Redigerer Historie (avsnitt)

== Klassifikasjoner ==
Det er flere forskjellige måter å klassifisere historisk informasjon, blant annet etter [[kronologi]], [[geografi]], [[nasjon]] og [[etnisitet]]. Av praktiske hensyn og av interesse blir en del historisk forskning forbeholdt en avgrenset historisk størrelse. Flere av disse avgrensningene har utviklet seg som egne fag og disipliner, eksempelvis [[kulturhistorie]], [[kunsthistorie]] og lignende, men mange av avgrensningene støtter seg på andre historiske underkategorier og utfyller hverandre.

Bestemte geografiske plasseringer kan danne grunnlag for historisk forskning, eksempelvis kontinenter, nasjoner og byer.

=== Verdenshistorie og globalhistorie ===
{{utdypende artikkel|Verdens historie}}
Verdens historie er forskningen på menneskelige [[sivilisasjon]]er i løpet av 5000 år og så. Verdens historie er særlig viktig som et felt for undervisning. I tidligere generasjoners verdenshistorie ble utviklingen fremstilt lineært som en slags "vestens fakkelstafett" der kultur og frihetsidealer ble videreformidlet fra [[antikkens Hellas]], via [[Romerriket]] og gjennom [[Middelalderen]] til det moderne Europa og Nord-Amerika. <!-- Det har ført til kontroversielle tolkninger av blant annet [[Oswald Spengler]] og [[Arnold J. Toynbee]]. --> 
Avkolonialiseringen i etterkrigstiden, og utvidet kunnskap om andre sivilisasjoner enn de vestliges historie, førte til at verdenshistorie inkluderte materiale om [[Asia]], [[Afrika]] og [[Latin-Amerika]]. 

{{sitat|For, når alt kommer til alt, det er hva historie i sin videste form er om: hvordan og hvorfor mennesket kom fra [[paleolitikum|steinalderen]] og til atomalderen.
<ref group="note">For, after all, that is what history in the broadest sense is about: how and why Homo sapiens got from the palaeolithic to the nuclear era.</ref><ref>Hobsbawm, 1997, s. 64</ref>|Historikeren [[Eric Hobsbawm]] i «Has History Made Progress?», fra boken ''On History''}}

Fremstillinger av verdenshistorie ble ofte kritisert for å fremheve [[Vesten]] og seierherrene i kriger og kolonisering. Forsøk på balansert verdenshistorie førte til lang eller ufokusert historiefortelling. Globalhistorie har de siste tiår blitt brukt som betegnelse på forsøk på å skrive historie uten å velge dominerende kulturs perspektiv. <!-- Jared Diamonds verker er av flere historikere fremhevet som en av de mest vellykkede globalhistoriske bøker. -->

=== Sosialhistorie ===
{{utdypende artikkel|Sosialhistorie}}
{| class="toccolours" style="float:right; margin:0 0 1em 1em; width:222px; text-align:left; clear:right;"
|-
|[[Fil:ancientlibraryalex.jpg|miniatyr|200px|center|En avbildning av det antikke [[Biblioteket i Alexandria]].]]
----
<div style="background:#f8eaba; text-align:center;"> Grunnleggende historiske metoder </div>
----
De følgende spørsmålene blir stilt av moderne historikere.
# ''Når'' var kildene, skrevet eller uskrevet, produsert ([[dato]])?
# ''Hvor'' ble det produsert (lokalisering)?
# Av ''hvem'' ble det produsert ([[Forfatter|forfatterskap]])?
# Fra ''hvilke'' allerede eksisterende materiale ble det produsert ([[Syntese (filosofi)|analyse]])?
# ''Hvilken'' opprinnelig form var det produsert ([[Dataintegritet|integritet]])?
# ''Hva'' er den beviselig verdi av dets innhold (troverdighet)?
De første fire er kjent som høyere kritikk; femte, lavere og bokstavelig kritikk, og, sammen, ytre kritikk. Sjette og siste forespørsel om en kilde er kalt for indre kritikk.
|}
Sosialhistorie er studiet av hvordan samfunnet tilpasser seg og endrer seg i løpet av en tidsepoke. Sosialhistorie er et område for historisk forskning som kan bli betraktet å være en sosial vitenskap som forsøker å se historiske bevis i utviklingen av sosiale trender. I dette synet kan den omfatte områder som [[økonomi]]sk historie, [[Rettsvitenskap|juridisk]] historie og analyser av andre aspekter av det sivile samfunn som viser utviklingen av sosiale normer, oppførsel og annet. istoriske hendelser fra et perspektivet til «folk flest» i motsetningen til en konge eller en statsleder. Det kan være flere tilnærminger til hva folkets historie kan være: en historie om massebevegelser og om avvikere. Enkeltindivider som ikke ble omfattet av tidligere tiders historieskrivning kan være hovedfokus i denne tilnærmingen og som kan omfatte de uten stemmerett, de undertrykte, de fattige, de utstøtte, og andre som betraktes som glemt i historien. Det kan også være en historie som tenderer til å være en sosialhistorie som omhandler ordinære yrker som fiskere, bøndene, håndverkere og lignende. Da denne historieforskningen ikke tidligere har hatt fokus eller betydning er det færre historiske hendelser som kan dateres med nøyaktig og færre historiske enkeltskikkelser som peker seg ut. Isteden er det gjerne grupper av samfunnsgrupper som blir forklart og beskrevet i brede strøk.

