Redigerer Henri Dunant (avsnitt)

== Nobels fredspris ==
[[Fil:Henry_Dunant_Heiden.jpg|thumb|right|Monument over Henry Dunant i Heiden.]]
Den norske sanitetsoffiseren [[Hans Daae (1865–1926)|Hans Daae]] var i 1898 i [[Heiden]] der han ble kjent med Dunant og de to ble gode venner. Dunant skal ha gjort et sterkt inntrykk på Daae som senere ivret for å tildele Dunant [[Nobels fredspris]].<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Slapgard, Bjarne | utgivelsesår = 1963 | tittel = Inter arma caritas: Røde Kors gjennom 100 år | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Rune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011606026 | side = }} </ref> I 1901 ble Dunant tildelt verdens første [[Nobels fredspris]] for sin rolle i grunnleggelsen av den Internasjonale Røde Kors Bevegelsen og Genèvekonvensjonene. Militærlegen Hans Daae som hadde mottatt et eksemplar av boken til Rudolf Müller, argumenterte sterkt for Dunants kandidatur.{{tr}} Sammen med professor Rudolf Müller i Stuttgart hadde Daae hovedæren for tildelingen til Dunant. Daae var tilhenger av [[Røde Kors]] blant annet på bakgrunn av erfaringene fra [[Den gresk-tyrkiske krig (1897)|den gresk-tyrkiske krig]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæter, Martin  | utgivelsesår = 1965 | tittel = Over alle grenser: Norges røde kors 100 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052201013 | side = }} </ref> Prisen ble tildelt Dunant i fellesskap med den franske [[Pasifisme|pasifisten]] [[Frédéric Passy|Frederic Passy]], grunnleggeren av Fredsligaen og aktiv sammen med Dunant i ''Alliansen for orden og sivilisasjon''. De offisielle gratulasjonene han mottok fra den internasjonale komitéen markerte endelig den etterlengtede gjenopprettelsen av Dunants rykte.

:''«Det er ingen annen mann som fortjener denne æren, for det var du, for førti år siden, som la grunnsteinen til den internasjonale organisasjonen for lindring av de skaddes lidelser på slagmarken. Uten deg ville Røde Kors, den suverent største humanitære prestasjon i det nittende århundre, sannsynligvis ikke eksistert.»''

Moynier og den internasjonale komitéeen som helhet var også nominert for denne prisen. Selv om Dunant hadde støtte i utvelgelsesprosessen var han fortsatt en kontroversiell kandidat. Noen argumenterte med at Røde Kors og Genèvekonvensjonen hadde gjort krig mer attraktiv og mulig ved å lindre lidelsene. Derfor skrev Rudolf Müller et brev til komiteen der han argumenterte for at prisen skulle deles mellom Dunant og Passy, som i en del av debatten var den beste kandidaten til å få tildelt prisen. Müller foreslo også at prisen ble garantert for Dunant, den burde bli gitt umiddelbart på grunn av Dunants dårlige helse og høye alder.

Ved å dele prisen mellom pasifisten Passy og humanisten Dunant satte Nobelkomitéen en standard for kriterier som fikk konsekvenser for tildelingen av prisen i fremtiden. En del av Nobels testamente hadde poengtert at prisen skulle gå til en person som hadde arbeidet for å minimere eller nedruste hærstyrker og direkte stå for fredskonferanser. Dette gjorde Passy til et naturlig valg for sitt fredsarbeid. På den annen side, den tydelige beæring for humanitær innsats ble i seg selv tatt som uttrykk for en bred tolkning av Nobels testamente. En annen del av testamentet pekte mot å tildele prisen til den personen som best hadde økt «brorskapet av mennesker», noe som på generelt grunnlag kunne se humanitært arbeide i direkte forbindelse til fredsarbeide. Mange mottakere av Nobels fredspris i de senere år kan kategoriseres i en av disse to kategorier på grunnlag av Nobelkomitéens avgjørelse i 1901.

Hans Daae lyktes i å plassere Dunants del av prispengene, {{formatnum:104000}} sveitsiske franc, i en norsk bank og forhindret dermed kreditorene fra å få tilgang på Dunants penger, skjønt Dunant selv aldri fikk brukt ett øre av pengene i løpet av sitt liv.{{tr}} Dunant brukte bare noe av prispengene og overlot resten til Daae for humanitært arbeid i Norge.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kåring, Reidar  | utgivelsesår = 1951 | tittel = Henri Dunant: skaperen av Røde kors | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708196 | side = }} </ref> En stor samling brev fra Dunant til Daae ble gitt til Norges Røde Kors.<ref name=":0" />