Redigerer Hordaland (avsnitt)

===Befolkningsutvikling===
[[Fil:Befolkningsutvikling i Hordaland 1769-2001.svg|thumb|Befolkningsutvikling 1769-2001:{{Legend|blue|Vekst over landsgjennomsnittet}}{{Legend|red|Vekst under landsgjennomsnittet}} Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.]]
[[Fil:Befolkningsutvikling i Hordaland 2001-2009.svg|thumb|Befolkningsutvikling 2001-2009:{{Legend|blue|Vekst over landsgjennomsnittet}}{{Legend|red|Vekst under landsgjennomsnittet}}{{Legend|black|Nedgang i folketallet}} Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.]]

Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.

Hordaland har 9,9 % av [[Norge]]s befolkning og 37,9 % av befolkningen på [[Vestlandet]] per 1. januar 2015. [[Bergen]] kommune har alene 53,8 % av innbyggerne i fylket, [[Nordhordland]] har 8,9 % og [[Midthordland]] 18,4 %. Regionen [[Bergen og omland]] har dermed hele 81,1 % av innbyggerne, [[Sunnhordland]] har 11,6 %, [[Hardanger]] 4,5 % og [[Voss]] 2,8 %.<ref>[http://www.ssb.no/218730/folkemengd-1.januar Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2015. Heile landet, fylke og kommunar.]</ref> Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Hordaland med 4,2 %, mens folketallet i Norge samlet økte med 3,6 % i samme periode.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001<ref>[http://www.ssb.no/vis/histstat/hist02.html Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk]</ref> og prognose for anslått folketall i 2040.<ref>[http://www.ssb.no/181194/folkemengde-i-kommunene-1.januar.registrert-f%C3%B8rste-%C3%A5r.framskrevet-i-tre-alternativer-i-2040 Statistisk sentralbyrå: Befolkningsfremskrivning for kommunene 2014-2040. Folkemengde per 1. januar 2040, hovedalternativet (middels nasjonal vekst). Registrert 2014]</ref>

{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! [[Distrikter i Norge|Distrikter]]
! 1769
! 1801
! 1855
! 1900
! 1950
! 2001
! 2040
|-
| [[Nordhordland]]
| align="right"|{{Sorterbar|10337}}
| align="right"|{{Sorterbar|11808}}
| align="right"|{{Sorterbar|19935}}
| align="right"|{{Sorterbar|28432}}
| align="right"|{{Sorterbar|31979}}
| align="right"|{{Sorterbar|39369}}
| align="right"|{{Sorterbar|61424}}
|-
| [[Bergen]]
| align="right"|{{Sorterbar|18827}}
| align="right"|{{Sorterbar|24136}}
| align="right"|{{Sorterbar|37015}}
| align="right"|{{Sorterbar|94485}}
| align="right"|{{Sorterbar|162381}}
| align="right"|{{Sorterbar|232989}}
| align="right"|{{Sorterbar|331571}}
|-
| [[Midthordland]]
| align="right"|{{Sorterbar|8561}}
| align="right"|{{Sorterbar|10338}}
| align="right"|{{Sorterbar|17072}}
| align="right"|{{Sorterbar|24123}}
| align="right"|{{Sorterbar|37702}}
| align="right"|{{Sorterbar|73040}}
| align="right"|{{Sorterbar|137490}}
|-
| [[Sunnhordland]]
| align="right"|{{Sorterbar|11845}}
| align="right"|{{Sorterbar|14861}}
| align="right"|{{Sorterbar|27697}}
| align="right"|{{Sorterbar|29594}}
| align="right"|{{Sorterbar|36984}}
| align="right"|{{Sorterbar|54629}}
| align="right"|{{Sorterbar|72705}}
|-
| [[Hardanger]]
| align="right"|{{Sorterbar|8570}}
| align="right"|{{Sorterbar|10030}}
| align="right"|{{Sorterbar|16062}}
| align="right"|{{Sorterbar|17653}}
| align="right"|{{Sorterbar|26706}}
| align="right"|{{Sorterbar|23984}}
| align="right"|{{Sorterbar|25511}}
|-
| [[Voss]]
| align="right"|{{Sorterbar|5617}}
| align="right"|{{Sorterbar|6743}}
| align="right"|{{Sorterbar|9127}}
| align="right"|{{Sorterbar|11484}}
| align="right"|{{Sorterbar|12412}}
| align="right"|{{Sorterbar|13755}}
| align="right"|{{Sorterbar|16268}}
|-
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Hordaland'''
| align="right"|{{Sorterbar|63757}}
| align="right"|{{Sorterbar|77916}}
| align="right"|{{Sorterbar|126908}}
| align="right"|{{Sorterbar|205771}}
| align="right"|{{Sorterbar|308164}}
| align="right"|{{Sorterbar|437766}}
| align="right"|{{Sorterbar|644969}}
|-
|}

Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: [https://web.archive.org/web/20140304024137/http://www.uib.no/info/dialektleiken/hordamaala.html Dialekter i Hordaland]):
* Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker [[Bergensk dialekt|bergensk]].
* Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles [[stril]]er og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
* Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
* Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
* Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.