Redigerer Holstein (interglasial) (avsnitt)

== Planteliv i Mellom-Europa ==
I Mellom-Europa vokste flere plantearter som nå er utdødd i verdensdelen, som ''[[Andematbregne|Azolla filiculoides]]'', ''[[Kanelbregneslekten|Osmundastrum cinnamomeum]]'', ''[[Brasenia schreberi|Brasenia borysthenica]]'', ''[[Euryale ferox]]'' og ''[[Dulichium arundinaceum]]''. I Irland vokste ''[[Rhododendron ponticum]]'' og i Nordøst-Europa ''[[Schoenoplectus torreyi]]'' og den gåtefulle sumpplanten ''Aracites interglacialis''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sobolewska, Maria
| tittel=''Euryale ferox'' Salisb. in the Pleistocene of Poland
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=1970
| bind=11
| nummer=1
| side=13–20
| url=http://bomax.botany.pl/pubs/#article-2693}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Mamakowa, Kazimiera og Velichkevich, Felix Yu.
| tittel=Exotic plants in the floras of the Mazovian (Alexandrian) Interglacial of Poland and Belarus
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=1993
| bind=33
| nummer=2
| side=305–319
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=1968}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Velichkevich, Felix Yu., Mamakowa, Kazimiera og Stuchlik, Leon
| tittel=Revision of some Mazovian interglacial macrofossil floras of Poland
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=2004
| bind=44
| nummer=1
| side=93–104
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=385}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Dahl, Eilif og Birks, John
| utgivelsesår=2007
| tittel=The Phytogeography of Northern Europe: British Isles, Fennoscandia, and Adjacent Areas
| side=28
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=978-0-521-03559-0}}</ref> Funn i Polen av varmekrevende planter som [[påfuglbusk]] og ''[[Aldrovanda vesiculosa|Aldrovanda dokturovskyi]]'' viser at klimaet i perioder var varmere enn i dag.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Bi&#324;ka, Krzysztof, Nitychoruk, Jerzy og Dzier&#380;ek, Jan
| tittel=''Parrotia persica'' C.A.M. (Persian witch hazel, Persian ironwood) in the Mazovian (Holsteinian) Interglacial of Poland
| publikasjon=Grana
| utgivelsesår=2003
| bind=42
| nummer=4
| side=227–233
| doi=10.1080/00173130310016220
| issn=1651-2049}}</ref><ref name="hry11" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Hrynowiecka, Anna og Szymczyk, Artur
| tittel=Comprehensive palaeobotanical studies of lacustrine-peat bog sediments from the Mazovinan/Holsteinian interglacial at the site of Nowiny Żukowskie (SE Poland) – preliminary study
| publikasjon=Bulletin of Geography. Physical Geography Series
| utgivelsesår=2011
| nummer=4
| side=21–46
| url=http://apcz.pl/czasopisma/index.php/BOGPGS/article/view/2335}}</ref> [[Buksbom]], [[Ekte vinranke|vinranke]] og vingevalnøtt vokste helt nord til England og Danmark. Vingevalnøtt var ikke til stede i Europa verken i eem eller [[holocen]] og brukes som et [[ledefossil]] for holstein.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Andersen, Svend Th.
| tittel=Interglacial vegetation and soil development
| publikasjon=Medd. Dansk Geol. Foren. København
| utgivelsesår=1969
| bind=19
| side=90–102
| url=http://2dgf.dk/xpdf/bull19-01-90-102.pdf}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Godwin, Harry
| utgivelsesår=1975
| tittel=The History of the British Flora: A Factual Basis for Phytogeography
| utgave=2
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=0-521-20254-X}}</ref>

=== Nord-Tyskland ===
Følgende pollenserie er kjent fra Nord-Tyskland:<ref name="geyh" />

* MM I (slutten av elster-glasial) [[Pionerplante|Pionervegetasjon]] med [[tindved]], [[Grasfamilien|gras]], [[Malurtslekta|malurt]], inkluderer en kort [[interstadial]] (MM Ib) med [[dvergbjørk]].
* MM II (holstein starter) [[Vanlig bjørk]] og [[hengebjørk]] sprer seg raskt, en kort topp med [[einer]] og tindved.
* MM III (500 år) [[Furu]] kommer inn og sprer seg.
* MM IV (600 år) Furu er dominerende. [[Eikeslekten|Eik]], [[Almeslekta|alm]], [[Lindeslekten|lind]], [[barlind]] og [[hassel]] sprer seg.
* MM V (1000 år) Alm, eik, [[Askeslekten|ask]], lind og [[Granslekten|gran]].
* MM VI (1000 år) [[Oreslekten|Or]] og gran erstatter furu og [[Bjørkeslekten|bjørk]].
* MM VII (2700 år) Eik, gran, barlind og hassel dominerer. På slutten kommer [[agnbøk]] og [[Vanlig edelgran|edelgran]] inn.
* MM VIII (400 år) Agnbøk og edelgran forsvinner etter 40 år, hassel og barlind etter 60 år, or etter 140 år. Bjørk og gras øker litt, mens furu blir dominerende. Etter 270 år var det igjen like mye pollen av or, hassel og eik som i MM VII, og 30 år senere like mye av agnbøk, alm og lind. Denne kuldeanomalien er et kjennetegn for holstein og er kjent fra hele Europa.
* MM IX (1000 år) Furu, bjørk og or dominerer. Hassel, gran og eik er også vanlig. Agnbøk og edelgran sprer seg igjen.
* MM X (1600 år) Agnbøk er vanlig, og edelgran sprer seg. Gran forsvinner. Barlind dukker opp igjen.
* MM XI (400 år) Agnbøk og gran reduseres. Furu og bjørk øker. Edelgran og eik er til stede.
* MM XIIa (400 år) Furu reduseres. Or kommer tilbake. Agnbøk begynner å spre seg igjen.
* MM XIIb og XIIc (3500–4000 år) Eik øker. På slutten kommer edelgran raskt inn og litt agnbøk og barlind.
* MM XIII (1000 år) Furu øker og eik minker. Or, vingevalnøtt, [[bøk]] og [[nesletre]] er til stede.
* MM XIV (400 år) Furu dominerer, og de varmekrevende trærne er nesten borte.

