Redigerer Helsepsykologi (avsnitt)

==Anvendelse og utøvende helsepsykologi==

===Arbeidshelse ===

Arbeidshelse er et relativt nytt, men vesentlig område innen helsepsykologien. Fagfeltet har egne [[doktorgrad]]er, [[tidsskrift]]er og [[profesjonell]]e organisasjoner. Dette området innen helsepsykologi beskjeftiger seg med å identifisere psykososiale karakteristikker ved arbeidsplasser, som fostrer helserelaterte problemer hos arbeidere. Disse problemene kan involvere fysisk helse (for eksempel hjerte- og karsykdommer.<ref>Bosma, H., Marmot, M. G., Hemingway, H., Nicholson, A. C., Brunner, E., & Stansfeld, S. A. (1997). Low job control and risk of coronary heart disease in Whitehall II (prospective cohort) study. British Medical Journal, 314, 558C565</ref>) eller [[mental]] helse (for eksempel [[depresjon (sykdom)|depresjon]]<ref>Tucker, J. S., Sinclair, R. R., & Thomas, J. L. (2005). The multilevel effects of occupational stressors on soldiers' well-being: Organizational attachment, and readiness. Journal of Occupational Health Psychology, 10, 276-299.</ref>). Eksempler på psykososiale karakteristikker ved arbeidsplasser som yrkesmessig helsepsykologi har undersøkt inkluderer avgjørelsesnivå hos arbeidere<ref>Karasek, R. A. (1979). Job demands, job decision latitude, and mental strain: Implications for job redesign. Administrative Science Quarterly, 24, 285-307.</ref> og støtte fra ledelsen.<ref>Moyle, P. (1998). Longitudinal influences of managerial support on employee well-being. Work & Stress, 12, 29-49</ref> Den yrkesmessige helsepsykologien er dessuten opptatt av iverksettelsen, og utviklingen, av intervensjoner som kan forhindre eller forbedre arbeidsrelaterte helseproblemer.<ref>Schmitt, L. (2007). OHP interventions: Wellness programs. Newsletter of the Society for Occupational Health Psychology, 1, 4-5.</ref> Andre forskningsområder som opptar fagfeltet er uhøflighet<ref>Cortina, L. M., Magley, V. J., Williams, J. H., & Langhout, R. D. (2001). Incivility in the workplace: Incidence and impact. Journal of Occupational Health Psychology, 6, 64-80.</ref> og vold på arbeidsplassen,<ref>Kelloway, E. K., Barling, J., & Hurrell, J. J. (Eds). Handbook of workplace violence. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.</ref> overføring mellom arbeidsplassen og hjemmet,<ref>Haines, V. Y. III, Marchand, A., & Harvey, S. (2006). Crossover of workplace aggression experiences in dual-earner couples. Journal of Occupational Health Psychology, 11, 305-314.</ref> arbeidsledighet,<ref>Feldt, T., Leskinen, E., & Kinnunen, U. (2005). Structural invariance and stability of sense of coherence: A longitudinal analysis of two groups with different employment experiences. Work & Stress, 19, 68-83.</ref> nedskjæringer,<ref>Moore, S., Grunberg, L., & Greenberg, E.. (2004). Repeated downsizing contact: The effects of similar and dissimilar layoff experiences on work and well-being outcomes. Journal of Occupational Health Psychology, 9, 247-257.</ref> sikkerhet på arbeidsplassen<ref>Kidd, P., Scharf, T., & Veazie, M. (1996) Linking stress and injury in the farming environment: A secondary analysis. Health Education Quarterly, 23, 224-237.</ref> og ulykkesforhindring.<ref>Williamson,  A. M., & Feyer, A.-M.(1995). Causes of accidents and the time of day. Work & Stress, 9, 158-164.</ref> To viktige yrkesmessige helsepsykologiske tidsskrifter er  [http://www.apa.org/journals/ocp Journal of occupational helath psychology] og  [https://web.archive.org/web/20090304141947/http://www.tandf.co.uk/journals/tf/02678373.html Work&Stress]. Organisasjoner som er tett knyttet til yrkesmessig helsepsykologi inkluderer  [https://archive.today/20121210125314/http://sohp.psy.uconn.edu/ the Society of Occupational Health Psychology]  og  [http://www.ea-ohp.org the European Academy of Occupational Health Psychology].

===Folkehelse===

Fremtredende mål for området er å undersøke potensielle årsaksforhold mellom psykososiale faktorer og helse på [[populasjon]]snivået. Området presenterer forskningsresultater for [[politiker]]e, helse- og omsorgssektoren og utdannelsesinstitusjoner med hensikt å promotere bedre offentlig helse. Fagfeltet allierer seg med andre offentlige helsedisipliner slik som [[epidemiologi]], [[kosthold]], [[genetikk]] og bio[[statistikk]].  

Dette er et område som undersøker samfunnsmessige faktorer som bidrar til helse og velbehag hos individer i samfunnet. Fagfeltet utvikler dessuten [[helseintervensjon|intervensjoner]] på et samfunnsmessig nivå, hvilke har som hensikt å motarbeide sykdom og promotere fysisk og mental helse.

