Redigerer Hvalfangst (avsnitt)

== Moderne hvalfangst ==
Selv om hvalolje har liten kommersiell verdi i dag, har hvalkjøtt kommet til å bli betraktet som en delikatesse, særskilt i Japan og Norge. Den arten som først og fremst blir jaktet på i dag er vågehvalen, den minste av bardehvalene. Nylige vitenskapelige kartlegginger antyder en bestand på 180 000 i det sentrale og nordøstlige Atlanterhavet{{Trenger referanse}} og 700 000 rundt Antarktis{{Trenger referanse}}, dog det siste anslaget er blitt trukket i tvil{{Trenger referanse}}, og noen anslag regner med en antarktisk bestand som bare er halvparten så stor{{Trenger referanse}}.

=== Færøyene ===
[[Fil:Killed pilot wales in hvalba, faroe islands.JPG|thumb|Fangsten etter et ''grindradráp'' i [[Hvalba]], [[Færøyene]]]]
Hvalfangst på [[Færøyene]] har blitt praktisert i hvert fall siden [[900-tallet]].<ref>[[Whale and Dolphin Conservation Society|WDCS]]: [http://www.wdcs.org/submissions_bin/troubledwaters.pdf Troubled Waters]</ref> Rundt tusen grindhvaler blir fanget i den årlige hvalfangsten av færøyske fiskere.<ref>[http://www.whaling.fo/numberswhalingandani.htm PILOT WHALE CATCHES IN THE FAROE ISLANDS 1900–2000]   {{Wayback|url=http://www.whaling.fo/numberswhalingandani.htm |date=20060614100949 }} på ''faroewhaling.fo''</ref> Årlig fangst er blitt bokført så langt tilbake som [[1584]], og statistikken går uavbrutt tilbake til [[1709]].<ref name="fowhaling">[http://www.whaling.fo/thepilot.htm#Whalecatches The Pilot Whale Hunt – A sustainable catch]   {{Wayback|url=http://www.whaling.fo/thepilot.htm |date=20080612013116 }} på ''faroewhaling.fo''</ref> Denne statistikken er verdens lengst bokførte for fangst av ville dyr.<ref name="fowhaling" /> Denne fangsten kalles på [[færøysk]] ''Grindadráp'', og alle kan delta. Fremstøtet foregår slik: Hvalen bli omringet i en halvsirkel av båter og drives mot en strand. Aktivister mot hvalfangst fremhever den færøyske hvalfangsten som spesielt forkastelig, da de mener denne metoden å drepe på er «umenneskelig».{{Tr}} [[Færøyinger|Færøyingene]] deler, tradisjon tro, byttet etter endt fangst likt. Byttet brukes primært til eget bruk (mat), men salg av andre produkter som skinn og olje har også vært vanlig. Den årlige kvoten av hvaler som kan fanges på Færøyene reguleres av landet selv, og alle fangster arrangerte av et bygdesamfunn blir overvåket av en lokal tjenestemann, som oftest kommunens borgermester. Færøyene har autorisert følgende steder til å ha hvalfangst: [[Bøur]], [[Fámjin]], [[Fuglafjørður]], [[Syðrugøta]], [[Húsavík]], [[Hvalba]], [[Hvalvík]], [[Hvannasund]], [[Klaksvík]], [[Miðvágur]], [[Norðskáli]], [[Sandavágur]], [[Sandur]], [[Tórshavn]], [[Tvøroyri]], [[Vágur]] og [[Vestmanna]]. I [[2008]] mottok [[Færøyenes regjering]] hele 2 346 [[e-post]]er fra motstandere av grindhvalsfangst, som ble karakterisert som «barbarisk» og «kaldblodig».<ref>Kringvarp Føroya: [http://www.kringvarp.fo/index.asp?s=49&Id=64803 ''Grindamótmæli: Føroyingar eru barbarar og ísakaldir drápsmenn''] {{Wayback|url=http://www.kringvarp.fo/index.asp?s=49&Id=64803 |date=20121104013840 }}, 2. januar 2009</ref>

=== Japan ===
Da totalforbudet mot kommersiell hvalfangst ble introdusert av IWC i 1982 utstedte Japan en offisiell protest, men trakk tilbake denne protesten i 1987 etter at USA truet med sanksjoner. Følgelig ble Japan bundet av totalforbudet, i motsetning til Norge, Russland og (mer debatert) Island. Derfor stoppet Japan i 1987 all kommersiell hvalfangstaktivitet i antarktisk farvann. Allikevel påbegynte Japan et kontroversielt vitenskapelig hvalfangstprogram, JARPA (eng. Japanese Research Program in Antarctica).

Den japanske regjeringen rettferdiggjør denne typen hvalfangst på grunnlag av at analyser av mageinnhold gir innsikt i hvalers spisevaner, og at analyser av ekte vev er den eneste måten å fastslå alderen på en hval, så vel som graden av innavl i bestanden. Dette er noe som gir vesentlig innsikt i hvalbestandenes utbredelse, hevdes det.

Japans hvalforskningsprogram har gjenstått som kontroversiell, da grupper som ønsker en sterk grad av beskyttelse av hvaler og anti-hvalfangstnasjoner som USA og Australia holder fast ved at antallet hvaler som blir drept er mye større enn det som trengs til vitenskapelige formål. Kritikerne av dette programmet har også hevdet at det egentlig bare fungerer som et skalkeskjul for å forsyne det indre japanske markedet med hvalkjøtt. For å imøtekomme slike påstander har japanske myndigheter fremhevet at hvalfangst for vitenskapelige formål er godkjent under IWC-reguleringer, og at disse reguleringene dessuten spesifikt ber om at hvalkjøttet blir utnyttet fullt ut etter forskningsarbeidet er utført. Videre har japanske myndigheter uttalt at det er hyklersk og inkonsistent å hevde at forskningsmateriale om hvalbestand er unøyaktig og utilstrekkelig i forbindelse med kommersiell hvalfangst, samtidig som å hevde at forskningshvalfangst er unødvendig.