=== Nowiny Żukowskie ===
I Nowiny Żukowskie, nær [[Lublin]] i sørøstlige Polen, lå det en innsjø i holstein. Det er gjort mange studier av pollen og makrofossiler fra dette stedet, og en kan skille mellom følgende soner:<ref name="hry11" />

* MAZ-1 Innsjøen var omgitt av [[Boreal barskog|boreal]] skog med bjørk, furu og noe lerk. Dvergbjørk, [[lavbjørk]] og einer viser at klimaet var kjølig. Vegetasjonen i vannet består av [[Tjønnaksslekta|tjønnaks]] og [[akstusenblad]]. Langs kanten er det sump med [[takrør]] og [[flaskestarr]] og myr med [[Torvmoser|torvmose]]. I yngre del blir innsjøen grunnere, sumpene og myrene utvides, og [[sjøsivaks]], [[hvit nøkkerose]], [[kantnøkkerose]] og [[gul nøkkerose]] kommer inn. Vannet var klart, mesotroft og hadde en pH høyere enn 7.
* MAZ-2 Klimaet er blitt mildere og fuktigere, og ask, alm og lind vokser i skogen. Gran er det dominerende treslaget, så vintrene må ha vært kalde og somrene ganske kjølige. Barlind vokser under granene. Langs vannet vokser [[svartor]] sammen med [[svarthyll]] og [[stornesle]]. Innsjøen er dyp og næringsfattig, og den dominerende vannplanten er [[stivt brasmegras]]. Sumpene forsvinner nesten helt.
* MAZ-3 Temperatur og nedbør reduseres. Denne sonen tilsvarer MM VIII i Nord-Tyskland og tilsvarende soner i resten av Europa. Gran er fortsatt dominerende, men furu og vanlig bjørk øker. Lerk og lavbjørk dukker opp. Innsjøen blir grunnere med nøkkeroser og sjøsivaks. Sumpene kommer tilbake, nå med [[kvass-starr]] og flaskestarr. Myrene utvides også, og her vokser [[torvmyrull]], [[kvitlyng]] og [[bukkeblad]].
* MAZ-4 Skogen er vekselvis dominert av edelgran og agnbøk med litt eik og hassel. Tidlig i trinnet tørker innsjøen, sumpene og myrene helt inn. Seinere dannes det en grunn innsjø der ''Aracites interglacialis'' er den dominerende arten sammen med ''Dulichium arundinaceum''. Samtidig kommer myrene tilbake med torvmyrull som den viktigste arten.
* MAZ-5 Skogen er fortsatt dominert av edelgran og agnbøk. Klimaet blir varmere, og i vannkanten vokser sumpskog med vingevalnøtt og svartor. Buksbom vokser på tørre steder. Vannivået stiger, og det dannes et område med åpent vann midt i innsjøen omgitt av sump med ''Aracites interglacialis'' og myr med torvmyrull. Vannet er surt og [[humus]]holdig med planter som ''Aldrovanda dokturovskyi'' og [[vanlig tjønnaks]]. Sonen er den varmeste i holstein med gjennomsnittstemperatur 2–4&nbsp;°C høyere enn i dag.
* MAZ-6a Innsjøen er igjen omgitt av boreal furu- og bjørkeskog med innslag av lerk og i begynnelsen gran. Vannivået stiger, og [[fjellpiggknopp]] og flaskestarr blir de viktigste artene i sumpene. Arealet av myr med torvmyrull, bukkeblad og kvitlyng øker. Tjønnaks dukker opp i innsjøen, men forekomst av stivt brasmegras viser at vannet fortsatt var ganske næringsfattig.
* MAZ-6b Skogen er den samme som i forrige sone, men sumpene utvikler seg. ''Aracites interglacialis'' blir sjeldnere, mens flaskestarr, takrør og fjellpiggknopp fortsatt er vanlige. Nye sumparter er kvass-starr, [[rankpiggknopp]], [[småpiggknopp]], [[bred dunkjevle]] og [[smal dunkjevle]]. Dunkjevle krever en gjennomsnittstemperatur i varmeste måned på 13–14&nbsp;°C. Vannsoleier, kantnøkkerose og den utdødde ''Myriophyllum spinulosum'' begynte å vokse ute i innsjøen. Stivt brasmegras viser at vannet fortsatt var ganske næringsfattig.
* MAZ-6c Bjørk og lerk blir vanligere i skogen. Innsjøen tørker flere ganger inn til en sump med ''Aracites interglacialis'' og flaskestarr. Stivt brasmegras forsvinner og ''Brasenia borysthenica'' kommer inn. Myrene reduseres. Tilsvarende soner er ikke kjent fra andre steder, og den kan være et lokalt fenomen.
* MAZ-6d Furu er igjen det vanligste treslaget. Vannstanden stiger igjen, og vannsoleier og tjønnaks kommer tilbake i den nå mesotrofe innsjøen. I sumpene vokser [[selsnepe]] og [[hesterumpe]], mens ''Aracites interglacialis'' blir sjeldnere. Klimaet er borealt med julitemperatur i begynnelsen på 15–17&nbsp;°C og seinere 14–15&nbsp;°C. Januartemperaturen lå mellom −3 og −1°C og mot slutten av perioden mellom −5 and −4°C.