Redigerer Holocaust i Slovakia (avsnitt)

=== Gjennomføring av deportasjonene ===
I februar 1942 ble {{formatnum:20000}} jøder sendt som arbeidere til Tyskland.<ref name="Kirschbaum" /> Ifølge [[Peter Longerich]], en ledende tysk holocaustforsker,<ref>{{Kilde avis|tittel=A New Approach to the Holocaust|url=https://www.nybooks.com/articles/2011/06/23/new-approach-holocaust/|dato=2011-06-23|besøksdato=2019-04-04|issn=0028-7504|språk=en|fornavn=Timothy|etternavn=Snyder}}</ref> var det en forespørsel (''request'') om {{formatnum:20000}} jødiske arbeidere som skulle utplasseres i øst.<ref name="Longerich2010" /> Forespørselen gikk fra RSHA via [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luthers]] avdeling i utenriksdepartementet til ambassaden i Bratislava. Slovakiske myndigheter tok ivrig mot forslaget (''Vorschlag mit eifer Aufgegriffen'') ifølge de tyske diplomatene i Bratislava.<ref name="Jelinek" /> 

Forespørselen gjaldt opprinnelig {{formatnum:20000}} frivillige slovaker som skulle kompensere for mangelen på arbeidskraft. Den slovakiske regjeringen mente det ikke ville være mulig å skaffe så mange frivillige, og antisemittene i regjeringen foreslo i stedet å deportere unge jøder til arbeidstjeneste. Eichmann skal ha vært begeistret for forslaget om å få {{formatnum:20000}} unge og sterke personer til å arbeide gratis. Tuka og Mach oppfordret Wisliceny til å ta i mot alle jødene, men Eichmann avslo fordi de ikke hadde kapasitet til å ta i mot så mange på den tiden. De første deportasjonene omfattet ungdommer som ikke var av betydning for landets økonomi: Ugifte jenter og gutter over 16 år, studenter og arbeidsledige.<ref name=":2">Reichental, T. (2012). ''I was a Boy in Belsen.'' The O'Brien Press.</ref>

Jødene i Slovakia var blant de første som ble deportert til Polen etter en avtale med Tyskland ble signert mars 1942. Regjeringen la 25. mars 1942 frem et lovforslag om deportasjoner for parlamentet. Før loven var vedtatt og uten å informere parlamentet, organiserte Tuka den først toglasten til det okkuperte Polen. Loven om deportasjon (forfatningslov 68/1942) og Tisos rett til å unnta personer fra deportasjon, ble vedtatt 15. mai, etter at deportasjonene faktisk hadde pågått i nesten to måneder. Parlamentet vedtok loven enstemmig, med unntak for representanten for den ungarske minoriteten, grev [[Janos Esterházy]], som avsto fra å stemme.<ref name="Wyman" />{{rp|170}}<ref name="Kirschbaum" /> De moderate i parlamentet nølte til en kraftfull tale av [[Ján Vojtaššák]]. Vojtaššák var katolsk biskop, en kjent antisemitt og ledende medlem av det regjerende partiet.<ref name="Jelinek" />  De første deportasjonene omfattet unge, arbeidsdyktige kvinner, blant annet en toglast med 1000 kvinner fra byen [[Poprad]] til Auschwitz.<ref name="Himka" />{{rp|575}} 

Etter møte med sjef for [[Reichssicherheitshauptamt|Reichs&shy;sich&shy;er&shy;heits&shy;haupt&shy;amt]] [[Reinhard Heydrich]] i Bratislava 10. april begynte den slovakiske regjeringen å deportere hele familier, og disse ble ofte plassert på steder der den lokale jødiske befolkningen allerede var drept i Belzec eller Sobibor. Tidlig i juni 1942 ble kvinner, barn og andre unyttige sendt rett til drapsanlegget i Sobibor. Fra 4. juli gikk minst åtte togtransporter til Auschwitz der de mest arbeidsføre ble overført til arbeidsleiren, mens de øvrige (i hovedsak barn, mødre og eldre) ble sendt rett i gasskammeret. I Auschwitz ble Zyklon B brukt fra 20. mars 1942. Gasskammeret «Bunker II» ble første gang brukt 4. juli 1942 til å avlive 628 kvinner, barn og eldre fra Slovakia – etter dette ble utvelgelse og drap på jøder «uegnet til arbeid» fast praksis i Auschwitz. I slutten av juni 1942 var omkring 50 000 deportert, og en stor del av de gjenværende hadde attester på at de av ulike grunner var unntatt deportering.<ref name="Longerich2010" /> 

[[Hlinkagarden]] (en parallell til tyske [[SS]]) og slovakisk frivillig SS internerte {{formatnum:57000}} jøder i leirer hovedsakelig [[Sered']], Novaky og Vyhne. Fra leirene ble de fraktet til grensen til Generalguvernementet og overlatt til tysk SS. Da president Tiso fikk kjennskap til at de deporterte jødiske slovakene ble utryddet holdt han igjen videre deportasjoner av de gjenværende {{formatnum:24000}}.<ref name="USmuseum" /> De fleste endte i [[Lublin]]-området og noen endte i Auschwitz.<ref name="Yahil" />{{rp|401}} I avtalen med Tyskland krevde de slovakiske lederne at de deporterte jødene ikke skulle komme tilbake. Deportasjonen fra Slovakia dannet trolig mønster for senere deportasjoner fra okkuperte områder. Tuka ivret for deportasjonene.<ref name="Yahil" /> Av en samtale mellom Heydrich og Tuka 10. april 1942 fremgår det at deportasjonene fra Slovakia var del av et større program for å deportere minst en halv million jøder fra Vest-Europa og Tsjekkoslovakia til de erobrede områdene i øst.<ref name="Longerich2010" /> Eichmann var flere ganger i Bratislava for å følge opp deportasjonsarbeidet.<ref name=":1" /> 

Deportasjonen begynte i mars 1942, avtok fra slutten av juli og stanset i oktober 1942. Da hadde 57 toglaster blitt sendt fra Slovakia til leirene i Polen.<ref name="Kirschbaum" /><ref name="Yahil" />{{rp|401}}