I 1994 forsøkte Australia å stoppe noen av de japanske hvalfangstprogrammene ved å håndheve en «eksklusiv økonomisk sone» (eng. EEZ) med et omfang på 200 nautiske mil rundt det australsk-antarktiske territorium. Dog, antarktiske territorier er generelt ikke anerkjent internasjonalt. I Antarktis-traktaten, som Australia har signert, står det spesifikt at alle krav til antarktiske territorier forblir uløste så lenge traktatene gjelder. (Traktaten ble opprinnelig planlagt for å avverge konflikt mellom Sovjetunionen og USA under den kalde krigen). Juridisk rådgivning gitt til den australske regjeringen indikerte at forsøk på å stanse japansk hvalfangst i det australsk-antarktiske territoriet ved å ty til internasjonale domstoler faktisk ville ha ført til at Australia hadde mistet kravet på det territoriet.

I 2002 fanget japanske hvalfangere fem sperm-, 39 sei-, 50 bryde- og 150 vågehval i det nordre fangstområdet og 440 vågehval i det søndre fangstområdet. Fangsten ble utført under IWCs spesielle lisens for hvalforskning.

Ifølge offisielle tall fra IWC var det totale antallet for hvalfangstsesongen 2004-2005 441 vågehvaler (SH-området åpent hav), 100 vågehvaler (NP-området åpent hav) og 60 vågehval i kystområder i Japan. Tre spermhvaler og 51 brydehvaler ble også fanget (på åpent hav) i løpet av denne perioden, noe som brakte det totale antallet hvaler i 2004-2005-sesongen opp i 780{{Trenger referanse}}.

I 2005 ble JARPA erstattet av JARPA-II, som øker vågehvalkvoten til 900, og enda mer kontroversielt; legger til finnhvaler i programmet, med en kvote på 10 hvaler i 2005. Dette har medført mye motstand blant anti-hvalfangstnasjoner, særskilt fordi finnhvaler er å finne på listen over utrydningstruede arter. Fra og med 2007 planlegger Japan å fange opp til respektivt 50 pukkel- og finnhvaler årlig{{Trenger referanse}}.

I løpet av de siste forhandlingene som IWC nå har gjennomført 16-19. juni, har Japan sammen med bl.a. Norge og andre pro-hvalfangstnasjoner fått gjennomslag for St. Kitts og Nevis-proklamasjonen, som sikrer opphevelse av totalforbudet som IWC vedtok i 1982. Dette indikerer at japanske hvalfangere kan se fram til større kvoter i nærmere framtid{{Trenger referanse}}.

Den 30. juni 2019 trakk Japan seg ut av [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]] etter mer enn 60 års medlemskap.<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan withdraws from IWC to resume commercial whale hunting|url=https://mainichi.jp/english/articles/20190630/p2g/00m/0bu/001000c|avis=Mainichi Daily News|dato=2019-06-30|besøksdato=2019-06-30|språk=en|arkiv-dato=2019-06-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190630233346/https://mainichi.jp/english/articles/20190630/p2g/00m/0bu/001000c|url-status=død}}</ref>

=== Norge ===
{{Utdypende artikkel|Norsk hvalfangst}}
[[Fil:NorwegianWhaleCatches.png|thumb|Norske vågehvalkvoter (blå linje, 1994-2006) og fangst (rød linje, 1946-2005) i antall dyr (fra offisiell norsk statistikk)]]
Norge har registrert en protest mot IWCs totalforbud, og er derfor ikke bundet av den. 

I forkant av totalforbudet fanget Norge rundt 2.000 vågehvaler hvert år{{Trenger referanse}}. Den nordatlantiske fangsten er delt inn i fem områder og varer vanligvis fra tidlig i mai til sent i august. Norge eksporterer en begrenset mengde hvalkjøtt til Færøyene og Island. Norge har også forsøkt å eksportere til Japan i mange år, men dette ble bremset av juridiske protester og bekymringer i det indre japanske markedet for effekten av forurensing på atlanterhavshvaler.

I 1993 støttet [[Japan]] Norge under IWC-møtet i [[Kyoto]]. Norsk fiskeeksport til Japan var da på over kr 1,4 milliard årlig.<ref>«Hvalkrigen kan gi Norge milliard-gevinst», ''[[Bergens Tidende]]'' 13. mai 1993</ref> I 2018 tok Norge minst 434 hvaler, Island tok 81, og Norge økte sin hval-kvote med nesten 30 % til over 1.200 dyr, selv om fangsten lå vesentlig under dette nivået.<ref>[https://www.aa.com.tr/en/asia-pacific/under-fire-japan-joins-whalers-iceland-and-norway/1352052 Ahmet Salih Alacacı og Sena Güler: ''Japan joins whalers]</ref> 

I mai 2004 vedtok [[Stortinget]] en resolusjon som vil øke vågehvalkvoten betydelig for de kommende årene. Mens kvoten var på 670 i 2004, er den 1.052 i 2006. Den økte kvoten har allikevel ikke ført til økt fangst, men har holdt seg nokså stabil siden 1998, med en årlig fangst av mellom 5-600 dyr{{Trenger referanse}}. Fiskeridepartementet kom også med et forslag om å satellittovervåke diverse andre hvalarter for å undersøke om det er mulig å gjenoppta fangst av disse.