Redigerer Iberere (avsnitt)

== Krigføring ==
Iberiske krigere lot seg i stor grad hyre av både Kartago og Roma som [[leiesoldat]]er og hjelpetropper. En stor andel av de kartagiske styrkene under [[punerkrigene]] besto av iberiske og keltiberiske krigere. Iberisk egne krigføring var basert på angrep og plyndring mellom stammene. I direkte kamp var ibererne kjent for jevnlig å angrip og deretter trekke seg tilbake mens de kastet spyd mens de ropte og skreik mot sine fiender, men uten faktisk å gå i direkte konfrontasjon. Denne formen for krigføring, haste fram og så tilbake, betegnet romerne som ''concursare''.<ref name="Martinez" /><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/concursare concursare], Wiktionary</ref> Derimot ble ibererne særskilt dyktige i raske overfall og [[gerilja]]taktikk. I de påfølgende iberiske opprørene etter den romerske erobringen av Iberia påførte ibererne stadige skader på romerske soldater ved sine tallrike overfall.

De antikke kildene nevner to typer for iberisk [[infanteri]], ''scutati'' og ''caetrati''. Førstnevnte var tungt pansret og bar store skjold av keltisk type. Den andre typen, ''caetrati'', bar ''caetra'', en lite, rundt iberisk skjold.<ref name="Martinez" /> Deres bevæpning besto av det berømte ''Gladius Hispaniensis'', en type iberisk langsverd som romerne tok til seg fra 200-tallet f.Kr., foruten et kurvet sverd kalt for ''[[falcata]]'', spyd til å stikke med og spyd for å kaste, og jernspyd som de kalt for ''saunion'', men mer kjent under det latinske navnet ''soliferrum''. Iberiske [[kavaleri]] var et viktig element i de iberiske styrkene som det var i de kartagiske. Iberia hadde overflod av ville hester av utmerket kvalitet, og iberiske ryttere hadde godt omdømme langs Middelhavet.