=== Kulturhistorie og nyere kulturhistorie ===
{{utdypende artikkel|Kulturhistorie}}
I første halvdel av 1900-tallet var politisk historie den dominerende form for historiefremstilling. Historikere som skrev om folks kultur, dagligliv, kunst, sedvaner og kunstuttrykk ble gjerne betegnet som kulturhistorie. Kjente kulturhistorikere i denne fasen er tyskeren [[Karl Lamprecht]] og dansken [[Troels Troels-Lund]]. 

=== Mentalitetshistorie ===
Utviklet i den franske ''Annales-skolen'' innen historieforskning. La vekt på hvordan folks virkelighetsforståelse var vesensforskjellig i tidligere tiders samfunn. Mest kjente verk innen denne grenen er [[Carlo Ginzburg]]s ''Osten og markene'' og [[Emmanuel Le Roy Ladurie]] ''Montaillou en fransk by 1294-1324''. Fagfeltet er gradvis integrert i nyere kulturhistorie. 

{{sitat|Historie er, i sin kjerne, vitenskapen om forandring.
<ref group="note">History is, in its essentials, the science of change.</ref><ref>Bloch 1999, s. 117</ref>|Historikeren [[Marc Bloch]] i boken ''Strange Defeat'', skrevet i 1940 etter det franske nederlaget i [[slaget om Frankrike]]}}

=== Økonomisk historie === 
[[Økonomisk historie]] er fremstillingen av tidligere tiders produksjon, distribusjon, bedrifter og markeder. Økonomiske idéers historie hører også inn her. Faget kan deles ofte i to hovedretninger: Tradisjonell historieskriving som har økonomiske fenomen som emne, og samfunnsøkonomiske fremstillinger med langt tidsperpektiv (såkalt «ny økonomisk historie»). Østerrikeren [[Joseph Schumpeter]] utviklet en gren innen samfunnsøkonomien der historisk utvikling ble lagt vekt på, og at økonomiske teorier ikke var tidløse men knyttet til sin tidsepoke. 

=== Politisk historie ===
{{utdypende artikkel|Politisk historie}}
Politisk historie er den grenen av historiefaget som analyserer [[Politikk|politiske]] hendelser og aktører, eksempelvis [[konge]]r, [[krig]]er, [[traktat]]er, [[valg]], [[Lov (jus)|lov]]er, slag, og [[statsminister|statsministre]] og ser disse som de drivende krefter av kontinuitet og endringer i historien. Historisk historie ser på atferden i internasjonale forhold mellom stater eller på tvers statsgrenser over tid. Dette er den mest vanlige formen for historie og oppfattes ofte som den klassiske og allmenne meningen av hva historie skal være.

==== Militærhistorie ====
{{utdypende artikkel|Militærhistorie}}
Militærhistorie omfatter konflikter innenfor menneskelige samfunn som vanligvis konsentrer seg om historiske [[krig]]er og krigføring, innbefattet slag, militære strategier og våpen. Imidlertid kan emnet strekke seg fra et sammenstøt mellom to stammer til konflikter mellom behørige militære hærer til en verdenskrig som har omfattende påvirkninger på hele befolkningen.

=== Kjønnshistorie ===
{{utdypende artikkel|Kjønnshistorie}}
Kjønnshistorie er et underfelt av historie og [[Kjønnsrolle|kjønnsstudier]] som ser på fortiden fra [[kjønn]]sperspektiv. Faget har på mange måter vokst ut av studiet av [[Kvinnebevegelsen|kvinnehistorie]]. Til tross for fagets relative kort liv har kjønnshistorie og dens forgjenger kvinnehistorie hatt en betydelig påvirkning av det generelle studiet av historiefaget. Siden [[1960-tallet]] da det opprinnelig lille feltet først fikk en viss aksept har det gjennomgått en rekke ulike faser, hver med sine egne utfordringer og resultater. Selv om en del av endringene i historiefaget har vært opplagte, som den økte andelen av boker om berømte eller betydningsfulle kvinner, og ganske enkelt at et større antall kvinner er blitt historikere, har andre påvirkninger vært mer finurlig. Kjønnshistorie, som folkets historie og sosialhistorie, kan bli sett på som betydningsfulle deler av en historisk beskrivelse som er viktig for at den skal være komplett. Underforstått, det er i dag vanskelig å skrive en historie om [[Mo i Rana]] uten å nevne kvinner, industriarbeidere og sosiale forhold.