Redigerer Holocaust (avsnitt)

====Vest-Europa====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-14469, Berlin, Boykott-Posten vor jüdischem Warenhaus.jpg|miniatyr|1. april 1933 arrangerte [[NSDAP]] boikott av jødiske forretninger over hele Tyskland. Bildet viser medlemmer av [[Sturmabteilung]] (SA), NSDAPs paramilitære «gatetropper», foran en jødisk-eid forretning for å skremme vekk kunder. På skiltene står det: «Tyskere! Forsvar dere selv! Ikke kjøp fra jøder!» (''Deutsche! Wehrt Euch! Kauft nicht bei Juden!'')<ref name=boycotts>[http://www.chgs.umn.edu/Educational_Resources/Curriculum/Broken_Threads/Boycotts/boycotts.html UMN.edu], "Boycotts", Center for Holocaust and Genocide Studies, [[University of Minnesota]].</ref> Butikken ble ødelagt under [[Krystallnatten]] i 1938, deretter gitt til en ikke-jødisk familie.|alt=]]
[[Nederland]] hadde i 1940 om lag {{formatnum:140000}} (halvparten i Amsterdam) godt integrerte jødiske innbyggere samt {{formatnum:15000}} flyktninger. Antisemittismen i landet tiltok i 1930-årene på grunn av tysk påvirkning. Mange jøder innvandret til [[Belgia]] fra Øst- og Sentral-Europa tidlig på 1900-tallet, og antallet jødiske innbyggere var i 1940 om lag {{formatnum:66000}} hvorav bare 10 % var statsborgere. De fleste bodde i [[Brüssel]] eller [[Antwerpen]]. De nylig innvandrede snakket hovedsakelig jiddisch. I [[Luxembourg]] bodde det 3&nbsp;500 jøder, de fleste innvandret fra Øst-Europa eller flyktninger Tyskland og Østerrike. Jødene i [[Luxembourg]] var assimilert i majoritetsbefolkningen og spilte liten rolle politisk. Omkring {{formatnum:2000}} jøder flyktet før krigen til [[Danmark]], der det fra før var 6&nbsp;000 jødiske dansker. I Norge var det omkring 1&nbsp;700 jødiske innbyggere med fulle borgerretter.<ref name="Rozett16">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 16-17</ref><ref name="Bukey" />

[[Frankrike]]s jødiske innbyggere hadde fulle rettigheter etter frigjøringen på 1800-tallet. Tross antisemittismen rundt århundreskiftet (noe som kom til syne i [[Dreyfus-saken]]) var de franske jødene godt integrert og giftet seg ofte med ikke-jøder. I mellomkrigstiden innvandret mange jøder fra Øst-Europa til Frankrike og utgjorde halvparten av de {{formatnum:350000}} jødene i landet i 1940. Omkring halvparten av jødene i Frankrike hadde ikke [[statsborgerskap]] i landet. To tredjedeler bodde i [[Paris]]. De nylig innvandrete jødene hadde sine egne foreninger og aviser på jiddisk. På slutten av 1930-årene strammet myndighetene inn muligheten for å komme inn i landet som flyktning, og de som kom, ble holdt i leirer.<ref name="Rozett16" /> 

Jødene i [[Italia]], som utgjorde 0,1 % av befolkningen, hadde oppnådde fulle borgerretter og var godt integrert. Assimilering var tiltagende blant annet ved utbredt ekteskap med andre italienere. [[Mussolini]] innførte ikke antisemittiske tiltak etter maktovertakelsen i 1922. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 svingte Mussolini mellom å erklære sin sympati for jødene og uoffisielle antijødiske tiltak. Jødenes juridiske situasjon var uendret til 1938 da Mussolini innførte raselover, og i 1940 utstedte han antijødiske [[dekret]]er.<ref name="Rozett16" />