Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

=== Flyktninger til Norge i årene før 1940 ===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F043919-0017, Frankfurt, Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.jpg|mini|[[Max Tau]] (1897–1976, til venstre) ved siden av den vesttyske presidenten [[Walter Scheel]] i 1974 ([[Frère Roger]] i hvitt) i [[Paulskirche (Frankfurt am Main)|Frankfurter Paulskirche]]. Tau kom til Norge i 1938 og flyktet [[Flyktninger fra Norge|videre til Sverige]] i 1942.{{byline|Deutsche Bundesarchiv}}]]

Det jødiske miljøet i Norge hadde reagert på utviklingen i Tyskland, og spesielt etter [[Krystallnatten]] i november 1938 oppfordret de norske politikere til å ta affære. Norske jøder startet Jødisk Hjelpeforening for å hjelpe jødiske flyktninger med å finansiere innreisen i Norge, og også [[Nansenhjelpen]] og ildsjeler som [[Sigrid Helliesen Lund]] hjalp til med dette.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 94-95</ref>
 
Initiativene for å hjelpe flyktninger lyktes ikke med å hjelpe spesielt mange til Norge. [[Johan Scharffenberg]] hadde allerede i 1936 foreslått å ta i mot 5000 jødiske flyktninger, uten at forslaget ble tatt på alvor i politiske miljøer.<ref name="Skjonsberg" /> Jøder ble ikke regnet som politiske flyktninger, og i motsetning til sistnevnte gruppe ble jødene sjelden sluppet inn i landet. Både embedsverk og politimyndigheter opprettholdt en streng innvandringspolitikk for jøder: Justisdepartementet fastslo at «en invasjon av jøder må vi jo frabe oss», mens Fremmedpolitiet i Oslo var «redd det blir en jødekoloni her».<ref>[[#refJohansen2005|Johansen (2005)]] s. 53.</ref> I løpet av 1938 ble det flere flyktninger i Europa på grunn av tysk territoriell ekspansjon, tiltagende jødeforfølgelse i tysk-kontrollert område samt økende antisemittisme i Polen og Italia. Norske myndigheter prioriterte personer som flyktet på grunn av motstand mot naziregimet og disse politiske flyktningene fikk som regel oppholdstillatelse.<ref name=Skjonsberg/>

Jødisk Hjelpeforening forsøkte å omgå det strenge norske regelverket ved å invitere jødiske barn fra Wien på «feriekoloni» for så å søke permanent opphold for dem med henvisning til at forholdene var blitt verre i Østerrike. Etter mye frem og tilbake fikk barna bli, mot at norske jøder selv sørget for finansiering av alle kostnader knyttet til gruppen. Det var samtidig sterke krefter som ønsket slike grupper ut, og Justisdepartementet ved ekspedisjonssjef [[Carl Platou (1885–1956)|Carl Platou]] argumenterte mot å gi opphold til jødiske barn: «chansen for å brenne inne med barna er overveldende stor. [&hellip;] disse barna [vil] efterhvert knyte slike forbindelser i Norge, at vi ikke blir kvitt dem.»<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 95-96</ref>

Ved den tyske invasjonen 9. april var det 300-400 jødiske flyktninger i Norge (Ellinor Major og Harald Skjønsberg oppgir 430 jødiske flyktninger, noe som var omtrent halvparten av alle flyktninger fra tysk-kontrollert område,<ref name=Skjonsberg/><ref>Major, Ellinor F.: ''Reise gjennom krig og fred - en beretning om krigens arv''. Oslo: Aschehoug, 1997.</ref> [[Skarpnesutvalget]] oppgir «noe over 300», [[Bjarte Bruland]] oppgir 400<ref name="Bruland2011" />). Jon Fjalestad, leder for Arbeiderpartiets flyktningkontor, tok 9. april 1940 med seg flyktningregisteret fra Centralpasskontoret og grov det ned i nærheten av Magnor for at det ikke skulle falle i hendene på tyskerne.<ref>[[#refSobye1998|Søbye (1998)]] s.6</ref>

==== Fra Tyskland og Østerrike ====
[[File:Juden Werden Hier Nicht Bedient.jpg|thumb|«Jøder får ikke betjening her!». Den gradvis økende antisemittismen i Tyskland og Østerrike gjorde at mange jøder flyktet før krigen brøt ut, noen også til Norge. Skilt fra samlingene til [[Jüdisches Museum Berlin]], ca 1935–1937.]]

