Redigerer
Hemsedal
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Nyere historie === [[Fil:Fausko skysstasjon - gammel - norway.jpg|thumb|Fausko skysstasjon på postkort fra ca. 1905]] Hemsedals moderne historie kan sies å starte i tiden like etter 1900, da [[Skogstad Hotell]] sto klart som det første [[hotell]]et i bygda i 1905. Forut for dette, i siste halvdel av 1800-tallet, var ferdelsåra gjennom bygda blitt utbygd, i det håp at den nye veien skulle bli [[stamvei]] til [[Vestlandet]]. Da [[Bergensbanen]] ble åpnet i 1909, ble imidlertid dette dramatisk endret. Hemsedal ble på nytt en sidedal, mens øvre Hallingdal tok over som den viktigste ferdselsåra. [[Fil:01081999. Skogshorn.jpg|thumb|Skogshorn]] [[Fil:Flommen i Hemsedal.jpg|thumb|Flom i Hemsedal i 1954. {{Byline|G. Halden og I. Larsen/[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]}}]] Etter 1915 begynte den første [[hytte]]byggingen i området. Utenbygdsfolk kjøpte opp halling[[stue]]r og flyttet dem til fjells, først til hyttetomter som var anskaffet ved [[Lykkja]], som ligger ved [[Storevatn]] og [[Tisleifjorden]] og nær [[Skogshorn]]. Den gang var det den friske fjelluften og [[jakt]] og [[fiske]] byfolk kom for å nyte, ikke [[vintersport]]. Etter [[andre verdenskrig]] dukket det opp nye overnattingssteder i dalen. [[Vangen Pensjonat]] på Tuv (1947) og [[Lykkjaheim Pensjonat]] (1953) var to av dem. [[Hemsedal Turisttrafikklag]], som ble stiftet i 1939, luftet alt i 1952 tanken om å bygge et [[skitrekk]] i bygda, men det skulle gå noen flere år før det skjedde. I 1959 åpnet ''Tottenheisen''. Det var et 350 meter langt skitrekk som ble satt opp av [[Fossheim Pensjonat]] i bakkene bak pensjonatet på Ulsåk. Skitrekket ble revet allerede i 1961. Tottenheisen kan godt sies å være begynnelsen på bygdas «gullalder». Noen få år senere startet planleggingen av det som etter hvert skulle føre til at Hemsedal fikk tilnavnet «Skandinavias alper». Frem mot 1980 var bygdas utvikling mot turisme kontrollert og forsiktig, men i de fem neste årene var veksten så betydelig at en rekke nye turistbedrifter ble etablert. Fra 1980 til i dag har turistnæringen bare blitt mer og mer betydningsfull for bygda, som nå (2011) har omkring 500 000 gjestedøgn fordelt på 6 500 utleiesenger i løpet av vinterhalvåret. Over halvparten av gjestene er utenlandske. I dag er Hemsedal også populært i sommerhalvåret, takket være gode fiskemuligheter, [[fjellvandring]], [[fjellklatring]], [[sykling]] og [[golf]]baner.blant annet
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon