Redigerer Holocaust i Østerrike (avsnitt)

==Tvungen utvandring==
[[Fil:GuentherZ 0028 Wien04 Palais Freiherr Albert von Rothschild Heugasse26 Gartenseite.jpg|miniatyr|Utvandringskontoret i Wien holdt til i denne store residensen konfiskert fra [[Rothschild]]-familien.]]

[[Adolf Eichmann]] begynte sin virksomhet i Wien 15. mars 1938. Eichmann utnyttet den uklare ansvarsdelingen mellom ''[[Sicherheitsdienst]]'' (SD) og [[Gestapo]] i håndtering av jødsaker i Wien og så en mulighet til å koordinere antijødiske tiltak ved SS-ledelsen i Wien (''SS Oberabschnitt Österreich'').{{Sfn|Lichtblau|2015|p=52}} Bürckel bestemte 20. august 1938 at det skulle opprettes et ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' (sentralkontor for jødisk utvandring). Offisielt ble kontoret ledet av dr.juris. [[Walter Stahlecker]] (senere leder av [[Einsatzgruppe]] A), men reell leder var [[Adolf Eichmann]]. Kontoret holdt til i det konfiskerte Palais de Rotschild i Wien. Våren 1938 hadde Eichmann forsøkte å stimulere jøder til å utvandre, fra august ville han få en raskere byråkratisk prosess og samtidig måtte jødene gi fra seg alle sine verdier for å et gyldig pass og utreiseløyve. 

I Rotschild-bygget satte Eichmann opp et slags samlebånd for behandling av utvandringssaker. Eichmann sørget for arbeidsdeling mellom de forskjellige delene av naziadministrasjonen og presset de jødiske organisasjonene til å samarbeide. Innen mai 1939 hadde halvparten av de jødiske østerrikerne flyktet fra landet. Heydrich foreslo å opprette en tilsvarende ordning som Eichmanns kontor i selve Tyskland. I januar 1939 ble ''Reichszentrale für jüdische Auswanderung'' etablert i Berlin med Heydrich som leder etter oppdrag gitt av Göring i november 1938. Tilsvarende kontorer ble opprettet i Praha og i Amsterdam etter at disse landene var okkupert.<ref name="Safrian">Safrian, H. (2000). Expediting Expropriation and Expulsion: The Impact of the “Vienna Model” on Anti-Jewish Policies in Nazi Germany, 1938. ''Holocaust and Genocide Studies'', 14(3), 390-414.</ref><ref name="Niewyk">Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref> 

Fra januar til mai 1939 ble omkring 34&nbsp;000 jøder presset til å utvandre fra Tyskland (''Altreich'') og omtrent samme antall fra Østerrike.<ref name="Helmreich">Helmreich, W. (2017). ''The Third Reich and the Palestine Question''. Routledge.</ref> Til juni 1939 sørget sentralkontoret i Wien for at {{formatnum:110000}} jøder forlot landet.<ref name="Safrian" /><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> [[Storbritannia]] og [[USA]] var største mottakere av fordrevne jøder. Omkring 7 % reiste direkte til [[Palestinamandatet]].{{Sfn|Lichtblau|2015|p=53}}

Eichmann opptrådte til å begynne forsiktig overfor lederne av jødiske organisasjoner og alle ansatte ved kontoret hadde instruks om å opptre høflig overfor jødene. Alle jøder som ønsket å utvandre måtte henvende seg til kontoret for å få utreisevisum. De måtte også betale en spesiell skatt som i praksis var beslag på personens eiendom og kontanter. Noen av jødene fikk avslag uten synlig grunn og i stedet stemplet passet med en stor D for [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]. Både Eichmann og tjenestemenn ved kontoret tok imot bestikkelser.{{Sfn|Reynolds|1961|p=79-81}}

I alt {{formatnum:126483}} jøder forlot Østerrike før holocaust etter at eiendelene deres var beslaglagt. Av de gjenværende overlevde om lag {{formatnum:9000}} og {{formatnum:65000}} ble drept.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Vogt 1966">[[#Vog1966|Vogt (1966)]]</ref><ref name="Bukey">{{Kilde artikkel|tittel=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw061|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/3/534/2738911|dato=2016-12-01|fornavn=Evan B.|etternavn=Bukey|serie=3|språk=en|bind=30|sider=534–537|issn=8756-6583|besøksdato=2020-02-17}}</ref>

{| class="wikitable"
|+Fordrevne jøder før krigen etter område.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=53}}
!Område
!Antall
!%
|-
|Storbritannia
|30850
|24,4
|-
|Europa ellers
|18580
|14,7
|-
|USA
|28615
|22,6
|-
|Nord-Amerika ellers
|815
|0,1
|-
|Sentral- og Sør-Ameria
|11580
|9,2
|-
|Palestina
|9195
|7,3
|-
|Kina/Shanghai
|18124
|14,3
|-
|Asia/Midtøsten ellers
|28172
|22,3
|-
|Australia og New Zealand
|1880
|1,5
|-
|Afrika
|644
|0,5
|-
|I alt
|126481
|100
|}