===Forbedring av kommunikasjonen mellom behandler og pasient===

Helsepsykologer prøver å bedre den kommunikasjonsprosessen som foregår mellom behandler og pasient i medisinske konsultasjoner. Denne [[prosess]]en innehar flere problemer, bl.a. har pasienter ofte vansker med å forstå medisinske termer. Et hovedområde av forskning på dette temaet involverer ”lege-sentrerte” og ”pasient-sentrerte” konsultasjoner. Lege-sentrerte konsultasjoner er generelt direktive. Pasienten svarer på spørsmål og er ikke med på å ta avgjørelser vedrørende diagnose og behandling. Denne formen er ofte foretrukket av bl.a. eldre folk. Men mange pasienter misliker denne form for kommunikasjon, og får en følelse av underlegenhet. I økende grad foretrekker pasienter heller en konsultasjon som fokuserer på pasientens behov, altså såkalte pasient-sentrerte konsultasjoner. I denne formen for konsultasjon lytter legen til hva pasienten har å si og lar hen snakke ferdig før noen form for diagnostisering finner sted. Legen lar også pasienten ta del i prosessen vedrørende valg av behandling.

===Overholdelse av medisinske råd===

Det er ofte vanskelig å få pasienter til å innrette seg etter medisinske råd og retningslinjer, som f.eks. å følge en behandlingsplan. Mange tenderer å glemme å ta medisinene sine eller er hemmet av [[bivirkning]]ene av medisinene sine. Det er vanskelig å måle hvor trofaste pasienter er til sine medisinske behandlingsoppsett. Det finnes allikevel bevis på at folk som får skreddersydd behandlingsprogram til sine individuelle liv, er flinkere til å følge det medisinske oppsettet enn folk som ikke får en slik individuell oppfølging. Helsepsykologer har dermed her en viktig oppgave.

===Måter å måle overholdelse av medisinerings- og behandlingsplan===

Helsepsykologer har identifisert en rekke måter å måle hvor trofaste pasienter er til sine medisineringsoppsett. Eksempler på dette kan være:

- Telling av tabletter i medisinbeholderen. Denne formen for overvåkning kan dessverre bli tolket som overbeskyttende og som en mangel på tillit. 

- Bruke selv-rapporter. Det viser seg dessverre at mange pasienter glemmer å levere rapporten, og i tillegg lyver om hvor flinke de har vært til å følge sin medisinerings- og/eller behandlingsprogram. 

- Bruke ”Trackcap” beholdere til medisinene. Trackcap teller antall ganger beholderen blir åpnet. Det strider derimot med informert samtykke hvis pasientene ikke har blitt informert om telleren på forhånd.

Det finnes noe statistikk på hvor flinke folk er til å følge behandlingsprogrammer. Gjennomsnittlig ligger uoverholdelse på om lag 26 prosent. Selv når det gjelder kortvarig [[antibiotika]]behandling er det estimert at en tredjedel av pasientene ikke holder seg til planen. Når det gjelder programmer som skal endre folks livsstil, som for eksempel å slutte å røyke eller gå ned i vekt, er det estimert at hele 80 prosent ikke følger planen. I en studie av barn behandlet for øreinfeksjon ble det estimert at kun 5 prosent av foreldrene fulgte medisineringsprogrammet til punkt og prikke. Overholdelse er høyest hos pasienter med mer alvorlige sykdommer, som [[HIV]] og [[kreft]], og lavest hos pasienter med mindre livstruende lidelser, som for eksempel [[diabetes]] og [[Søvnløshet|insomnia]]. Hjertepasienter (som burde være sterkt motivert til å overholde planen sin, siden hjertelidelser er dødsårsak nr.1 i vestlige land) viser en overholdelsesrate på kun 66 til 75 prosent. Overholdelsesnivået generelt er faktisk så dårlig at forskere tror at fordelene ved mange medisiner ikke kan sees. 
Hvem er mest troende til å svikte et behandlingsprogram? Når spurt om denne uoverholdelsen svarer leger at den er forårsaket av en usamarbeidsvillig personlighet, uvitenhet, mangel på motivasjon og glemsomhet. Men den aller største årsaken til svikt av behandlingsplan er allikevel dårlig kommunikasjon mellom behandler og pasient. Det er viktig at pasienten forstår behandlingsplanen og selv bestemmer seg for å overholde den.

===Takle smerte===

Helsepsykologer prøver å finne behandlinger som reduserer eller eliminerer [[smerte]], så vel som å forstå smerteavvik som neuralgia og fantomsmerte. Det har vært vanskelig å måle og beskrive smerte, men heldigvis har utviklingen av McGill Pain Questionnaire gjort saken noe lettere. Behandlinger for smerte involverer analgesia, [[akupunktur]] (funnet av Berman å være effektivt for smertereduksjon for osteoarthritis i kneet), biofeedback, og [[kognitiv adferdsterapi|kognitiv atferdsterapi]].