Redigerer Hest (avsnitt)

=== Ville arter som overlever inn i moderne tid ===
[[Fil:France Lozère Causse Méjean Chevaux de Przewalski 20.jpg|thumb|En liten flokk med [[przewalskihest]]er.]]
* ''Se hovedartikkel: [[Villhest]]''

En virkelig [[villhest]] er en art eller underart uten forfedre som noen gang har vært vellykket domestisert. Derfor er de fleste «ville» hester i dag faktisk tidligere tamhester som har rømt eller blitt satt fri fra tamflokker og etterkommere av disse dyrene.<ref name="Olsen">Olsen, Sandra L. (1996): [[iarchive:horsesthroughtim00olse/page/46|«Horse Hunters of the Ice Age»]], ''Horses Through Time'' (1. utg.). Boulder, CO: Roberts Rinehart Publishers. ISBN 1-57098-060-8. OCLC [https://search.worldcat.org/title/36179575 36179575]; [[iarchive:horsesthroughtim00olse/page/46|s. 46]].</ref> Bare to ville underarter, [[tarpan]]hester og [[przewalskihest]]er, overlevde i nedtegnet historie, og bare sistnevnte eksisterer i dag.

Przewalskihesten (''Equus ferus przewalskii''), oppkalt etter den russiske oppdageren [[Nikolaj Przjevalskij]], er et sjeldent asiatisk dyr. Den er også kjent som den mongolske villhesten; [[Mongolene|Mongolske folk]] kjenner den som ''taki'', og [[Kirgisere|kirgisiske folk]] kaller det en ''kirtag''. Underarten ble antatt utryddet i naturen mellom 1969 og 1992, mens en liten avlsbestand overlevde i dyreparker rundt om i verden. I 1992 ble det reetablert i naturen ved bevaringsarbeidet fra en rekke dyreparker.<ref> [https://web.archive.org/web/20130516230420/http://www.zsl.org/about-us/media/press-releases/null,1790,PR.html An extraordinary return from the brink of extinction for world's last wild horse], ''ZSL Press Releases''. Zoological Society of London. 19. desember 2005. Arkivert fra [http://www.zsl.org/about-us/media/press-releases/null%2C1790%2CPR.html originalen] 16. mai 2013.</ref> I dag eksisterer en liten vill avlspopulasjon i [[Mongolia]].<ref> [https://web.archive.org/web/20171104012017/http://www.treemail.nl/takh/ «Home»], ''The Foundation for the Preservation and Protection of the Przewalski Horse''. Arkivert fra [http://www.treemail.nl/takh/ originalen] 10.oktober 2017.</ref><ref name="Dohner_298–299"> Dohner (2001), s. 298–299</ref> Det er flere dyr som fortsatt vedlikeholdes i dyreparker over hele verden.

Deres status som en virkelig villhest ble satt i tvil da tamhester fra den 5000 år gamle [[botaikulturen]] (en [[arkeologi]]sk kultur datert til 3000-tallet f.Kr.)<ref> Mair, Victor H.; Hickman, Jane (8. september 2014): [https://books.google.no/books?id=mflvBAAAQBAJ&redir_esc=y ''Reconfiguring the Silk Road: New Research on East-West Exchange in Antiquity'']. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-1934536698; s. 15.</ref> i området til dagens [[Kasakhstan]] ble funnet nærmere knyttet til przewalskihesten enn til ''E. f. Caballus'' (dagens hest). Studien reiste muligheten for at moderne przewalskihester kunne være de ville etterkommerne av de tamme botaihestene. Det er imidlertid fortsatt mulig at både botaihestene og de moderne przewalskihestene stammer adskilt fra den samme ville populasjon av przewalskihester fra [[oldtiden]].<ref> Pennisi, Elizabeth (22. februar 2018): [https://www.science.org/content/article/ancient-dna-upends-horse-family-tree «Ancient DNA upends the horse family tree»], ''Sciencemag.org''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220921222121/https://www.science.org/content/article/ancient-dna-upends-horse-family-tree originalen] 21. september 2022.</ref><ref>Orlando, Ludovic; Outram, Alan K. et al (6. april 2018): [https://www.science.org/doi/10.1126/science.aao3297 «Ancient genomes revisit the ancestry of domestic and Przewalski's horses»], ''Science''. '''360''' (6384): 111–114. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2018Sci...360..111G/abstract 2018Sci...360..111G]. doi:[https://www.science.org/doi/10.1126/science.aao3297 10.1126/science.aao3297]. hdl:[https://ore.exeter.ac.uk/repository/handle/10871/31710 10871/31710]. ISSN [https://search.worldcat.org/search?q=n2:0036-8075 0036-8075]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29472442/ 29472442].</ref>

