Redigerer Hellas’ historie (avsnitt)

=== Perserkrigene og Peloponneskrigen===
:''Utdypende artikler: [[Perserkrigene]] og [[Peloponneskrigen]]''

To betydelige kriger formet den antikke greske verdenen. [[Perserkrigene]] (500&ndash;448 f.Kr.) er gjenfortalt i Herodots ''[[Herodots Historie|Historie]]''. [[Jonia|Joniske]] greske byer [[det joniske opprøret|gjorde opprør]] fra [[det persiske riket]] og ble støttet av noen av byene i hjemlandet og ble til slutt ledet av Athen. Kjente slag fra denne krigen inkluderer [[slaget ved Marathon|Marathon]], [[slaget ved Thermopylae|Thermopylae]], [[slaget ved Salamis|Salamis]] og [[slaget ved Plataiai|Plataiai]].

For å gjennomføre krigen og kunne beskytte Hellas fra ytterligere persiske angrep senere, grunnla Athen [[det athenske sjøforbundet]] i [[477 f.Kr.]] Innledningsvis skulle hver by i forbundet bidra med skip og soldater til en felles hær, men etterhvert tillot (og senere tvang) Athen mindre byer til å bidra med midler slik at de kunne forsyne deres skip. Utbrudd fra forbundet kunne straffes. Etter militære tiltak mot perserne ble skattekisten flyttet fra [[Delos]] til Athen og styrket ytterligere byens kontroll over forbundet. Det athenske sjøforbundet ble til slutt henvist til som det athenske imperiet.

Mens perserkrigene fremdeles pågikk, brøt det ut krig i 458 f.Kr. mellom sjøforbundet og [[det peloponnesiske forbund]] som bestod av [[Sparta]] og deres allierte. Etter noen kamper uten avgjørelse, signerte de to partene en fredsavtale i [[447 f.Kr.]]

Den freden skulle vare i tretti år, men i stedet holdt den bare til [[431 f.Kr.]] da [[Peloponneskrigen]] brøt ut. Våre hovedkilder til denne krigen er [[Thukydid]]s ''[[Historien om Peloponneskrigen]]'' og [[Xenofon]]s ''[[Hellenika (Xenofon)|Hellenika]]''.

Krigen begynte over en krangel mellom [[Korfu|Kérkyra]] og [[Epidamnos]]. Epidamnos var en så liten by at Thukydides måtte fortelle leserne om hvor den var. [[Korint]] intervenerte på Epidamnos' side. I frykt for at Korint skulle erobre den kerkyriske marinen, det var bare Athen som hadde større marine, intervenerte Athen. Athen forhindret Korint fra å gå i land ved Kérkyra i [[slaget ved Sybota]], la [[slaget ved Poteidaia|Poteidaia]] under beleiring og forbød all handel med Korints nærliggende allierte, [[Megara]], i [[det megariske dekret]].

Der var uenighet blant grekerne om hvem som forbrøt seg mot avtalen mellom sjøforbundet og peloponneserforbundet, siden Athen teknisk sett forsvarte en ny alliert. Korinterne ba Sparta om støtte. I frykt for Athens makt og siden de var vitne til Athens villighet til å bruke den mot megarerne (boikotten ville ha ruinert dem), erklærte Sparta at avtalen hadde blitt brutt og Peloponneskrigen begynte for fullt.