[[Josef Berg]] kom fra Wien til i Norge i 1938. Georg Rechenberg forlot Østerrike i 1938 og kom til Norge samme år.<ref>[[#refSavosnick1986|Savosnick og Melien (1986)]] s. 68.</ref><ref name=Dybvig/> [[Ruth Maier]] hadde flyktet fra Wien etter innlemmelsen i Tyskland, hun forsvant i Auschwitz. Ekteparet Felix og Edith Adler kom fra Wien i 1939, de kom seg til tryggheten i Sverige med hjelp fra [[Hans Chr. Mamen]].<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 195.</ref>

Tolv tyske jøder som i aprildagene 1940 hadde flyktet fra Bergen til det fortsatt frie Molde, ble med skipet MS «Krysseren» (i marinens tjeneste) til Tromsø da Molde ble evakuert.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 26.</ref> [[Ludvig Paul Cohn]] flyktet fra Tyskland til Norge i 1938. [[Eugen Keil]] kom fra Tyskland i 1936. [[Max Tau]] (1897–1976) flyttet med hjelp fra [[Tore Hamsun]] til Norge i 1938. Den tyske flyktningen Arthur (Israel) Rosenberg var bosatt i Son. Han forsvant etter å ha blitt deportert i mai 1942.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 62</ref>

==== Fra Tsjekkoslovakia ====

Nansenhjelpen ordnet innreisetillatelse for 60 barn og 200 voksne jøder fra Tsjekkoslovakia etter Hitlers okkupasjon våren 1939.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 15.</ref> Den tsjekkoslovakiske forretningsmannen [[Robert Weinstein]] var tilfeldigvis i Norge da Hitler okkuperte hjemlandet, og han ble da værende i Norge. Weinstein døde i Warszawa-gettoens ruiner i 1943. [[Berthold Epstein]] var også flyktning fra Tsjekkoslovakia og kom til Norge 15. mars 1940. Brødrene Fritz og [[Hans Levold|Hans Lustig]] fikk visum som kvoteflyktninger fra Tsjekkoslovakia til Norge hvor de ankom i juni 1939. Moren Nora Lustig kom etter til Norge, hun ble drept i Auschwitz. [[Leo Eitinger]], en venn av Nora Lustig, kom fra Tsjekkoslovakia til Norge i 1939. Tsjekkoslovakene Schütz og Stastny flyktet videre til Sverige etter okkupasjonen.<ref>[[#refOttosen1995|Ottosen (1995)]], s. 187</ref> [[Pavel Fraenkl]] kom til Norge fra Tsjekkoslovakia i januar 1940.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Pavel_Fraenkl|tittel=Pavel Fraenkl – Store norske leksikon|besøksdato=2016-09-03}}</ref><ref name="aftenposten-nekrolog">Wiik, Steinar: "Pavel Fraenkl" (minneord). ''Aftenposten'', 8. november 1985, s. 11.</ref> 

Flere av de tsjekkoslovakiske flyktningene flyttet fra Oslo til [[Lesjaskog]] i aprildagene 1940, blant andre Eitinger, Weinstein og [[Otto Eisler|familien Eisler]]. Da de britiske styrkene trakk seg tilbake til [[Åndalsnes]] forsøkte de uten hell å slutte seg til disse. En gruppe flyktninger fra Tsjekkoslovakia slo seg til på [[Nesjestranda]] ved Molde (Eitinger, Weinstein, Eisler, Lustig).<ref>[[#refOttosen1995|Ottosen (1995)]], s. 133</ref>

Den tyske sosialdemokratiske pressemannen [[Richard Bernstein]] og hans kone Gisela hadde forlatt Tyskland etter Hitlers maktovertagelse, og bosatt seg i Praha. De dro videre til Norge med Nansen-pass da [[Böhmen-Mähren|Tsjekkoslovakia brøt sammen]] i 1939, mens barna deres kom seg til Storbritannia og USA.<ref>[[#refAase1945|Aase (1945)]], s. 174</ref>