Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

=== Torgslaget, 17. mai 1829 ===
Wergeland var i flokken av folk som hadde samlet seg på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] om kvelden 17. mai 1829. Han hadde også vært med i havneområdet tidligere på kvelden, der han som den første hadde hilst dampskipet «[[DS «Constitutionen»|Constitutionen]]» med hurrarop. Stemningen steg fordi det var 17. mai. Det ble også sunget nasjonalsanger. Etterpå trakk folk opp gjennom gatene og samlet seg på Stortorvet. Der iverksatte [[stattholder]]en, i samarbeid med [[kommandør|kommandanten]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], tiltak som resulterte i det såkalte [[Torgslaget]], og på veien hjem utpå natta fikk Wergeland et sabelrapp over ryggen. I kjølvannet av Torgslaget oppsto det et etterspill, og Wergeland fikk navnet sitt knyttet til 17. mai, særlig på grunn av sin opptreden under forhørene etterpå. Wergelands tegning er en illustrasjon til ''Phantasmer'', som forelå tidlig i august 1829 under pseudonymet Siful Sifadda. «Phantasmer» er en farse med alvorlige undertoner, inspirert av begivenhetene under Torgslaget. Til venstre ses «Skipper Børre», det folkelige navnet på den svenske stattholder [[Baltzar von Platen (1766–1829)|von Platen]], ettersom han hadde fortid som [[offiser|sjøoffiser]]. Von Platen var nøye med å overholde kong [[Karl III Johan|Karl Johans]] befaling om å motarbeide offentlig feiring av nasjonaldagen. I farsen lar dikteren ham ustanselig sende ut eggende trommevirvler. Til hest, i gallauniform med iøynefallende gul fjærbusk, ses [[baron]] [[Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg|Wedel-Jarlsberg]] («Uedel Skarnsberg» i farsen), [[general]]en på Akershus festning. Disse øvrighetspersoner var ansvarlige for at [[kavaleri]] og fotjegere ble utkommandert for å splitte folkemengden på Torget. Den såkalte opprørsloven ble imidlertid først opplest av «Magistraten». Det var det bare de aller nærmeste som hørte.<ref group="Note">Det foreligger forøvrig mange detaljerte skildringer av Torgslaget. Rolf Laache har for eksempel en skildring i sitt trebinds-verk om Präem-saken. Man kan også lese Fredrik Wallems arbeid om Det Norske Studentersamfund.{{tr}}</ref> «Filosofen i Fattighuset» (dvs. dikterens alter ego) befinner seg i huset til høyre i bildet. De fredelige borgere som ble ridd over ende og slått både her og der, er representert ved klær på snorene.