[[Tarpan]]en eller den europeiske villhesten (''Equus ferus ferus'') ble funnet i Europa og store deler av Asia. Den overlevde inn i den historiske epoken, men ble utryddet i 1909, da den aller siste døde i en russisk dyrehage.<ref name="Dohner_300"> Dohner (2001), s. 300</ref> Dermed gikk den [[Genetikk|genetiske]] linjen tapt. Det er gjort forsøk på å gjenskape tarpanen,<ref name="Dohner_300"/><ref> [https://web.archive.org/web/20090116022102/http://www.ansi.okstate.edu/breeds/horses/TARPAN/ «Tarpan»], ''Breeds of Livestock''. Oklahoma State University. Arkivert fra [https://breeds.okstate.edu/horses/tarpan-horses.html?Forwarded=afs.okstate.edu/breeds/horses/tarpan/ originalen] 16. januar 2009</ref><ref> Avisartikkel: [https://news.google.com/newspapers?nid=894&dat=20020621&id=YiALAAAAIBAJ&pg=6481,3069519 «Ponies from the past?: Oregon couple revives prehistoric Tarpan horses»], ''The Daily Courier''. 21. juni 2002.</ref>som resulterte i hester med ytre fysiske likheter, men som likevel stammet fra tamme forfedre og ikke ekte villhester.

Med jevne mellomrom spekuleres det i populasjoner av hester i isolerte områder som kan være etterlevninger av ville hester, men har generelt vist seg å være tamme eller tamhester som er blitt ville. For eksempel ble [[riwochehesten]] fra [[Tibet]] foreslått som sådan,<ref name="Dohner_298–299"/> men testing avslørte ikke genetiske forskjeller fra tamme hester.<ref>Peissel, Michel (2002): [https://books.google.no/books?id=6sFWvuBug8IC&pg=PA36&redir_esc=y ''Tibet: The Secret Continent'']. Macmillan. ISBN 0-312-30953-8; [https://books.google.com/books?id=6sFWvuBug8IC&pg=PA36 s. 36].</ref> På samme måte ble [[sorraiahesten]] fra Portugal foreslått som en direkte etterkommer av tarpanhesten på grunnlag av felles egenskaper,<ref name="Royo"> Royo, L.J.; Álvarez, I. et al (2005): [https://academic.oup.com/jhered/article/96/6/663/2187610?login=false The Origins of Iberian Horses Assessed via Mitochondrial DNA], ''Journal of Heredity''. '''96''' (6): 663–669. doi:[https://academic.oup.com/jhered/article/96/6/663/2187610?login=false 10.1093/jhered/esi116]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16251517/ 16251517].</ref>[146] men genetiske studier har vist at sorraiahestene er nærmere beslektet med andre hesteraser, og at den ytre likheten er et upålitelig mål på slektskap.<ref name="Royo"/><ref name="Lira"> Lira, Jaime; et al. (2010): [https://docta.ucm.es/entities/publication/18e4dbf1-3185-4416-8e66-6d10998312da «Ancient DNA reveals traces of Iberian Neolithic and Bronze Age lineages in modern Iberian horses»] (PDF), ''Molecular Ecology''. '''19''' (1): 64–78. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2010MolEc..19...64L/abstract 2010MolEc..19...64L]. doi:[10.1111/j.1365-294X.2009.04430.x]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19943892/ 19943892]. S2CID [https://www.semanticscholar.org/paper/Ancient-DNA-reveals-traces-of-Iberian-Neolithic-and-Lira-Linderholm/2212d4de45585bea5e83bd23bc2ca48830ea6952 1376591]. [https://web.archive.org/web/20170810142737/http://eprints.ucm.es/10548/2/Mol_Ecol_2009_Lira_et_al_Ancient_Iberian_horses.pdf Arkivert kopi] (PDF) fra originalen den 10. august 2017.</ref>