Redigerer Helgøya (Ringsaker) (avsnitt)

=== Kampene om Helgøya ===
En urolig periode med kriger og maktkamp på flere århundrer startet etter Halvdan Svartes død på Mjøsaregionen. Blant annet ble det etablert en ordning med et signalsystem med [[varde]]r, som ikke bare var oppført langs kysten og ferdselsvegene opp i landet, men også på Liåsen på Nes og Eiksberget på Helgøya. Begge de to vardene var i beredskap helt fram til [[1780]].

[[Harald Hårfagre]] erobret Hedmark etter en mordbrann i Ringsaker, men etter hans død gikk kontrollen til småkongene som innbyrdes slåss seg imellom det neste århundret. De norske kongene begynte en konsolidering av sin makt over Opplandene, som i årene mellom [[1015]] og [[1230]] ble tilholdssted for opposisjonen mot den norske kongemakten. Under de norske borgerkrigene ble Mjøsa meget viktig for de stridende partene, som straks merket seg Helgøyas strategiske rolle som base for en flåtestyrke på vannet.

En natt på høsten 1202 kom bøndene på Helgøya og området rundt  seg ubemerket til Helgøya og nærmet seg gården (trolig Hovinsholmen). De væpnede bøndene støttet av flere overløpere fra [[baglerne]] stormet inn på gården og satte fyr på bygningene etter at de hadde drept vaktmennene. Baglerkonge [[Inge Magnusson]] og de fleste av hans menn ble massakrert av overmakten. Bøndene hadde med dette avsluttet ''den første baglerkrigen''. Men bare tre år senere vendte baglerne tilbake med sitt nye kongsemne, [[Erling Steinvegg]], og slo seg ned på Helgøya til stor misnøye for den lokale befolkningen. Først med baglerkongens død i [[1207]] vendte mer fredelige tider tilbake for beboerne på øya.

[[Ribbungopprøret]] ble en hard tid, etter seieren på [[Stange]] mot hedmarkingene som ble overrasket av et samlet angrep fra ribbungene vinteren i [[1225]]. Den strategiske viktige Helgøya ble underlagt deres militære kontroll i to år. [[Sigurd Ribbung]] tok øya i bruk som base for sine styrker, og kunne ved behov bruke den som tilholdssted og som et siste tilfluktssted før en strategisk retrett.

I september 1225 kom [[Skule Bårdsson|Skule jarl]] med en stor hær nedover Gudbrandsdalen. En fortropp som rodde mot Hamar kom så overraskende på Sigurd at han bare så vidt kom seg ut på sitt skip rett fra et bad i byen. På Helgøya hadde han plassert sitt hærfolk sammen med krigsflåten på Mjøsa. Sigurd Ribbung som startet forhandlinger med jarlen og deretter kong [[Håkon Håkonsson]], hadde i hemmelighet planlagt en retrett nordover på innsjøen til Ringsaker og opp i landet til [[Toten]]. Jarlen oppdaget dette for sent og valgte å vende hjemover til [[Nidaros]] med hæren. Men retretten fra Helgøya reddet krigsflåten som ble skjult i elveos og fjorder. Med de gjenværende skipene gjenvant ribbungene sitt herredømme over innsjøen. Kongen seilte sommeren [[1226]] med opptil femti skip opp til Mjøsa der han støtte på hele ribbungflåten. Istedenfor et sjøslag rømte ribbungene uten mye motstand.

Ribbungene kom tilbake med skip fra [[Vänern]] som de hadde dratt over [[Eidskog]], og overrasket sysselmennene Guttorm Fjonk og Arne på Hol ved holmen nedenfor Hovinsholm der de bevoktet de mange skipene kongen hadde latt være igjen på Mjøsa. Overfallet som enten var på Hol i Nes eller på Hovinsholmen i Helgøya, ble blodig. Hele vaktstyrken som utgjorde en [[sveit]] ble utryddet. Det var siste gang ribbungene tok øya i besittelse. Ett år senere hadde opprøret gått i oppløsning, og kongen la Opplandene inn under seg.