Redigerer Hettittene (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende|Hettittenes historie}}
[[Fil:Istanbul - Museo archeol. - Trattato di Qadesh fra ittiti ed egizi (1269 a.C.) - Foto G. Dall'Orto 28-5-2006.jpg|thumb|right|Den egyptisk-hettittiske fredsavtale, ca. 1258 f.Kr. etter slaget ved Kadesj mellom [[Hattusili III]] og [[Ramses II av Egypt|Ramses II]], er den tidligste kjente skrevne fredsavtale i historien. Den oppbevares på Istabul arkeologiske museum.]]
Det hettittiske kongedømmet er konvensjonelt blitt delt i tre epoker, det gamle hettitterriket (ca. 1750–1500 f.kr.), det midterste hettitterriket (ca. 1500–1430 f.Kr.), og det nye hettitterriket (selve hettitterriket, ca. 1430–1180 f.Kr.).

Det tidligste kjente medlem av en hettittisktalende slekt, [[Pithana]], var bosatt i byen [[Kussara]]. I det 18. århundre f.Kr. gjorde [[Anitta]], hans sønn og etterkommer, den hettittisk-språklige byen [[Kültepe|Neša]] til en av sine hovedsteder, og benyttet hettittisk til sine inskripsjoner der. Imidlertid forble Kussara den dynastiske hovedstaden i et århundre inntil [[Labarna II]] introduserte Hattusa som den nye dynastiske hovedstaden, muligens tok han på denne tiden herskernavnet ''Hattusili'', «Hattusas mann».

Det gamle kongedømmet, sentrert rundt Hattusa, nådde sitt høydepunkt i løpet av 16. århundre f.Kr., og greide på et tidspunkt å herje [[Babylon]], men gjorde ingen forsøk på å ta herredømmet der, noe som gjorde det mulig for [[Kassitter|kassittere]], en folkegruppe fra [[Zagros]]fjellene, å vokse til en maktfaktor og styre over Babylon i mer enn 400 år.

I løpet av det 15. århundre f.Kr. forfalt hettitterriket til en ubetydelighet, men gjenvant makten med regimet til [[Tudhaliya I]] fra ca. 1400 f.Kr. Under [[Suppiluliuma I]] og [[Mursili II]] vokste hettitterriket til å omfatte det meste av Anatolia og deler av [[Syria]] og [[Kanaan]]. Ved 1300 f.Kr. sto hettittene på grensen mot det [[egypt]]iske interesseområdene, noe som førte til slaget ved Kadesj i [[1274 f.Kr.]] mellom hettittene ledet av kong [[Muwatalli II]] fra byen [[Kadesj]] og en egyptisk hær ledet av farao [[Ramses II av Egypt]]. Det var sannsynligvis det største slag med [[stridsvogn]]er som noen gang hadde blitt utkjempet. Egypterne fremstilte seg i etterkant som seierherrer, men av hettittiske leirtavler kan vi i dag lese at hettittene satt med makten over Syria i lang tid etter slaget.<ref>Santon, Kate (2008): ''Arkeologi'', Spektrum, s. 183</ref>

Borgerkrig, plyndringstokter fra kaskaene i nord, og rivaliserende krav på tronen ble kombinert med den ytre trussel fra [[havfolkene]]. I årene 1200-1185 f.Kr viser alle hettittiske byer tegn til uro, og mange ble forlatt. Ugarit ble ødelagt. I Hattusa ble kongepalass og templer brent, men trolig tømt for verdier i forkant. En tekst ber inntrengende om at [[korn]] sendes til Hattusa, og kornimporten via havnebyen [[Ura]] kan ha stoppet opp som en følge av havfolkenes tokter.<ref> Santon, Kate (2008): ''Arkeologi'', Spektrum, s. 185</ref>Ca 1160 f.Kr. hadde riket igjen kollapset. Småkongedømmer under [[Assyria|assyrisk]] overherredømme kan ha fortsatt fram til rundt 700 f.Kr., og bronsealderens hettitiske og luviske dialekter utviklet seg til de sparsomt dokumenterte språkene [[lydisk]], [[lykisk]], og [[karisk]].

Levninger av disse språkene overlevde til [[Akamenide-dynastiet|persisk tid]], men forsvant ved utbredelsen av [[hellenismen]].

Det er antatt at hettittene hadde det første [[Konstitusjonelt monarki|konstitusjonelle monarkier]]. Det besto av en konge, hans familie, et ''pankus'' (en form for [[hoff]] og statsadministrasjon som overvåket kongens aktiviteter), og et ofte opprørsk [[aristokrati]]. Rettsvesenet deres var langt mildere enn lovene hos de gamle [[babylon]]ere, som hadde dødsstraff for å stelle i stand bråk på utesteder. Under hettitene var bare et fåtall lovbrudd å regne som virkelige forbrytelser. Til og med overlagt [[drap]] medførte bare en bot – riktignok en meget stor bot. Straffen for tyveri var bare å betale tilbake det beløp som var stjålet. Til gjengjeld fantes det ingen privat eiendomsrett til jord. Hos sumerere og [[amoritter]] kunne folk eie land, men hos hettittene tilhørte jorden kongen, som leide ut teiger til bøndene, forutsatt at de tjenestegjorde i hæren hans.<ref>[http://www.wsu.edu/~dee/MESO/HITTITES.HTM The Hittites]</ref>