Den første fasen av krigen, kjent som den arkhidamiske krig etter den spartanske kong [[Arkhidamos II]], varte frem til [[421 f.Kr.]] da [[Nikiasfreden]] ble undertegnet. Den athenske generalen [[Perikles]] anbefalte at hans by skulle kjempe en defensiv krig, unngå slag mot overlegne landstyrker ledet av Sparta og importere alt de trengte ved å opprettholde sin mektige marine. Athen kunne sulte ut Sparta siden deres borgere var redde for å være for lenge ute av sin by for lenge av frykt for at [[helotene]] skulle gjøre opprør. Denne strategien krevde at Athen måtte kunne motstå regulære [[beleiring]]er, og i [[430 f.Kr.]] ble byen rammet av [[pesten i Athen|pest]] som drepte rundt en fjerdedel av folket, inkludert Perikles. Da Perikles var borte, fikk mindre konservative elementer makt i byen og Athen gikk på offensiven. De erobret 300&ndash;400 spartanske [[hoplitt]]er i [[slaget ved Pylos]]. Dette representerte en betydelig del av de spartanske kampstyrkene som de hadde avgjort at de ikke kunne tåle å miste. Imens led Athen ydmykende nederlag i slagene ved [[slaget ved Delion|Delion]] og [[slaget ved Amfipolis|Amfipolis]]. Nikiasfreden endte med at Sparta fikk tilbake sine gisler og Athen fikk tilbake byen [[Amfipolis]].

De som signerte Nikiasfreden i 421 f.Kr. sverget på å opprettholde den i femti år. Den andre fasen av Peloponneskrigen begynte i [[415 f.Kr.]] da Athen satte i gang [[Sicilianske ekspedisjon|Siciliaekspedisjonen]] for å støtte sin allierte [[Segesta]] som var angrepet av [[Siracusa]] og for å erobre [[Sicilia]]. Innledningsvis ville ikke Sparta hjelpe sin alliert, men [[Alkibiades]], den athenske generalen som hadde fremmet den sicilianske ekspedisjonen, hoppet av til spartanerne da han ble anklaget for svært urenslige handlinger og overbeviste dem om at de ikke kunne tillate Athen å underlegge seg Siracusa. Felttoget endte i katastrofe for athenerne.

Athens joniske områder gjorde opprør med Spartas støtte slik Alkibiades anbefalte. I [[411 f.Kr.]] gav et [[oligarki]]sk opprør i Athen en mulighet for fred, men den athenske marinen forble trofast mot demokratiet, nektet å akseptere endringen og fortsatte å kjempe i Athens navn. Marinen kalte tilbake Alkibiades som hadde blitt tvunget til å oppgi den spartanske sak etter angivelig å ha forført konen til den spartanske kongen [[Agis II]]. Alkibiades fikk kommandoen over marinen. Oligarkiet i Athen kollapset og Alkibiades satte i gang med å gjenerobre det som hadde gått tapt.

Alkibiades ble erstattet i [[407 f.Kr.]] etter et mindre marinenederlag i [[slaget ved Notion]]. Den spartanske general [[Lysander]]  vant seier etter seier etter at han befestet sin bys marinemakt. Etter [[slaget ved Arginusai]] som Athen vant, men der se ble forhindret fra å redde sine sjømenn på grunn av dårlig vær, henrettet eller sendte Athen i eksil åtte av sine øverste marinekommandanter. Lysander fulgte opp med et knusende slag i [[slaget ved Aegospotami]] i [[405 f.Kr.]] som nesten tilintetgjorde den athenske flåten. Athen overgav seg ett år senere og gjorde slutt på Peloponneskrigen.

Krigen etterlot seg store ødeleggelser. Misnøye med det spartanske hegemoniet som fulgte, inkludert det faktum at [[Jonia]] og [[Kypros]] ble avstått til [[det persiske riket]] på slutten av [[Korintkrigen]] (395&ndash;387 f.Kr.), oppmuntret [[Theben, Hellas|Theben]] til å angripe. Deres general [[Epaminondas]] knuste Sparta i [[slaget ved Leuktra]] i [[371 f.Kr.]] og innledet en periode der Theben dominerte Hellas. I [[346 f.Kr.]] ba Theben [[Filip II av Makedonia]] om hjelp etter at de ikke var i stand til å forsvare seg etter ti år med krig. [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] erobret raskt de utmattede byene i Hellas. Den grunnleggende enheten i politikken fra dette tidspunktet av, var [[imperium]], og den hellenistiske perioden hadde begynt.