder for en komfyr, men effektiviteten av denne fremgangsmåten er ikke modellert av DOE-testprosedyren. I 2013 og 2014 utviklet og foreslo DOE nye testprosedyrer for kokeprodukter for å muliggjøre direkte sammenligning av målinger av energioverføringseffektivitet ved bruk av induksjon, elektrisk motstand og koketopper og -områder. Prosedyrene bruker en ny hybrid-testblokk laget av aluminium og rustfritt stål, så den er egnet for tester på induksjonskomfyrer. Den foreslåtte regelen viser resultater av virkelige laboratorietester utført med hybridblokken. For sammenlignbare (store) kokende elementer ble følgende effektivitet målt med ± 0,5 % repeterbarhet: 70,7 % - 73,6 % for induksjon, 71,9 % for elektrisk spole, 43,9 % for gass. Sammenfatning av resultatene fra flere tester bekrefter DOE at "induksjonsenheter har en gjennomsnittlig virkningsgrad på 72,2 %, ikke betydelig høyere enn 69,9% effektiviteten til glatte elektriske motstandsenheter, eller 71,2 % av elektriske spoleenheter".<ref name="DOE2014">{{cite web|url=https://www.gpo.gov/fdsys/pkg/FR-2014-12-03/pdf/2014-28212.pdf#page=17 |title=Federal Register, Vol. 79 No. 232, December 3 2014, Part III, Department of Energy, Energy Conservation Program: Test Procedures for Conventional Cooking Products; Proposed Rule|format=PDF |accessdate=2016-03-14}}</ref> Dessuten minner DOE om at induksjonseffektiviteten på 84%, som er sitert i tidligere tekniske støttedokumenter, ikke ble målt av DOE-laboratorier, men bare "referert fra en ekstern teststudie" utført i 1992.<ref name="DOE2014"></ref> I tillegg ser uavhengige tester utført av produsenter,<ref>{{cite web |url=http://www.ima.kth.se/utb/MJ2663/Electrolux.pdf#page=57 |title=Electrolux sustainability |format=pdf |accessdate=2016-09-19 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160919100541/http://www.ima.kth.se/utb/MJ2663/Electrolux.pdf#page=57 |archivedate=2016-09-19 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.ima.kth.se/utb/MJ2663/Electrolux.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-28 |arkiv-dato=2016-09-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160919100541/http://www.ima.kth.se/utb/MJ2663/Electrolux.pdf |url-status=unfit }} Se lysbilde 57</ref> forskningslaboratorier<ref name="acee"> {{cite web|url=http://aceee.org/files/proceedings/2014/data/papers/9-702.pdf |title=Induction Cooking Technology Design and Assessment; M. Sweeney, J. Dols, B. Fortenbery, F. Sharp; Electric Power Research Institute (EPRI) |accessdate=2016-09-19 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150910042618/http://aceee.org/files/proceedings/2014/data/papers/9-702.pdf |archivedate=2015-09-10 |url-status=dead }} Oppgave presentert på ACEEE-sommerundersøkelsen om energieffektivitet i bygninger i 2014</ref> og andre forsøkspersoner ut til å demonstrere at den faktiske induksjonskokingseffektiviteten vanligvis er mellom 74 % og 77 % og når noen ganger blir opp til 81 % (selv om disse testene kan følge forskjellige prosedyrer enn den av DOE). Disse ledetrådene indikerer at referanseverdien for gjennomsnittlig induksjonseffektivitet på 84 % vurderes med forsiktighet. Bare til sammenligning og i samsvar med DOE-funn, har matlaging med gass en gjennomsnittlig energieffektivitet på omtrent 40 %. Den kan bare heves ved å bruke spesielle gryter som kom for mange år siden,<ref name="gasefficiency">{{cite web |url=http://www.appliancemagazine.com/editorial.php?article=2257&zone=114&first=1 |title=Improving Range-Top Efficiency with Specialized Vessels |author=Greg Sorensen |author2=David Zabrowski |date=August 2009 |publisher=Appliance Magazine |accessdate=2010-08-07 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110707154301/http://www.appliancemagazine.com/editorial.php?article=2257&zone=114&first=1 |archivedate=7. juli 2011 }} {{Kilde www |url=http://www.appliancemagazine.com/editorial.php?article=2257&zone=114&first=1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-28 |arkiv-dato=2014-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141022024616/http://www.appliancemagazine.com/editorial.php?article=2257&zone=114&first=1 |url-status=yes }}</ref> men som nylig er blitt gjenoppdaget, redesignet og markedsført igjen.<ref>{{cite web |url=http://www.eng.ox.ac.uk/about/news/oxford-designed-flare-pan-uses-40-per-cent-less-heat-than-conventional-pans |title=Oxford-designed Flare pan uses 40 per cent less heat than conventional pans — Department of Engineering Science — University of Oxford |accessdate=2016-09-17 |archive-date=2016-09-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160928005335/http://www.eng.ox.ac.uk/about/news/oxford-designed-flare-pan-uses-40-per-cent-less-heat-than-conventional-pans |url-status=yes }}</ref> Så av hensyn til miljøet som omhandler induksjon versus gass, vil en 40 % gasseffektivitet bli brukt. Når man sammenligner med gass, påvirker de relative kostnadene for elektrisk og gassenergi, og effektiviteten til prosessen som elektrisitet genereres med, både den samlede miljøeffektiviteten<ref>[http://www.ethicalconsumer.org/buyersguides/appliances/cookers.aspx Shopping guide to Gas & Electric Cookers, Ovens & Hobs, from Ethical Consumer] . "Det lave CO <sub>2</sub> -valget er stort sett alltid gass, der det er tilgjengelig. Selv om gassovner og kokeplater bruker mer energi, genererer gass mindre karbondioksid per kWh. "</ref> (som forklart nærmere nedenfor) og kostnadene for brukeren.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon